Farukh Qureshi, leder Oslo fengselsfunksjonærers forening (OFF)

Kjære kollegaer;

Dagen i dag er vår dag – arbeiderens dag. En festdag og kampdag. Dette er dagen vi skal minnes våre kamerater, hylle dem som har gått foran, feire våre seiere og minne hverandre på at kampen slett ikke er over. Hverken for oss eller våre kamerater. På en dag som denne er det umulig å ikke tenke på våre kamerater; helt vanlige arbeidsfolk, frilansere og kunstnere, som står uten arbeid og inntekt. Det viktigste fremover blir å sørge for at flest mulig kommer seg tilbake i jobb.

Les også: Fengslende Farukh

Koronaviruset har på kort tid endret måten vi lever livene våre på, og som resten av samfunnet, er også kriminalomsorgen, særlig fengslene, påvirket. Slik som for mange andre aktører og virksomheter var denne situasjonen ny for vår del. Det tok litt før man kom igang, men etterhvert har man fått på plass gode rutiner og viktige avklaringer.

For mange ble det brått en annerledes arbeidshverdag. Ansatte har på svært kort måtte omstille seg. For noen innebar dette nye arbeidsoppgaver, for andre lengre arbeidsdager og for enkelte en kombinasjon av begge deler. Dugnadsånden som har blitt utvist gjennom den siste tiden har vært fantastisk å se og oppleve – ansatte meldte seg til tjeneste i hopetall, var villige til ta på seg nye arbeidsoppgaver for å holde hjulene i gang, og samholdet mellom kollegaer har sjeldent vært sterkere. Samtidig som vi har jobbet hardt for å forhindre viruset fra å komme bak murene, har samfunnsoppdraget kanskje vært viktigere enn noen gang. Nemlig å verne samfunnet og ivareta innsatte i en krisetid. Man har måtte balansere sikkerhet, smittevern og aktivisering på en helt annen måte enn det man er vant til. Det er ingen tvil om at flere av tiltakene har vært inngripende, ansatte har strukket seg langt for å forhindre skadevirkningene av isolasjon eller mindre aktivisering.

Parallelt har det ikke akkurat vært stille bak murene gjennom den siste tiden. De krevende innsatte er fortsatt her, og vi har hatt flere alvorlige situasjoner og hendelser. Hadde det ikke vært for den innsatsen dere har lagt ned og den jobben som gjøres, ville det helt klart å vært flere hendelser. Vi har klart å håndtere koronasituasjonen og gjennomføre samfunnsoppdraget på en god måte. Takk til en hver av dere for deres bidrag; vi er alle en del av et system, hvor samtlige funksjoner er like viktige for å få tannhjulet til å gå rundt, så dette har vi klart sammen og i fellesskap!

Selv om vi jobber i kriminalomsorgen vet at vi har en samfunnskritisk funksjon, så har det ikke vært like enkelt å kommunisere det utad. Vi har kanskje vært for dårlige. Derfor var det godt at helsemyndighetene slo fast at vi faktisk innehar en samfunnskritisk funksjon. Ta det til dere. Den jobben dere er både viktig og betyr noe. Dere utgjør en faktisk forskjell. Både for dem som sitter i fengsel eller gjennomfører straff i friomsorgen, men ikke minst for samfunnet.

Tiden vi går gjennom reiser en del spørsmål og problemstillinger, så må følges opp videre – blant annet hvor går grensen mellom helse og kriminalomsorg, har ansatte den kompetansen som er nødvendig tatt i betraktning på pandemien og samfunnsutviklingen og ikke minst kompensasjon for den risikoen ansatte utsettes for. Det kommer en annen tid etter denne krisen. Hva som venter oss er det ingen som vet akkurat nå. Likevel vil jeg være tydelig – merkostnadene til kriminalomsorgen som følge av korona må dekkes fullt og helt av Regjeringen, og det er ikke rom flere kutt eller innsparinger.

Over tid har situasjonen i norske fengsler blitt mer krevende. Unge voksne innsatte med tilhørighet til utfordrende kriminelle miljøer, psykisk syke innsatte og utenlandske innsatte med språkproblematikk gjør hverdagen krevende. På toppen av dette kom koronasituasjonen. Dere løfter vi vår kampsak – og at ansatte må få et risikotillegg. Bakgrunnen er enkel: ansatte utsetter seg for en betydelig risiko, og det går helse og livskvalitet. Vi forventer at staten som arbeidsgiver ser vår funksjon, den risikoen vi utsettes for, kompleksiteten i arbeidet – og betaler oss deretter. Derfor har vi i år valgt følgende parole:

«Vi verner samfunnet. Alltid og uansett. Gi oss risikotillegg – NÅ!».

Til dem som velger å stå utenfor, så oppfordres dere til å melde dere inn en fagforening – se på det som en forsikring for dere selv, men ikke minst ble del av et felleskap. Sammen er vi sterkere.

Kjære kolleger; kampen er ikke over. For alle dem som har stått på barrikadene før oss, så fortjener de at vi fortsetter kampen; vi må opp på barrikadene!

Fortsett å ta vare på deg selv. På hverandre. Følg myndighetenes smitteverns råd og at det kommer en annen tid.

Gratulerer med dagen, og god feiring – uansett om dere er på jobb eller har fri.