Kommentar:
«Ta hele landet i bruk»
Norsk landbrukspolitikk bidrar til bosetting over hele landet.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
Norges befolkning vokser, men det er ikke vekst over alt.
kjell.werner@anb.no
Dette er beskjeden fra Statistisk sentralbyrå. Byene og områdene rundt vil få en sterk befolkningsvekst fram mot 2050, men mange distriktskommuner vil måtte være forberedt på nedgang i folketallet. Trenden er at mange unge flytter fra distriktene og til mer bynære strøk. Økt forventet levealder vil sammen med stor fraflytting av unge personer bidra til en sterk aldring i distriktene. Eldrebølgen treffer hele landet, men altså kraftigst på landsbygda.
60 prosent av kommunene vil vokse i folketall, og den største veksten vil ifølge SSB skje i de store byene. Oslo vil runde 800.000 innbyggere innen 2050. På den annen side blir det færre innbyggere i 140 kommuner. Dette vil være tilfellet i typiske innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa, nord i Trøndelag og i Nord-Norge. Det store Viken-fylket på Østlandet vil få 18 prosent flere innbyggere, mens Nordland vil krympe med 1,6 prosent.
Det er ikke noe nytt fenomen at typiske distriktskommuner gradvis blir avfolket. Dette har vært en utvikling som har pågått i over hundre år. Men situasjonen kunne ha vært mye verre dersom det ikke hadde vært for at politikerne i flere tiår har drevet en aktiv distriktspolitikk. Det er bare å se til Sverige, så skjønner vi hva som kunne ha vært alternativet. Den svenske landsbygda er nesten avfolket. Den norske landbrukspolitikken, med store statlige overføringer, har bidratt til at hele landet tas i bruk. Det samme gjelder for den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften.
Et godt samferdselstilbud med blant annet gode veier er en forutsetning for å ta hele landet i bruk, både for det offentlige og private bedrifter. Paradokset er imidlertid at god samferdsel også kan virke sentraliserende. Det skjer eksempelvis ved at barna lettere kan besøke foreldrene som blir igjen i hjemkommunen når de unge søker seg til urbane strøk for både å studere og senere få seg jobb der. Mange kommuner er for små, og fagmiljøene der er derfor ofte ikke sterke nok til å være attraktive arbeidsplasser.
Distriktspolitikken kan bli enda bedre og mer treffsikker. Det bør bli et sentralt tema i neste års valgkamp. Staten må sørge for enda flere attraktive arbeidsplasser og studiemiljøer rundt om i landet. Politireformen har virket motsatt, altså sentraliserende. Regjeringen har også gjort det dyrere å pendle. Da blir alternativet at enda flere flytter inn til storbyene, slik at presset på disse øker.
Avisen Dagens Næringsliv mener at planlagt nedbygging i distriktene vil være bedre enn forvitring. Det blir en altfor passiv tilnærming. Vi kan ikke gi opp. By og land må fortsatt gå hand i hand.


Nå: 0 stillingsannonser