JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Strømstøtten må forbedres, men ikke så mye at vi alle straffes med et rentesjokk»

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Brian Cliff Olguin

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Strømprisen i Sør-Norge er fortsatt skyhøy. Kravene om en forsterket og forbedret strømstøtte øker i styrke og bredde.  

kjell.werner@anb.no

De to største industriforbundene i LO ber om bedre tiltak allerede i høst. Kravet er at husholdningene må få en rausere strømstøtte og at det i tillegg lages en støtteordning for bedrifter. Flere Ap- og Sp-ordførere legger tilsvarende press på regjeringen.

I dag betaler staten 80 prosent av toppen på husholdningenes strømregning.

Denne støtten slår inn når strømprisen i snitt er 70 øre pr kilowattime. Fra 1. oktober dekker staten 90 prosent. Men selv dette er ikke godt nok for lederen i LO-forbundet IndustriEnergi, Frode Alfheim. Han krever at staten dekker 100 prosent av strømregningen som overstiger den magiske grensen på 70 øre.

«Regjeringen må levere på dette senest i forbindelse med statsbudsjettet», sier Alfheim til FriFagbevegelse. Neste års statsbudsjett legges fram første uka i oktober. Alfheim er også klar på at bedrifter må få hjelp til å betale rekordhøye strømregninger.

Sjefen for NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ble dessverre ikke bønnhørt da han allerede i januar gikk ut med et krav om at små- og mellomstore bedrifter må få strømstøtte. I dag er mange bedrifter i «deep shit», hevder Lier-Hansen.

Det er ikke enkelt å finne en god og treffsikker ordning som reduserer bedrifters strømkostnader.

EUs konkurranseregler tillater imidlertid at det kan gis såkalt bagatellmessig støtte på inntil to millioner kroner over tre år. Dette gir åpning for å innføre en relativt ubyråkratisk ordning som kan hjelpe små og mellomstore bedrifter. Ingen perfekt ordning, men mye bedre enn ikke noe. Det beste må ikke bli det godes verste fiende.

Når det nå ser ut til at energikrisen blir mer langvarig enn først forutsatt, bør regjeringen stille mer opp.

Den gjeldende ordningen med strømstøtte bør forbedres, og svaret bør kunne offentliggjøres allerede om en måneds tid. I slutten av august samles nemlig regjeringen for å legge på plass de store brikkene i 2023-budsjettet.

Men strømstøtten må ikke bli så omfattende at vi alle straffes med et rentesjokk.

Samtidig det er grunn til å advare mot en ordning der staten dekker 100 prosent av toppen på strømregningene. Da mister husholdningen insitamentet til å spare på strømmen i det øyeblikket prisen passerer den magiske grensen på 70 øre.

En bedre løsning vil være å flytte grense ned til for eksempel 65 øre, kombinert med å gi 90 prosent støtte.

Det vil hjelpe flere, treffe bedre sosialt og samtidig være mer miljøvennlig. 100 prosent dekning fører fort til mer knapphet på strøm, og dermed en enda dyrere strøm. Det er ingen tjent med.

Mye delt: Kraftkrisen er Støres store test som statsminister, mener tidligere LO-leder

Warning
Annonse
Annonse