Kommentar
«Vestlige sanksjoner mot Russland er viktig for å få slutt på krigen i Ukraina»
Både Norge og verdens matvaretilgang ha alt å tape på at trålerunntaket fjernes, mens det knapt vil påvirke krigen i Ukraina, skriver Stein Sneve. (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
Derfor er det forståelig at det reageres på at Norge har gjort et unntak for leveranser fra russiske trålere.
Venstre vil nå via Stortingets kontrollkomité få regjeringen til å svare på hva som var grunnlaget for unntaket.
Regjeringen bør gi et grundig svar på det, men det betyr ikke at de som vil fjerne unntaket har rett.
Det finnes nemlig gode grunner for det, og Norge er slett ikke alene om å ha gjort slike unntak. For å sette det i perspektiv; via sitt unntak importerer Norge fisk for ca. 300 millioner kroner, via sine unntak importere EU fisk for 1.200 millioner og gass for 25.000 millioner.
Det er lett å forstå indignasjonen over at oligarker som støtter krigen i Ukraina fortsatt kan tjene penger på eksport til Norge. Men som tallene over viser, disse inntektene er bare en ørliten del av de store summene som fremdeles strømmer inn i den russiske statskassen fra Vest. Derfor vil det å nekte russiske trålere adgang til norske havner knapt ha noen innvirkning, verken på Russland evne, eller vilje til å fortsette krigen. Mens de vil ramme oss selv hardt. Slik tenker også EU rundt sine unntak; rammer sanksjonene oss selv mer enn Russland kan det bli vanskelig å opprettholde en sterk, folkelig oppslutning om dem over tid.
Nedsiden for Norge ved å oppheve unntaket vil kunne bli svært stort. Kan ikke russerne levere fisk i Norge, betyr ikke det at fisket stopper. I stedet vil det flyttes nærmere trålernes hjemmehavn Murmansk. Derfra vil fisken så eksporteres rett til ulike EU-land. EU har nemlig ikke innført forbud mot import av russisk fisk, ja, størstedelen av den fisken trålerne lander i Norge sendes allerede videre til EU. For de russiske oligarkene opprettholdes altså pengestrømmen, men for torskestammen i Barentshavet kan flyttingen av fisket få katastrofale følger. Øst i Barentshavet er nemlig torsken mye mindre og ikke gyteklar.
Torskestammen i Barentshavet er en av de få som har overlevd rovfisket rundt om i verden. Det skyldes at Norge og Russland har evnet å samarbeide om forvaltningen av den. Nektes russisk trålere å levere fangsten sin i norske havner er faren overhengende for at Russland vil avbryte dette samarbeidet. Det vil fort føre til en dramatisk økt trussel mot torskestammen, for når Norge og Russland til nå har fastsatt kvotene gjorde man det i realiteten også for andre land, for eksempel EUs trålerflåte.
I sum har derfor både Norge og verdens matvaretilgang alt å tape på at trålerunntaket fjernes, mens det knapt vil påvirke krigen i Ukraina.
Derfor bør regjeringen stå mot presset og opprettholde unntaket for russiske trålere.