Steffen Høiland, leder Fellesforbundet avd. 57 - Nord Rogaland

Remy Penev, kasserer LO i Nord-Rogaland

I skrivende stund bøtter det ned med regn i hele fylket og vannmagasinene fylles forhåpentligvis opp før vinteren setter inn.

Om det regner hver dag frem til desember, så vil vi fremdeles kunne oppleve en rekorddyr strømpris. - det avhenger fortsatt av markedet i Europa.

Til nå har vi opplevd priser på opp mot 10kr per kWh, selv om det koster rett over 11 øre å produsere denne kraften. Hvorfor skjer dette?

Det siste året har energi blitt en knapphetsressurs i store deler av Europa. Manglende russisk gass, kombinert med nedlegging av tysk kjernekraft og kullkraft gjør at prisene i Europa skyter i været.

Strøm kjøpes og selges på strømbørsen Noor Pool hvor den dyreste energiproduksjonen setter prisen for alle energikildene. Samme om det er vann, vind, sol eller gasskraft som kjøpes. Billig vannkraft fra Ryfylke får da samme pris som kull og gass.

Gjennom to nye utenlandskabler til Storbritannia og Tyskland er særlig Sør-Norge blitt utsatt for prissmitte som gjør at vi til tider har den dyreste strømmen i Nord-Europa.

Nord for Dovre har folk og bedrifter blitt skjermet fordi det er ikke nok kapasitet i nettet til å gi en smitteeffekt.

Sagt på en enkel måte: En strømselger i Trøndelag kan ikke selge strøm til «tyske priser», fordi høyspentkablene over Sognefjorden er for små. Rogaland og Agder har nå de to kraftigste kablene til de to dyreste strømmarkedene.

En av politikernes viktigste oppgaver, er å gi næringslivet rammevilkår som sikrer god verdiskapning og høy sysselsetting. Det nytter lite med strømstøtte til husholdninger dersom arbeidsplassen du jobber i må stenge dørene.

Nå har omsider regjeringen foreslått en ordning som skal hjelpe næringslivet. Dessverre er tilbakemeldingene vi får at støtten er for liten, kommer for sent og treffer for få. Vi frykter fortsatt en bølge av konkurser forårsaket av strømprisen utover vinteren, med de katastrofale følger det innebærer for folk og lokalsamfunn.

Når arbeidsplasser forsvinner i distriktene, er det bortimot umulig å få dem tilbake.

Vårt krav til stortinget er at vi må få tilbake kontrollen over strømprisen. Vi kan ikke akseptere dagens ekstreme strømpriser på en nødvendighetsvare som vi faktisk eier og kontroller i felleskap.

Utbygging av demninger og kraftverk ble gjort for å sikre billig strøm, ikke høy profitt til spekulanter og kraftselskap som selger dyrt på strømbørsen.

På kort sikt må det settes en makspris som også gjelder for næringslivet. På lengre sikt må hele energisystemet endres slik at vi igjen kan skape en forutsigbarhet som gagner hele samfunnet.

Energipolitikken skal tjene folk, industri og lokalsamfunn, og ikke være en arena for spekulasjon og ellevill statlig superprofitt.

Debatt: «Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»