Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

77 mennesker ble brutalt drept. Våre tanker går først og fremst til de pårørende, til dem som fikk varige skader og spesielt til AUF og Arbeiderpartiet som organisasjoner. Men vi må heller ikke glemme at det også var det norske demokratiet som ble brutalt angrepet av en høyreekstremist.

Den siste tiden har det kommet flere bøker hvor det etterlyses et mer grundig oppgjør med 22. juli. Vi har dermed fått en etterlengtet debatt om hvordan vi skal tolke terrorangrepet og hva som er løsningen for å hindre liknende tragedier. «Lenge var vi stille. Vi har ikke lenger råd til stillhet», sier dagens AUF-leder Astrid Hoem. I mange år valgte hun å ikke snakke om 22. juli. Det ble for vanskelig, og hun var for redd. Ti år senere er hun ikke lenger redd for samtalen. Nå har hun kommet til at stillheten er farligere enn hatet.

Også statsminister Erna Solberg (H) har kommet på bedre tanker. «Jeg kan forstå at man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig. Jeg skal være åpen for alle forslag som kan bekjempe høyreekstremisme», skriver Solberg i en kronikk. Tidligere Unge Høyre-leder Henrik Asheim kommer også med en viss selvkritikk i følgende uttalelse: «Vi som samfunn har latt AUF stå for mye alene». AUF har blitt beskyldt for å slå politisk mynt på 22. juli ved å trekke det såkalte «Utøya-kortet» i politiske debatter. Slik kritikk må nå være historie.

I rettssaken mot Anders Behring Breivik tok Norge et klart juridisk oppgjør med angrepet på regjeringskvartalet og massakren på AUFs sommerleir. Gjennom granskingen i regi av 22. juli-kommisjonen tok det politiske Norge et generaloppgjør med sviktende beredskap. Men beredskapen mot tankegodset som førte til at bomben smalt i regjeringskvartalet og skuddene ble avfyrt på Utøya, har det vært mindre snakk om. Vi har dessverre for mange eksempler på at ekstreme ytringer også blir etterfulgt av ekstreme handlinger.

I sine trusselvurderinger sier Politiets sikkerhetstjeneste omsider at faren for voldelige angrep fra ytre høyre nå er sidestilt med faren for angrep fra ekstrem islam. Vi trenger en enda bredere debatt om hvordan vi som samfunn kan motvirke ekstreme holdninger, hat og konspirasjonsteorier. Det er et ansvar for oss alle i et sivilisert land.

Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF i 2011, har et godt poeng når hun skriver dette: «Av og til tenker jeg at vår felles hukommelse knyttet til 22. juli stoppet med rosetogene tre dager senere». Vi må aldri glemme. Vi må heller aldri tie.