Debatt
Vi vil ha skilsmisse mellom private og kommunale barnehager
Regjeringen valgte et intetsigende forlik med høyresiden.
Jan-Erik Østlie
Skolenes landsforbund konstaterer – dessverre – at det nye barnehageforliket er mistenkelig likt det gamle.
Forbundssekretær i Skolenes landsforbund
Vi hadde i utgangspunktet ikke skyhøye forventninger til et nytt barnehageforlik, og forventningene ble ytterliggere dempet da både Rødt og SV trakk seg.
Men selv våre begrensede forventninger viste seg å være altfor høye.
Finansieringsordningen for private barnehager er til stor skade for både de private og de kommunale barnehagene. Det at de private skal ha det samme som kommunene bruker på sine barnehager, fører bare til at kommunene bruker minst mulig på barnehager.
Jo mindre kommunene bruker på sine barnehager, jo mindre må de ut med til de private. Dette er en tap-tap-situasjon for alle barnehagebarna.
Ta for eksempel en kommune som har seks ganger flere private barnehager enn kommunale:
Kommunen bevilger én million ekstra for å styrke bemanningen i de kommunale barnehagene. Da må de automatisk ut med seks millioner mer til de private barnehagene, uten at de private har noen som helst forpliktelse til å øke bemanningen tilsvarende.
Vil kommunen da bruke én million ekstra? Det enkle svaret er: Nei.
Private skoler får 85 prosent av det det gjennomsnittlig koster å drive en skole på landsbasis. Det er ikke knyttet opp mot hva kommunen bruker på skole i den aktuelle kommunen som privatskolen ligger i.
Det er altså ingen sammenheng mellom det privatskolen får, og det kommunen bruker på skole. Skolenes landsforbund har gjentatte ganger tatt til orde for at private barnehager må ha tilsvarende ordning.
La private barnehager få støtte etter en nasjonal standard, gjerne med ekstramidler til fordeling hos statsforvalterne, slik at sårbare samfunn ikke mister sin barnehage.
Dette vil sikre en stabil og forutsigbar finansiering av de private barnehagene. Og ut fra dette vil de kunne satse på kvalitet, fordi finansieringen ikke lenger bare beror på det vekslende kommunale budsjettvedtaket.
Likeledes vil kommunen med seks ganger flere private barnehager lett kunne bevilge én ekstra million til å styrke bemanningen. Ved vår foreslåtte finansieringsordning, vil dette ikke utløse én eneste krone mer til de private barnehagene.
Skolenes landsforbund hadde etter hvert ingen forventninger om at det bebudede barnehageforliket skulle føre til bedre bemanning. Dessverre er det kun på dette punktet regjeringen har innfridd våre forventninger.
Regjeringen valgte et intetsigende forlik med høyresiden. De kunne ha fått et flertall for en helt annen politikk, en politikk som pekte framover for både barnehagebarn og ansatte, men i stedet valgte de tilnærmet status quo i samarbeid med høyresiden.