Einar Spurkeland

Bestilleren må forsikre seg om at oppdraget kan gjennomføres innenfor lover og regler før avtale skrives. Hvis bestilleren ikke er sikker på at frakten kan skje lovlig, bør han undersøke hva som skal til for å bestille lovlig frakt. Bestilleren har en nøkkelrolle i bekjempelsen av arbeidskriminalitet, som sosial dumping og ulovlig transport. Betaler bestilleren riktig, betyr det ofte at leveringskvaliteten også blir riktig. I min bok ”Transportbestilleren” (Fagbokforlaget 2018) gis en grundig innføring i faget bestilling av godstransport, særlig landtransport.

Regjeringen har nylig bestemt at det skal være lettere for utenlandske sjåfører å utføre midlertidig transport i Norge. Før var det bare folk som jobbet i sirkus eller tivoli som kunne jobbe midlertidig i seks måneder. Nå kan alle jobbe midlertidig i seks måneder – også sjåfører. Jeg mener dette er feil vei å gå og medfører at bestilleren får et enda større ansvar for å kontrollere stadig flere utenlandske sjåfører og transportører.

Dersom en transportbestiller oppdager at bil og/eller sjåfør ikke oppfyller gjeldende krav til yrkestransport, bør man nektes last. Kontroll av tunge kjøretøy har vist at det ofte kan være mangler ved vinterutrustning som kan føre til farlige situasjoner på veien.

Det er ingen hemmelighet at enkelte utenlandske sjåfører kan ha førerkort de ikke har fått på samme måte som sjåfører i Norge. Følgelig må kontrollen og begrensningene for utenlandske sjåfører heller skjerpes enn liberaliseres.

Deler av transportnæringen har virksomheter som bryter arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens bestemmelser. Ulovlige arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere kan føre til at virksomheter som bevisst bryter regelverket vinner i konkurransen med seriøse norske aktører. Over tid kan dette føre til en svekkelse av arbeidsmiljøtilstanden for sjåfører og næringen som helhet.

Den norske fagbevegelsen bør kreve en mer effektiv grensekontroll og nulltoleranse for feil og mangler. Har bestilleren engasjert en useriøs transportør, bør han få merke dette både i form av bøter og krav om omlasting til seriøs transportør.

Bestillere må tenke seg om før de bestiller og ikke bare ta det første og beste tilbudet til laveste pris. Noen tilbud, gjerne spektakulære lavpristilbud, kan komme fra aktører som hopper over lover og regler – eksempelvis kjøre- og hviletidsbestemmelser, lønns- og arbeidsvilkår-bestemmelser generelt og tekniske krav til kjøretøyet, blant annet kjetting, vinterdekk – med den følge at farlige trafikksituasjoner kan oppstå og lovlydige aktører blir utkonkurrert.

Bestilleren har følgelig en nøkkelrolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Skal det bli slutt på sosial dumping og farlige lastebiler, kreves det at bestilleren forsikrer seg om at arbeidet kan utføres lovlig med trygt og sikkert materiell samt med en sjåfør som har fått nødvendig hvile mellom øktene.

Jeg har selv jobbet som yrkessjåfør og vet at det krever en uthvilt sjåfør med godt materiell for at alle andre i trafikken kan følge seg trygge. Bransjen har etterlyst bedre kontroll av de useriøse transportørene. Det er vel og bra, men det er behov for bedre kontroll av useriøse bestillere. Hele transportkjeden må sjekkes.

Transportretten inneholder en rekke lover og regler bestillere må kjenne til. Ved grensepassering er det også flere dokumenter som må følge med sendingen, blant annet varefaktura, internasjonalt bilfraktbrev, transittdokument for varer som skal inn i EU, grenseovergangsattest, varesertifikat (EUR1) som er et opprinnelsesbevis, sunnhetssertifikat fra Mattilsynet og så videre. Transporttilbyder skal også være registrert i enhetsregisteret, foretaksregisteret, merverdiregisteret og løyveregisteret. Det er med andre ord mye å passe på for en tilfeldig vareeier som trenger transport. Anbefalingen er å søke hjelp hos kompetente fageksperter, speditører og andre med kunnskap om godstransport dersom man ikke selv har denne kompetansen.

Et felles transporttilsyn vil være bedre enn dagens ordning med mange ulike tilsyn som hver for seg skal kontrollere sin del av omfattende regelverk. Jeg mistenker at samarbeidet mellom de mange tilsynene ikke blir like effektivt som et felles transporttilsyn med vide fullmakter til også å gå løs på useriøse bestillere.

I dag har politiet kontroll av fart, ruspåvirkning og adferd i trafikken. Tollvesenet har sin aktivitet langs grensen. Det er flere særregler de enkelte tilsynene kontrollerer. Eksempelvis er det egne tollregler for reisegods, deklarering av penger o.a., ATA-carnet og transittering.

Arbeidstilsynet kontrollerer lønns- og arbeidsforhold. I tilsyn med transportvirksomheter gjennomgår Arbeidstilsynet arbeidskontrakter, arbeidsplaner, timelister osv., og snakker med ledere, ansatte, verneombud og andre. Arbeidstilsynet sjekker om dokumentasjon og praksis stemmer overens, videre besøkes lokaler og de ser på arbeidsutstyr, som gaffeltruck og bakløfter. Svakheten er at virkemidlene blir ofte noe passive. Jeg tror man trenger et felles transporttilsyn som er harde nok til å få stoppet kriminelle og virksomheter som notorisk bryter lover og regler.

Vareeiere, grossister, speditører og transportører trenger veiledning i transportbestilling og tips om praktiske rutiner som er relevante både ved nasjonal og ved internasjonal transport. Det må heller ikke være tvil om at arbeidsgiver har ansvaret for at sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr blir utført av en sertifisert sakkyndig virksomhet. Gaffeltruck og kran er eksempler på arbeidsutstyr som skal ha slik kontroll.

De må vite hvilke krav som stilles til seriøse transportører og sjåfører, og hvordan tilsynsmyndighetene arbeider for å avdekke ulovlig transport. Alle som bestiller godstransporttjenester bør ha kravspesifikasjoner og avtaler.

Einar Spurkeland er Cand.polit. og har jobbet med logistikk og transport de siste 30 årene og har erfaring fra kunnskapsformidling og pressearbeid. Han har utgitt flere fagbøker om transport og logistikk. Han er også logistikkinstruktør hos Briga AS.