Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har lagt fram en ny lov for den norske etterretningstjenesten. Dermed får landet det vi populært kan kalle et digitalt grenseforsvar. Venstre har riktignok tatt dissens, men det bør likevel kunne bli et bredt flertall på Stortinget for den nye loven.

Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk informasjon som krysser den norske grensa. I praksis vil dette si det meste av nordmenns nettbruk, siden mange av disse informasjonene er lagret på servere utenlands.

Følg oss på Facebook

Sjelden har et lovforslag blitt så grundig utredet og debattert. Resultatet er mye bedre enn det opprinnelige forslaget, som fikk hard medfart av kritikere. Nå tas det enda mer hensyn til personvernet, og E-tjenesten blir bedre passet på enn det først ble lagt opp til. Det vil bli oppnevnt en egen advokat for hver sak der E-tjenesten ber Oslo tingrett om å få gjøre søk i de store datamengdene som samles inn. Utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenestene har også mulighet til å gripe inn mot pågående søk.

Informasjonen som lagres vil være såkalt metadata, som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Dette skal kunne lagres i 18 måneder. Etter å ha fått klarsignal fra domstolen kan E-tjenesten også få se innholdet i dataene, men bare det som skjer løpende – altså ikke innholdet i tidligere kommunikasjon. Informasjonen skal som hovedregel bare brukes til utenlandsetterretning. Kommer E-tjenesten over et mulig lovbrudd i Norge skal dette slettes og ikke varsles til politiet. På den annen side er E-tjenesten avhengig av å spille på lag med utenlandske allierte tjenester.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Norsk etterretning får mulighet til masselagring av data. Men det blir feil å kalle dette masseovervåking, slik mange kritikere fortsatt hevder. Kritikerne bør også kunne skissere et alternativt lovforslag, ikke bare si nei og atter nei til punkt etter punkt. Nå blir det en slags skyggeboksing der alternativet er uklart. Det er ikke bare statens etater som er truet digitalt, men også bedrifter og enkeltpersoner bør være bekymret. Det er nok å minne om saken der Helse sørøst i 2018 var utsatt for et dataangrep som førte til at pasientinformasjon for tre millioner nordmenn potensielt kom på avveie.

Norge trenger en moderne lov for E-tjenesten. Gjeldende lov fra 1998 har gått ut på dato. Vår dataverden er en helt annen i dag. De nye digitale truslene må møtes med et effektivt digitalt grenseforsvar. Andre land, som vi liker å sammenlikne oss med, har gitt sine E-tjenester tilvarende redskaper. Da kan ikke den norske verktøykassa forbli tom. Det vil være naivt og uforsvarlig.