Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Hun har dermed overraskende gode muligheter til å bli gjenvalgt som statsminister etter riksdagsvalget i september. På meningsmålingene har Andersson & co solid ryggdekning, hvis vi regner med Centerpartiet som støtteparti. Partiene som er igjen på borgerlig side har ikke lenger flertall.

I fjor høst var det ikke mange som trodde at Socialdemokraterna skulle klare å «reise kjerringa». Men det var nettopp en kvinnelig statsminister og partileder som skulle til. I fjor sommer varslet daværende statsminister Stefan Löfven sin avgang. 4. november ble Magdalena Andersson valgt som partileder, og 30. november tok hun over som statsminister.

Pilene pekte deretter raskt oppover på meningsmålingene for «Sossarna». Anderssons parti kan nå notere 30 prosent, en framgang på 1,6 prosentpoeng siden riksdagsvalget i 2018. Samtidig har Vänsterpartiet (SVs søsterparti) styrket seg og ligger tett opptil ti-tallet. Miljöpartiet, som har vært en del av Stefan Löfvens regjering siden 2014, ligger derimot an til å falle ut av Riksdagen.

Miljöpartiet valgte å tre ut av regjeringen rett før jul i fjor. Håpet var nok at en slik fristilling skulle bidra til å styrke partiet, men det har så langt ikke vist seg å være noen vellykket strategi. Miljöpartiet har nemlig de to siste månedene ligget klart under den magiske sperregrensen på fire prosent.

På borgerlig side har både høyrepartiet Moderaterna og innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) styrket seg. Moderaterna har 21,5 prosent på snittet av de siste meningsmålingene. SD har 19 prosent. Kristdemokraterna har derimot tapt terreng, og Liberalerna ligger klart under sperregrensen. SD er nå tilnærmet stuerent på borgerlig side i politikken. Det skal bli spennende å se om de borgerlige partiene klarer å bygge opp en ny allianse som inkluderer SD.

På den annen side er det nettopp aversjonen mot å slippe SD inn i den politiske varmen som var årsaken til at Centern forlot den borgerlige alliansen og nå indirekte er støtteparti til Magdalena Anderssons sosialdemokratiske regjering. Det var for øvrig det samme ønsket om å isolere SD politisk som førte til at Stefan Löfven kunne danne regjering etter valget i 2014.

SD-leder Jimmie Åkesson vurderer seriøst om strategien bør være å be om plass i en eventuell borgerlig regjering, eller om det vil være smartere bare å være samarbeidsparti i Riksdagen. Han vil se på erfaringene med tilsvarende strategivalg i andre land. Fremskrittspartiets historie vil nok interessere ham spesielt.

Og apropos Norge: Mange vil nok spørre seg hvorfor de norske regjeringspartiene har falt på målingene siden stortingsvalget i fjor høst mens Socialdemokraterna i Sverige har styrket seg. Magdalena Andersson har nemlig slitt med de samme utfordringene som Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har måttet bale med.

Korona og høye strømpriser har jo vært fremst på dagsordenen på begge sider av Kjølen. Forskjellen må være at velgernes forventninger til Støre-regjeringen har vært ekstra høye. I Sverige lå nok lista blant den jevne svenske litt lavere. Dermed kunne det bare gå oppover for Andersson når hun etter hvert fikk vist seg fram.

Svenske husholdninger får inntil 6.000 kroner i strømstøtte for vintermånedene. Dette har tydeligvis vært nok til å roe Medel-Svensson. Strømsjokket har ikke ført til de samme høylytte protestene blant Søta Bror som i Norge. Det bør også nevnes at koronadødsfallene i Sverige er ti ganger så høye som de norske, men den svenske regjeringen har likevel ikke fått smekk av velgerne.

Det synes åpenbart at Magdalena Andersson har lyktes ved å legge seg på en litt tøffere linje enn forgjengeren Stefan Löfven. Som tidligere finansminister har Andersson også bygd seg opp tillit. Hun har blitt en «ordentlig» politiker som inngir trygghet. Samtidig har Socialdemokraterna fått mulighet til å blankpusse egen politikk, meislet fram av et samlet parti.

Dette står litt i kontrast til den borgerlige politikken som Löfven i stor grad ble tvunget til å føre. Sosialdemokratisk velferdspolitikk og kamp mot privatskoler er to saker som Anderssons regjering har klart å profilere.

Energipolitikk er som i Norge en varm sak også i Sverige. Men det er en viktig forskjell. Moderaternas Ulf Kristersson løfter fram atomkraft som løsningen på nesten alle problemer. Han mener blant annet at nye atomreaktorer skal løse klimautfordringene og gi Sverige lavere strømpriser. Men dette er ikke gjort over natten. Finnene brukte for eksempel 16 år på å bygge det nye store atomkraftverket som startet opp produksjonen før jul.

Magdalena Andersson leder en mindretallsregjering som presses fra begge kanter i Riksdagen. Slik sett er hun i samme situasjon som den norske regjeringen. Støre-regjeringen har imidlertid et relativt klart parlamentarisk grunnlag siden det er enighet om at SV er dømt til å være budsjettpartner. Magdalena Andersson har det vanskeligere, for Vänsterpartiet og Centerpartiet er som hund og katt i politikken.

Det er en stor utfordring for Andersson at Centern fortsatt står for en klar borgerlig politikk. Etter en eventuell valgseier i september må hun klare å bygge bro Centern og Vänstern for å lykkes. Stefan Löfven forsøkte forgjeves i sju år.

Men først må trekløveret, bestående av Sossarna, Vänstern og Centern, vinne valget. I tillegg kan vi heller ikke se bort fra at Miljöpartiet vil klare å komme over sperregrensen igjen. Utsiktene er for Magdalena Andersson er altså gode, men sju måneder er langt tid i politikken. Mye kan endre seg fram til valgdagen.