Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Biden er for fagforeningene og veldig opptatt av at folk skal ha en lønn å leve av. Mens Barack Obama var mer akademisk og ikke hadde den samme arbeiderklassebakgrunnen, har Biden hatt kontakt med grasrota på en annen måte – til tross for at han har vært senator i 47 år, sier Ole O. Moen, historieprofessoren som har forsket på USA i hele sitt voksne liv, til FriFagbevegelse.

Fire punkter for arbeidsfolk

Biden er vennlig mot arbeidsfolk og han er sympatisk overfor fagforeningene. Det er karakteristikken USAs påtroppende president får av fagbevegelsesledere i USA. Ole O. Moen sier seg ikke uenig.

Thomas Seltzer: Den amerikanske draumen står sterkare i Norge enn i USA

Han mener det er fire punkter som vil komme arbeidsfolk til gode med Biden som USAs neste president:

• Høyere minstelønn

• Nye jobber og en lønn å leve av

• Styrke arbeidstakeres rettigheter

• Gjeninnføre forbruker- og arbeidervern

– Meningsfylte jobber i stedet for deltidsstillinger er viktig for Biden-administrasjonen, sier Moen.

– Mens mange amerikanere i dag trenger både to og tre jobber for å overleve, vil Biden både heve minstelønna og sørge for at folk har en ordentlig arbeidsplass. Det innebærer et visst stillingsvern og en inntekt som dekker familiens behov, legger historieprofessoren til.

Forbrukervern står også høyt på lista over det Biden gikk til valg på. Ifølge New York Federal Reserve var det ved utgangen av 2018 over én million risikable långivere mer enn det var i 2010 da finanskrisen sørget for at arbeidsledigheten steg til ti prosent og låneforfallene for biler toppet seg.

– Mange amerikanere er nedsyltet i gjeld, og kredittkortselskapene er kyniske og utnytter situasjonen. Trump har tatt bort det vernet som senator Elizabeth Warren og hennes administrasjon innførte. Forbrukervernet er det viktigste for en jordnær tilnærming. Dette vil Biden gjeninnføre, sier Moen.

Dobling av minstelønna

Demokratenes påtroppende president er villig til å gå inn for en nasjonal minstelønn på 15 dollar timen – tilsvarende cirka 135 kroner. Den nasjonale, lovfestede minstelønnen er på 7,25 dollar i timen – cirka 65 kroner. Biden-administrasjonens argument er at man ikke kan leve av minstelønna.

Sjekk tala: No er fagforeiningar populære i USA

Minstelønna har riktignok blitt høyere i noen delstater. California, Washington DC og New York vedtok for flere år siden en plan om å innføre 15 dollar som minstelønn, mens forslag i andre delstater, som Arizona og Washington, varierer mellom 12 dollar og 13,50 dollar.

– Demokratene er opptatt av mer ordnede arbeidsforhold, og det innebærer blant annet å motarbeide diskriminering på arbeidsplassen og usaklige oppsigelser. I Norge er dette apparatet på plass for å ivareta arbeidstakernes interesser, men i USA er det Texas-tilstander, påpeker Moen.

– I de fleste jobber er stillingsvernet, som fagforeningene er opptatt av, en illusjon. Donald Trump har også nedprioritert miljøvernet på arbeidsplassene og gjort det farligere å jobbe i industrien, sier han.

Lys i tunnelen for fagbevegelsen

Harold Schaitberger er leder for The International Association of Fire Fighters (IAFF), et forbund for brann- og redningspersonell i USA med mer enn 320.000 medlemmer. Han er blant dem som setter sin lit til at Biden kan få fagbevegelsen ut av uføret.

Lee Saunders, lederen for USAs største fagforbund for offentlig ansatte, uttrykker også overfor Politico sin begeistring for 78-åringen.

– Han oppsøker oss mer enn noen annen kandidat jeg kjenner til på demokratisk side, sier Saunders.

– Om ikke valget av Biden er et vendepunkt for fagbevegelsen i USA etter flere tiår i bratt motbakke, ser de i hvert fall et lys i enden av tunnelen nå, mener Ole M. Moen.

– For å bedre arbeidsforholdene og skape nye jobber, er Biden-administrasjonen helt avhengig av at det offentlige trår til med investeringer og støttetiltak, påpeker han.

Innsikt: Disse 13 punktene oppsummerer Trumps første år på godt og vondt

Særlig gjelder det infrastruktur. Veier og broer, flyplasser, tog og T-baner, så vel som nettet for overføring av elektrisitet, bærer preg av forfall i store deler av USA.

– En utbredt satsing på infrastruktur og en bærekraftig miljøutvikling er etterlengtet. Et instrument i den forbindelse vil være en injeksjon av offentlige penger i arbeidsplasser, mener USA-eksperten.

Utjevning av inntekt

Forskjellene i fordelingen av inntekt i USA vekker også stor bekymring hos den påtroppende presidenten. I løpet av den nye regjeringens hundre første dager vil Biden-administrasjonen legge fram en plan for hvordan man kan øke organisasjonsgraden og bekjempe økonomisk ulikhet.

– Utjevningen av inntekt var aldri større enn på begynnelsen av 1970-tallet, sier Moen, og legger til at konsernsjefenes lønninger for alvor begynte å akselerere på 1980-tallet. Da tjente toppsjefene 42 ganger så mye som arbeiderne på gulvet. Ti år senere tjente de 84 ganger så mye.

Da Bill Clinton gikk av som president i 2001, var lønningene til toppsjefene nesten 500 ganger høyere enn de som befant seg på bunnen. Ergo: Uten sterke fagforeninger blir verdiene skjevt fordelt.

– Trump har gitt større frihet til sjefene for å drive butikk, konkluderer historieprofessoren.

Moen nevner blant annet restriksjoner når det gjelder lønnsbestemmelser og fjerning av kravet til minstelønn. Han mener det mest usosiale er Trumps store skattelettelser til de rikeste.

– Skattelettelsene skulle være til fordel for middelklassen, men det er bare løgn, sier Ole O. Moen.