Trude Tinnlund, LO-sekretær

Arbeidskraften – våre hoder og hender – er den viktigste ressursen vi har. For det er faktisk ikke oljefondet som skal finansiere framtidige generasjoner.

Det er det vi som skal gjøre, sammen. I et velregulert og høykompetent arbeidsliv. Med bla. aldrende befolkning og stort omstillingspress, er det behov for enda sterkere søkelys på forvaltningen av arbeidskraften framover.   

Derfor er det gledelig at regjeringen nå løfter blikket og stiller noen av de viktigste og største spørsmålene. Nemlig hva slags kompetanse vi trenger i Norge i årene som kommer og hvordan utdanningssystemet skal sikre sysselsetting, verdiskapning og velferd. 

Norge er et lite land, og vi har noen særtrekk som har gjort at vi har lykkes bedre enn de fleste andre land med å forvalte de menneskelige ressursene. Inkluderingsutfordringen er imidlertid stor. Særlig utsatte grupper har over tid fått det mer krevende på arbeidsmarkedet.

Da er det ekstremt viktig at vi har en kraftfull politikk, både for å sørge for at vi har riktig kompetanse i arbeidsmarkedet, og at de som har behov for det får den hjelpen de trenger for å komme inn. 

Forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la før helgen fram stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehov i Norge». Meldingen peker på de viktigste kompetansebehovene framover og gir retning for regjeringens politikkutvikling på utdannings- og kompetansefeltet i årene som kommer. 

Det er store og økende kompetansebehov innenfor helse og omsorg, IT og det grønne skiftet. Det er vi glade for at regjeringen ønsker å rette økt fokus mot. Skal vi lykkes med å dekke de store kompetansebehovene Norge vil ha fremover, er det nødvendig at både universiteter, høgskoler og fagskolene forholder seg mer aktivt til disse realitetene. Derfor er det gledelig at regjeringen sier den skal satse på fagskolene. Vi ser frem til å være med på å konkretisere den satsingen ytterligere. 

For LO er en av de største utfordringene at det satses for lite på fagskolene i forhold til universitets- og høgskoleutdanningene.

De sistnevnte mottar en samlet støtte på 42 milliarder kroner årlig, mens yrkesfagsskolene kun mottar rundt en milliard i støtte. Med tanke på det betydelige behovet for å satse på høyere yrkesfaglig utdanning, er det for knapt. Eldrebølgen, digitaliseringstakten og det grønne skiftet er alle tendenser som tilsier at det er behov for å trappe opp fagskoletilbudet kraftig i årene som kommer. 

Fagskolen har en viktig rolle som selvstendig utdanningsvei og som tilbyder av etter- og videreutdanningstilbud. Fagskolen bidrar til å øke anerkjennelsen av yrkesfagene og må få en særskilt oppgave med å utvide den digitale kompetansen hos fagarbeidere. Derfor må det utvikles fagskoletilbud på flere områder og i alle deler av landet, og det samlede tilbudet styrkes kraftig.

Det er gledelig at regjeringen sier den vil prioritere tekniske fag, helse- og omsorgsfag og fag som er kritiske for grønn omstilling ved fremtidige tildelinger av studieplasser til fagskolene. Vi håper det betyr en betydelig styrking av fagskolene i årene framover. 

En analyse Oslo Economics har gjennomført understøtter dette behovet. Den viser at om lag halvparten av kompetansebehovet innenfor åtte utvalgte, nye grønne næringer vil være fagarbeidere.

Som stortingsmeldingen skisserer, er det blant annet viktig at det tas flere grep for å redusere utenforskap, gjennom å tilby voksne uten fullført videregående opplæring et bedre tilbud, som kan bidra til at flere kommer ut i jobb. 

LO ser fram til å bidra i arbeidet med en kompetansereform for arbeidslivet, men vi skulle gjerne sett at det ble mer fortgang i dette arbeidet.

Nå skal vi lese denne stortingsmeldingen nøye, ikke minst for å se nærmere på forslagene knyttet til justeringer av finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren, og til endringer i egenbetalingsforskriften.