Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Han sitter alene ved vinduet. De siste kveldene har han gjort det. Ved siden av brakka står en stor skogsmaskin og en sølete pick-up. Langs lysløypa hvor jeg løper med bikkja, rydder han trær. Det som før var kameratskap i koja og skogen, har blitt en ensom jobb. Det blir ikke noe bedre når du ukependler.

Ensomme mennesker trenger fellesskap. Økonomen og forfatteren Noreena Hertz skriver i boken «Ensomhetens århundre» at fagbevegelsen er ett av de fellesskapene som mange har mistet. Noen har blitt arbeidsløse. Andre opplever at de har arbeid, men ikke lenger som fast ansatt. Hva koronakrisen vil føre til av nye arbeidsformer er det ingen som vet. Men mange vil jobbe mer hjemme uten arbeidskamerater rundt seg.

Dette er en stor utfordring både for fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Vi vet at for ensomme og frustrerte mennesker er veien kort til høye røster med enkelt budskap om fellesskap. Vi kan like det eller ikke, men det var arbeiderklassen som trofast stemte Trump. De velger høyrepopulistiske partier også i mange europeiske og nordiske land.

• Fagbevegelsen i USA øyner et håp med Joe Biden som landets neste president, mener norsk ekspert

Mitt første møte med arbeiderbevegelsen var gjennom AOFs kulturtilbud. Deretter ble det studiesirkler i AUF og et nærmest obligatorisk medlemskap i et LO-forbund da jeg begynte i arbeidslivet.

Én gang hadde arbeiderbevegelsen et mangfold av tilbud som traff mennesker nesten uansett hva de var interessert i. Små og store fellesskap som både skapte tilhørighet og engasjement. I dag er det meste borte. For mange fagorganiserte er det bare fagbladet i postkassen som regelmessig minner dem på at de har et fellesskap med nesten en million andre medlemmer av LO-forbund.c

• Thomas Seltzer: Den amerikanske draumen står sterkare i Norge enn i USA

Skogsarbeideren alene i brakka illustrerer et arbeidsliv som stadig flere mennesker vil oppleve. Det er ikke mulig å skru tida tilbake. Og det er heller ikke slik at alt var bedre før. Men klarer ikke arbeiderbevegelsen å utvikle det fellesskapet vi trenger som arbeidstakere og samfunnsborgere, vil andre fylle tomrommet. Det vil være krefter som har helt andre holdninger til demokrati, solidaritet og frihet.