3. august setter Stein Lier-Hansen og Jørn Eggum seg igjen ned på hver side av forhandlingsbordet. Da gjør Norsk Indiustri og Fellesforbundet et nytt forsøk på å finne løsning på årets lønnsoppgjør.
Håvard Sæbø
Kommentar:
«Tid for et nytt solidarisk lønnsoppgjør»
Litt mer enn ingenting. Det bør bli resultatet i årets lønnsoppgjør.
kjell.werner@anb.no
Korona-pandemien har snudd opp ned på det meste. Lønnsoppgjøret er intet unntak. Etter noen få dagers forhandlinger i midten av mars ble partene enige om å utsette hele greia. Det økonomiske bildet for bedriftene ble brått svært så dystert, og usikkerheten var stor. Derfor var det fornuftig å sette lønnsoppgjøret på vent. Siden den gang har veldig mange mistet jobben og enda flere er fortsatt permitterte. Norge har samtidig fått relativt god kontroll på korona-smitten, og samfunnet åpnes gradvis opp.
Slik er bakteppet når toppene i Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri 3. august setter seg sammen igjen for å forhandle fram et lønnsoppgjør for 2020. Beskjeden fra NHO er riktignok at arbeidsgiverne ikke har noe å gi. Situasjonen i næringslivet er fortsatt kritisk. Over halvparten av bedriftene har opplevd sviktende omsetning. De røde lampene blinker. Derfor svarer NHO i utgangspunktet med null, null og atter null.
På den annen side krever Fellesforbundet, med LO-familien i ryggen, økt kjøpekraft for sine medlemmer. Kravet er ikke tallfestet og dermed identisk med kravet som ble framsatt før korona-pandemien for alvor slo inn i Norge og verden ellers. Men avstanden mellom LO og NHO er ikke så stor som man tilsynelatende skulle tro.
Årsaken ligger i det faktum at fjorårets lønnsoppgjør var så godt at det gir et såkalt overheng inn i årets lønn på 1,2 prosent. Samtidig forteller de siste anslagene fra Statistisk sentralbyrå at prisstigningen bare blir på 1,2 prosent. Dermed skal det bare et beskjedent tillegg til før årets oppgjør gir økt kjøpekraft – altså mer å rutte med for den jevne arbeidstaker.
Det hører med til historien at Fellesforbundet også har krav som ikke er rene lønnskrav. Det dreier seg blant annet om bedre betingelser for etter- og videreutdanning. Her bør regjeringen bidra for å hjelpe næringslivet til nødvendig omstilling. Fellesforbundet vil også ha bedriftene til å forskuttere utbetaling av sykepenger slik at sykemeldte slipper å vente på Nav. Dette handler om rettferdighet, for det er allerede mange bedrifter som forskutterer sykepenger.
Før korona-krisen traff oss lå det an til et rimelig godt lønnsoppgjør. Fellesforbundets Jørn Eggum sa offentlig at lønnsveksten burde bli nærmere fire enn tre prosent. Norsk Industris Stein Lier-Hansen svarte med at han ville se to-tallet. Med en da forventet prisstigning på 1,5 prosent lå det an til en god reallønnsøkning. Men det var da, og ikke nå. Vi må være forberedt på smalhans i lang tid. Da gjelder det å fordele smulene rettferdig.
Bråbremsingen av norsk økonomi savner sidestykke i moderne tid. Norge er inne i en lavkonjunktur som vil vare i flere år. Den rekordhøye arbeidsledigheten vil naturlig nok sette preg på årets lønnsoppgjør. Fellesforbundets forhandlere vil ikke bidra til å sende enda flere av medlemmene ut i arbeidsledighet. Nå handler det om å berge og trygge arbeidsplasser. På den annen side er det bedrifter som går godt. Her er det ikke mer enn rett og rimelig at de ansatte får sin del av kaka gjennom lokale tillegg.
Samtidig er det forventninger om lønnstillegg i offentlig sektor. Dette må ikke ende i urealistiske krav som setter det indre samholdet i fagbevegelsen på prøve. Industriens tåleevne må fortsatt være rettesnoren. De øvrige oppgjørene i privat så vel som i offentlig sektor må innrette seg solidarisk etter den økonomiske rammen som fastsettes i frontfaget. Det er viktigere enn på lenge. Alternativet er at vi får en lønnsspiral som svekker industriens konkurranseevne i forhold til andre land. Fagbevegelsens styrke er at samhold gjør sterk.
Norsk fagbevegelse har vist evne til å ta ansvar i nedgangstider. Det så vi under finanskrisen i 2008 og etter det dramatiske oljeprisfallet for seks år siden. Men nå er situasjonen så alvorlig at det er mer dekkende å se tilbake til den store arbeidsledigheten tidlig på 1990-tallet. Den gang sørget grepene i solidaritetsalternativet for at Norge kom økonomisk på fote.
Vi fikk da et solidarisk samarbeid der moderate lønnstillegg, sysselsettingsskapende tiltak og opplæring i arbeidslivet løftet Norge. Fagbevegelsen, arbeidsgiverne og regjeringen dro kort og godt i samme retning. Mye av æren for at solidaritetsalternativet ble så vellykket må tilskrives daværende LO-leder Yngve Hågensen.
Årets lønnsoppgjør bør lede til et nytt solidaritetsalternativ myntet på dagens utfordringer. Fagbevegelsen må vise moderasjon. Det samme må gjelde eierne og toppsjefene. På den annen side må arbeidsgiverne gi litt ved dørene. Samtidig må regjeringen kjenne sin besøkelsestid. Det vil være kollektiv fornuft på sitt beste å utnytte trepartssamarbeidet i den norske modellen på denne måten.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø