Nabil Harchaouen

Vi er mange unge som jobber innen offshoreindustrien i dag og som er på vei inn i olje- og gassnæringen.

Vi er stolte av å jobbe i næringen som produserer energien vi trenger med stadig lavere utslipp.

Jeg er imponert over innsatsen som mine kollegaer i industrien legger ned hver dag for å kutte utslipp. Ingeniørene og fagarbeidere på arbeidsplassen min, Oceaneering, har for eksempel laget nye typer batteridrevne undervannsroboter.

De kan gjennomføre oppdrag uten å være stasjonert på et stort skip.

Det kutter utslipp på flere måter: De store skipene forurenser mye, mens ROV-pilotene slipper å reise med fly og helikopter til båten.

Et annet eksempel er Heidelberg Sement, der det nylig ferdigstilte karbonfangstanlegget vil kutte en prosent av Norges klimagassutslipp.

Equinor, Aker og flere andre petroleumsbedrifter er med på prosjektet for å lagre CO₂ i Nordsjøen.

Fastlandsindustrien har omstilt seg siden tidlig 90-tall ved å nesten halvere sine klimagassutslipp, samtidig som vi har doblet produksjonen.

Norsk industri er fremst i verden når det gjelder å utvikle teknologi som kutter utslipp. Istedenfor å legge ned, har vi blitt grønnere – det er det vi mener med utvikling, ikke avvikling.

Vi unge i industrien er opptatt av klima, og vi er hver eneste dag med på å kutte utslipp fra norsk industri til tilnærmet null innen 2050.

Gjennom samarbeidsprosjekter som KonKraft, er fagbevegelsen proaktiv i utviklingen fra å være en olje- og gassindustri til en havindustri. Her har vi, som eneste næring, en årlig rapportering på målet om 50 prosent utslippskutt innen 2030. 

På et verft bygges det i dag oljeplattformer og havvindmøller side om side. I tillegg lager vi norsk offshoreteknologi til andre land som kutter utslipp i deres produksjon. I olje- og gassindustrien ligger verdifull kompetanse for blant annet karbonfangst og lagring, havvind og grønn skipsfart.

Jeg kjenner ikke til noen leverandørbedrifter som sier at de ikke har kapasitet å drive med grønn industri, fordi olje- og gassvirksomhet tar for mye ressurser. Tvert imot, vi ønsker flere oppdrag.

Ressursene på sokkelen er ikke utømmelig. Det vil i årene framover bli en reduksjon i utvinningen i takt med at flere brønner blir tomme.

Men hvor raskt utvinningen vil falle avhenger av framtidige funn.

Et raskt fall i utvinningen fra norsk sokkel vil være dramatisk for Europas energisikkerhet og industri.

All olje og gass vi utvinner eksporteres til Europa. Norsk gass utgjør 30 prosent av Europas gassimport. Norsk sokkel vil aldri kunne utvinne all gassen som Europa trenger, uansett hvor mye vi leter og finner.

Industridød i Europa vil være dårlig for klimaet. Europeisk industri leverer viktig klimateknologi.

Økt arbeidsledighet og usikkerhet vil spille de høyreekstreme krefter i kortene.

I disse usikre tidene, med krig i Europa, er vi nødt til å se viktigheten av Norge som en pålitelig olje- og gassleverandør for den europeiske totalberedskapen.

Vi må skape trygghet, og ha et tett samarbeid om omstilling med våre venner i Europa. 

Som fagbevegelse må vi samles rundt det som er viktig for å kunne løse klimakrisen: Lage konkrete planer for utbygging av kraft og nett og satse på teknologier som havvind, karbonfangst og lagring og hydrogen.

Vi må kutte utslipp, ikke kutte arbeidsplasser.

Derfor mener jeg at LO-sekretariatets forslag om et rettferdig grønt skifte står seg godt.