Amund Losen Moholdt

La oss få det ut av veien med en gang. Jeg stemmer på Arbeiderpartiet, og håper på et så sterkt Ap som mulig de neste fire årene. Først og fremst fordi jeg tror på sosialdemokratiet, og fordi jeg mener arbeiderbevegelsen trenger et sterkt folkeparti til å representere oss.

Likevel vil jeg si det ledelsen i SV er forsiktige med å si; dersom du vurderer å stemme på Rødt, fins det gode grunner for at du bør stemme på SV isteden.

For noen blir ikke Ap radikalt nok til å bli deres parti. Det har jeg full forståelse for. Til dem vil jeg fremsnakke SV av disse viktige grunnene.

Svar på dette innlegget: «Tre gode grunner til å stemme Rødt», skriver tidligere Ap-velger

1: Rødt ønsker ikke å sitte i regjering med resten av venstresiden.

Vi ønsker alle en ny regjering til høsten. Men det stopper ikke med å få skiftet ut den høyreregjeringen som sitter. Vi trenger et sterkt grunnlag til neste regjering som skal styre på et venstresidegrunnlag. Rødt har vært veldig tydelig på at de ikke kommer til å delta i en regjering med resten av venstresiden. De ønsker ikke å være med å ta ansvar for den politikken som skal føres de neste årene.

Hvorfor, er lett å forstå. Med makt må man også inngå kompromisser. Ingen partier vil få 100 prosent gjennomslag for sitt valgprogram. Rødt ønsker å være i en opposisjonsrolle til en venstresideregjering. Fordi livsgrunnlaget til Rødt er å alltid være i opposisjon mot de andre partiene på venstresiden.

Vi andre derimot, som ikke lever av Rødts medlemstall, økonomiske bidrag og oppslutning, vi er interessert i et politisk skifte i Norge. Gir du heller din stemme til SV, tyder alt på at den stemmen vil komme godt med i dragkampene hos neste regjering. Alt tyder på at neste regjering blir en flertallsregjering med Ap, SV og Sp. Sakene kommer i stor grad til å bli avgjort rundt Kongens bord. Heller en ekstra SV-er i regjering, enn en Rødt-representant som skal holde flammende innlegg fra Stortingets talerstol.

2: Rødt blander seg for mye inn i hva fagbevegelsen skal og ikke skal gjøre.

Rødt har i sitt arbeidsprogram vedtatt at de skal «delta i arbeidet […] med å organisere sterke klubber og fagforeninger», at de «avviser ideen om LO som serviceorganisasjon, der stadig mer makt overføres til forbundenes administrasjon», og at Rødt skal «arbeide for å styrke LOs lokale avdelinger». I tillegg går de inn for å avvise den solidariske lønnspolitikken, og at frontfagsmodellen ikke skal være til hinder for å kjempe fram bedre oppgjør for andre grupper.

Blant det mest spesielle er at Rødt skal «støtte fagforeninger og forbund som utfordrer fredsplikten i Hovedavtalen».

Uansett hva man mener om sakene, er det ekstremt spesielt at et parti som ber om støtte fra fagbevegelsen, skal støtte opp under brudd på fagbevegelsens egne avtaler.

Alle disse eksemplene taler om en autoritær kultur, der Rødt ikke skal lytte til LO, men der LO skal lytte til Rødt. Fagbevegelsen skal være fri og uavhengig. Dette forstår de andre partiene på venstresiden. Gi heller din stemme til de som forstår dette.

3: Rødt har en autoritær partihistorie.

Eksemplene over har ikke oppstått i et vakuum. Rødts partihistorie er en historie om romantisering av ekstremt autoritære land og bevegelser. Rødts forløper, Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene (AKP (ml)), ble stiftet av en gjeng unge studenter i 1973. Samme år dannet AKP (ml) Rød Valgallianse (RV), for å stille til valg. I 2007 ble så AKP (ml) og RV slått sammen til partiet Rødt. Samtidig som Arbeiderpartiet bygde opp velferdsstaten i Norge, fikk på plass en ny arbeidsmiljølov, likestillingslov og abortlov i Norge, reiste ledelsen i AKP (ml) for å besøke Mao i Kina, Pol Pot i Kambodsja og Enver Hoxha i Albania. Blant verdens mest autoritære diktatorer den gang.

Rødt har i dag tatt avstand fra en del av fortiden sin. Men det er verdt å minne om. Disse eksemplene mener jeg taler for at Rødt er et problematisk parti på venstresiden. Dels på grunn av det partiet har stått for, og dels på grunn av det partiet fortsetter å stå for.

Rødt i dag har mange flinke politikere og bra folk, men jeg vil slå et slag for heller å bruke stemmen sin på et sterkt SV i neste regjering, for de som ønsker å stemme radikalt.