Tillitsvalgte kan ikke ta ansvar for gjennomføring av disse anbefalingene alene. Men tillitsvalgte kan ta initiativ, og kanskje spørre sin motpart om vedkommende vil lese innlegget? skriver Arne Presterud.
Øyvind Aukrust
Kronikk
Vi har mange sterke tillitsvalgte, men flere av dem er under press
Blir vervet undergravet av endringer i bedriftene og arbeidsgivere som ikke vil være medspillere?
Medbestemmelse var årets tema på det nylige landsmøte til Norsk Arbeidsmandsforbund.
Her presenterte forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI ved Oslo Met) resultater fra en undersøkelse i forbundets rekker og AFIs medbestemmelsesbarometer.
Delegatene kunne nikke gjenkjennende til forskernes beretning om utviklingen i norsk bedriftsdemokrati. Ja, vi har fortsatt mange bedrifter med gode samarbeidsforhold og solid posisjon for de tillitsvalgte, og de er nesten i flertall. Men de negative tendensene er slående.
Det er særlig to negative trekk som vi vil rette oppmerksomheten mot.
For det første det som skjer innad – særlig i det tjenesteytende bedriftene, hvor konsernstruktur og byråkratisering flytter myndighet bort fra samarbeidsarenaene hvor tillitsvalgte møter lederne.
For det andre den maktforskyvningen som følger i kjølvannet av toppledernes økende eierfokus. Her får snevre, økonomiske eierinteresser oppmerksomhet på bekostning av ordinær drift, samarbeid og utvikling av bedriften som sådan. Vårt, i utgangspunktet sterke lovverk, svekkes fordi arenaene for medbestemmelse blir tappet for innhold.
Først, det som skjer innad i svært mange bedrifter:
Med stadig mer konsernorganisering av bedriftene, flytter styringen og makten seg oppover i bedriftene. Det er en av årsakene til det forskerne kaller byråkratisering eller formalisering av lederoppgavene.
Lederne styres av regler, rapporteringer og fastlagte rutiner, og det meste blir et spørsmål om hva som er viktig etter boka - den som noen høyere oppe har fastsatt. Gradvis svekkes samarbeidet, både det uformelle og de mer formelle månedlige møtene (etter hovedavtalen).
Tillitsvalgte skyves til side, gis ikke nok tid til å skjøtte vervet, og blir en slalåmport som må passeres underveis – ikke en partner det er viktig å drøfte sakene med. Dette forsterkes når topplederen selv blir en stadig sjeldnere deltaker i tillitsvalgtes treff med bedriften.
I økende grad er det HR som er tillitsvalgtes kontaktpunkt mot arbeidsgiver, og med det endrer også samarbeidet karakter. Dialogen om løsninger, om videre utvikling, om muligheter blir borte og samarbeidet kan bli redusert til en uenighet om forståelse av regler, samarbeidet «rettsliggjøres» som forskerne sier. Da har vi kommet langt vekk fra det som er hovedavtalens utgangpunkt.
Legger vi til at mange ledere mangler kompetanse om det lov- og avtaleverket bedriften er bundet av, får vi fram et bilde av en samarbeidsordning som bit for bit demonteres. Lar vi dette fortsette vil det ikke bare handle om enkeltbedrifter, men om hele bransjer og til sist hele den norske modellen. Dette vil slå inn i også i det sentrale samarbeidet, og vi ser allerede mer enn urovekkende tegn.
Men også, det som skjer i den mer strategiske ledelsen av bedriftene:
Eierfokus er nevnt, og det er på sin plass med en utdyping. Ansatte har rett til styrepresentasjon i AS og konserner. Det er vesentlig. Men tall forteller at antallet representanter går ned, og i konsernene forskyves den virkelige makten fra datterselskapenes styrerom til toppen av pyramiden. Arenaene med tillitsvalgtes medvirkning blir svakere, og i konsernet legges det økt vekt på eiernes interesser.
Tradisjonelt konsentrer den norske modellen seg om forholdet mellom partene – arbeidsgiver og tillitsvalgte, og direktøren i samarbeidet var «bedriftens mann». I dag har toppsjefen kanskje først og fremst øye for eiernes interesser. Det kan vi mene mye om, men heldig for tillitsvalgtes posisjon og betydning for samarbeidet er det antakelig ikke.
Dette er alvorlige tegn. Som antydet, kan det bety at den norske modellen spises opp nedenfra, fra grunnplanet der hvor alt en gang startet.
Det er det neppe noen ansvarlige som ønsker, selv om vi har toneangivende bedrifter som bevisst eller i kunnskapsløshet turer fram uten å forstå sitt eget avtaleverk, betydningen av tillitsvalgtes arbeid eller for så vidt den samfunnsbyggende betydningen som partssamarbeidet har.
Det tar tid å bringe bedriftene inn på et bedre spor. Her har vi spørsmål som må håndteres politisk, og det er spørsmål som utfordrer vårt eget arbeid. I bedriftene bør jobben starte allerede i dag.
Vi regner ikke med at det blir tatt syvmilssteg her, vi lar derfor følgende punkter stå som en anbefaling til noen første skritt på veien:
• Toppledelse og tillitsvalgte tar en gjennomgang av hovedavtalens bestemmelser og tillitsvalgtes arbeid og rettigheter til medvirkning. Legg gjerne til alle arbeidsmiljølovens bestemmelser som har krav om medvirkning for tillitsvalgte
• Ta en gjennomgang av tillitsvalgtes oppgaver og få satt av tilstrekkelig tid – som det heter i hovedavtalen. Her har mange bedrifter et stort behov for oppjustering. Det er selvfølgelig grunnleggende for reel innflytelse, at tillitsvalgte har tid til å gjøre jobben på en ordentlig måte. Knapp tid er etter mitt syn en undergraving av partssamarbeidet.
• Ta en vurdering av dagens samarbeid – har dere havnet på «rettstvist-sporet» eller er dere på «utviklingssporet»? Jobber tillitsvalgte med enkeltsaker som det fort blir konflikter og jus av, eller har dere fått til en åpen, uformell tone hvor problemer løses og videre utvikling står i fokus? Hvis vurderingen ikke stemmer med det siste, hva bør dere da gjøre?
Tillitsvalgte kan ikke ta ansvar for gjennomføring av disse anbefalingene alene. Men tillitsvalgte kan ta initiativ, og kanskje spørre sin motpart om vedkommende vil lese innlegget?
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com