Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er større aksept nå enn tidligere for å være hjemme selv når man er frisk nok til å jobbe. Dette går fram av svarene Norsk Monitor har fått når de spør nordmenn flest.

På oppdrag fra NHO har Norsk Monitor undersøkt våre holdninger til sykefravær. Mens det nå fra flere hold foreslås å stramme inn på sykelønnsordningen, er det stadig flere som ønsker å gå motsatt vei – altså gjøre en god ordning enda bedre.

43 prosent svarer at de godtar, også under tvil, sykefravær når man er frisk nok til å jobbe. For ti år siden var det bare 29 prosent som svarte det samme.

Det er spesielt interessant å merke seg at her er det de yngste blant oss som vil strekke strikken mye lengre. De vil i realiteten ha en enda rausere ordning enn dagens.

Her snakker vi om pleie av familiemedlemmer, være hjemme når kvoten for sykt barn er brukt opp, stress på jobben, dårlig arbeidsmiljø, samlivsbrudd og sorg etter dødsfall. Dette er grunner som i utgangspunktet ikke kvalifiserer for sykefravær, enkelt sagt ikke er gyldig grunn.

Dette dreier seg riktignok om folks holdninger. Vi vet ikke hva som er den konkrete handlingen.

«Hvis flere synes det er greit å være hjemme når man egentlig kan gå på jobb, og gjør det, er det dårlig nytt for en tillitsbasert ordning», sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Aftenposten.

Dørum har absolutt et poeng. Våre velferdsordninger hviler på at de ikke misbrukes eller blir uthult. Men jeg mener uansett at det er gode grunner til å forsvare ordningen som sikrer full lønn under sykdom med nebb og klør. Kutt i sykelønna vil ramme sosialt skjevt og være et velferdsmessig tilbakeslag.

Full lønn under sykdom ble en rettighet i 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen.

På den annen side er det en utfordring at sykefraværet har steget mye de siste årene. Sykefraværet steg naturlig nok under pandemien. Men det er en gåte at Norge, til forskjell fra andre land, ikke er tilbake på nivået før pandemien.

Nav melder om at sykefraværet var på 7,1 prosent i andre kvartal i år. I første kvartal var tallet 6,4 prosent. Det var i aldersgruppen 25 til 39 år at sykefraværet økte mest, og psykiske lidelser var en tredel av diagnosene her.

Sykefraværet koster staten rundt 60 milliarder kroner og over 30 milliarder for bedriftene. Bedriftene betaler sykelønna de 16 første dagene. Da tar staten over regningen i inntil ett år. Dette er en dyr ordning, men det er prisen verdt.

Samtidig må alle kluter settes til for å finne tiltak som kan redusere sykefraværet, uten å fjerne ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

Det er det lange sykefraværet som for alle parter er den store utfordringen. Da er det en svakhet at sykefraværet er «gratis» for bedriftene etter 16 dager.

Derfor er det positivt at NHO og omsider LO nå er enige om å se på hvordan ordningen kan justeres slik at bedriftene får et økonomisk insitament til å hanke sykemeldte tilbake. Forskning viser også at legens rolle som portvokter er for svak.

Men tilbake til starten i denne kommentaren: Det er et tankekors at stadig flere har endret holdning og nå er villig til å godta at enda flere diagnoser skal gi grunnlag for sykemelding. Det er spesielt urovekkende at de yngste arbeidstakerne her går lengst. Mye skal tydeligvis ha mer.

Men hvor går grensen for å godta sykefravær?

Vi bør velge hvilke kamper det er lurt å ta. De unge kan fort gjøre seg selv en bjørnetjeneste dersom de velger å strekke strikken for langt. Nå er det viktigst å slå ring om ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

Rødt reagerer: – Det er legen som vet om du er syk, ikke arbeidsgiveren