JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

«Vi trenger virkelig et yrkesfagløft»

Utdanning må være et offentlig ansvar. Dersom ikke det offentlige tar ansvaret, vil bedriftene presse på og overta, skriver Mette Johnsen Walker.

Utdanning må være et offentlig ansvar. Dersom ikke det offentlige tar ansvaret, vil bedriftene presse på og overta, skriver Mette Johnsen Walker.

Håvard Sæbø

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Og vi trenger en satsing som tør å adressere økonomien som trengs til dette arbeidet.

Norge trenger flere fagarbeidere. Både regjering og bedrifter snakker varmt om satsing på yrkesfag, og behovet for fagarbeidere er stort rundt i landet.

Dette bekreftes av NHOs kompetansebarometer 2021. Bedriftene mangler fagarbeidere. Men selv om etterspørselen er stor, er det også ulikt behov fra bransje til bransje, og fra bedrift til bedrift. Det er også ulikt behov fra landsdel til landsdel. 

Det er fylkeskommunene som har ansvar for videregående skoler, og dermed også yrkesfag. Men, fylkeskommunene er dessverre totalt bundet opp av økonomiske modeller for hvilke utdanningstilbud som skal være hvor.

Dette taper yrkesfagene mye på. Uten tvil.

Ikke nok med at det allerede er svært krevende å få tak i yrkesfaglærere – som må ta til takke med en lønn som er inntil 200.000 kroner lavere enn det næringslivet tilbyr – de har i tillegg en av de mest usikre jobbene som finnes.

Fordi det hvert eneste år blir opprettet og nedlagt utdanningstilbud kun basert på søkertall og økonomi. Altså er det elevenes interesse som styrer, ikke behovene i bransjen.

Når man i tillegg vet at yrkesfagtilbudene både er plass- og utstyrsavhengig, ser ikke dette ut til å være faktorer som stykkprisfinansieringen tar hensyn til.

Personalhensynet kan også synes å telle aller minst i dette «spillet», noe vi som fagforening kjenner veldig på.

Vi trenger virkelig et yrkesfagløft og en satsing som tør å adressere økonomien som trengs til dette arbeidet.

Skolenes landsforbund er opptatt av å styrke yrkesfagopplæringen over hele landet slik at vi både bygger opp om varige forutsigbare arbeidsplasser for våre yrkesfaglærere, men også skaper et forutsigbart lokalt tilpasset yrkesopplæringstilbud i samsvar med bedriftenes behov.

Slik skaper vi læreplasser. For å få til dette, må stykkprisfinansieringsmodellen settes til side.

Utdanning må være et offentlig ansvar. Dersom ikke det offentlige tar ansvaret, vil bedriftene presse på og overta.

Regjeringen har vedtatt at det skal bli vanskeligere å opprette private skoler. Det er vi glade for. Det trengs imidlertid også en økonomisk satsing fra det offentlige.

Det tar både tid og penger å bygge opp gode yrkesfaglinjer rundt i landet. Slik kan vi også lykkes med fullføringsreformen.

Fullføringsreformen er én ting, men også god rådgiving på ungdomsskolen, smakebiter på yrker som er ønsket i nærområdet, og en økonomisk modell som gjør at skoler kan tilby yrkesfag i samsvar med behovet i det lokale næringslivet, blir helt avgjørende.

Og vi må tørre det også de årene søkertallet ikke er på det nivået vi ønsker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå, vil vi mangle over 70.000 fagarbeidere i 2035.

Det betyr at den som velger yrkesfag er sikret jobb, noe landets politikere må ta inn over seg når nye budsjetter skal i støpeskjeen.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse