Kjell Werner

Tillit var et gjennomgangstema i årstalen til sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag kveld. Hun brukte ordet tillit over 20 ganger. Selv kom jeg bare til å bruke ordet tillit 14 ganger i denne teksten.

«Et velfungerende demokrati er bygget på tillit – tillit til politikerne og tillit til institusjonene», sa sjefen i Norges Bank i den tradisjonelle årstalen. Norges Bank er slik institusjon og dermed avhengig av bred tillit i folket for å lykkes med pengepolitikken.

For at pengene skal fungere som byttemiddel, må det være tillit til pengenes verdi. «I dagens situasjon handler det om å få inflasjonen tilbake til målet på 2 prosent», poengterte Ida Wolden Bache. Norges Bank har i realiteten bare ett virkemiddel for å få bukt med prisstigningen. Det er å heve styringsrenta, og det har Norges Bank virkelig gjort.

Siden august 2021 har styringsrenta blitt satt opp fra null til 4,5 prosent. Denne økningen er det mange med banklån som virkelig har fått merke. Men det ser ut til at vi har nådd rentetoppen.

Går det slik sentralbanksjefen tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger. Hun anslår at lønningene etter hvert vil stige mer enn prisene. Da vil mange oppleve at kjøpekraften bedres og at gjelden blir lettere å bære. Baksiden av medaljen er at arbeidsledigheten vil øke noe.

Det er vært å merke seg at Ida Wolden Bache legger vekt på det gode samspillet i den økonomiske politikken og skryter av den norske modellen for lønnsdannelse. Hun poengterer at en koordinert lønnsdannelse, der partene legger vekt på sysselsettingen, reduserer risikoen for at det oppstår lønns- og prisspiraler. Samtidig er sentralbanksjefen veldig klar på at uten renteøkningene ville prisveksten ha vært enda høyere i dag.

For ett år siden trodde sentralbanksjefen at rentetoppen var nær. «Slik gikk det ikke», la Ida Wolden Bache tørt til. Og kan trøste seg med at hun var i godt selskap med samfunnsøkonomer og forståsegpåere flest.

Etterspørselen holdt seg oppe lenger enn forventet samtidig som bedriftenes kostnader økte mye. I tillegg svekket krona seg. Men dette var snøen som falt i fjor.

Mer interessant er det å merke seg at sjefen i Norges Bank signaliserer at vi må være forberedt på «større og hyppigere skift i økonomien» enn det vi opplevde i tiårene før pandemien.

Klimaendringene og geopolitiske spenninger er to stikkord for det Ida Wolden Bache viser til for å begrunne denne advarselen. Videre kan teknologiske nyvinninger og kunstig intelligens gi store omveltninger i arbeidsmarkedet.

Stortinget har vedtatt at Norges Bank skal styre mot en prisvekst som over tid er nær to prosent. Men sentralbanksjefen skal likevel ikke være ensidig opptatt av prisveksten.

Inflasjonsstyringen skal være fleksibel, slik at den også kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Slik jeg ser det, har Norges Bank med dette lagt seg på en gyllen middelvei i det samfunnsøkonomiske landskapet. Jeg har stor tillit til at dette er en fornuftig linje.

Den norske samfunnsmodellen er på sitt beste når pengepolitikken, finanspolitikken og den koordinerte lønnsdannelsen drar i samme retning. Sentralbanksjefen skal ha ros for viljen til å være mest mulig åpen om hvordan Norges Bank løser oppdraget.

Ida Wolden Bache lover forbilledlig å lytte til, og lære av, innspill fra andre - også når de er kritiske. Det inngir tillit når man viser ydmykhet og ditto mistillit når man setter seg på sin høye hest.

Tillit går begge veier.