JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Derfor vinner høyreradikalismen fram

De høyreradikale er på fremmarsj i Europa. Finanskrisen og økonomiske nedgangstider bringer ikke de politiske bevegelsene til venstre, men til det ekstreme høyre. Hvorfor er det slik?



13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48

Høyreradikalisme i Europa, kan vi si, er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan anta nynazistisk eller nyfascistisk form, avhengig av de politiske tradisjonene i vedkommende land. Eller de opptrer som legale politiske partier. Høyreradikalismen bør ikke blandes sammen med høyreekstremisme, for de høyreradikale fungerer innenfor ordinære demokratiske rammer, og aksepterer ikke åpent bruk av vold i politisk øyemed. I blant kan høyreradikale bevegelser og parti forfekte en utvidelse av demokratiet på enkeltområder. For eksempel kan dette framkomme gjennom forslag om mer bruk av folkeavstemninger.

De høyreradikale er tilhengere av konspirasjonsteoretiske tilnærminger til politiske spørsmål. Et kjennetegn ved deres konspirasjon er deres oppfatning av at marxismen lever i den rådende politikken, men tilslørt. For eksempel hevder Peder Jensen (alias Fjordmann), som eksponent for dette i sine tekster fra 2007, at «ikke bare har marxismen overlevd, men den trives og har vokst seg sterkere i vår tid. Venstreorienterte ideer om multikulturalisme og det gode med åpne grenser er blitt hegemoniske i den offentlige debatt, motargument er blitt demoniserte. De (marxistene) gjemmer sine intensjoner under begrep som ‘likhet’, ‘anti-rasisme’ og ‘toleranse.»

Antirasisme og toleranse er verdier som ivaretas i vårt liberale demokrati. De høyreradikale viser derfor dyp skepsis til det liberale demokratiet, men framhever i stedet nasjonal identitet som bærende kraft i en demokratisk styringsform. Derfor er verdimessig tradisjonalisme og støtte til tradisjonelle elementer i samfunnet (som bønder, arbeidere og selvstendig næringsdrivende i små bedrifter) framtredende trekk. Eksempler er Front National i Frankrike som står for kvinnens tilbakevending til familien og sterk understrekning av disiplin i familie og skole, samt kritikk av moralsk utglidning i samfunnet. Folkeavstemninger blir gjerne hyllet som nasjonal styringsmetode.

Konspirasjonsteoriene som forkynner skjult marxisme og sosialisme som underliggende styringsform og ideologi, er utbredt i europeiske land. Det ser ut som om dette kommer av at hos de høyreradikale i Europa og Norden forbindes marxisme og sosialisme med statlige inngrep, reguleringer og skatt. Kort sagt så forbinder de nettopp dette med den nye reguleringsstaten som siden 1980-tallet er blitt den dominerende statsform i de vestlige demokratiene. De høyreradikale gjør derfor motstand mot denne type statsform, noe som viser seg tydelig ved den motstanden disse grupperingene i alle land yter mot Den europeiske unionen (EU). EU er en reguleringsstat som styrer ved lover og reguleringer, mens medlemsstaten må sørge for finansiering selv gjennom skatteseddelen. Det frie markedet er bra, mens alt som lukter av stat er dårlig og skaper ufrihet. Motstanden mot innvandring, stat og skatt er kjent fra vårt eget høyreradikale Fremskrittsparti. Tilsvarende motstand framføres fra tilsvarende parti i Norden slik som Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene og Sannfinn.

Vi står her ovenfor et paradoks. Høyreradikalismen i vår tid og dens konspirasjonsteorier har sitt utgangspunkt i nyliberalismens dyptgripende og innebygde motsigelse, nemlig dens forkynnelse av personlig valgfrihet, marked og selvbestemmelse. Men for å oppnå valgfrihet, et fritt marked og nasjonal selvbestemmelse, må samfunnet reguleres. De høyreradikale biter egentlig seg selv i halen når de forkynner sin nyliberale ideologi, for i kjølvannet av dette følger – uten at de erkjenner det – reguleringen.

I dag er det verken marxistisk eller sosialistisk politikk som skaper regulering, men tvert i mot nyliberalismen. Avregulering og markedsorientering av tjenester, velferd og individuell adferd har skapt et enormt behov for reregulering og kontroll. Den internasjonalt anerkjente teoretikeren på dette feltet, G. Majone, klargjorde problemet allerede på 1990-tallet. Han skrev nemlig (min oversettelse): «Privatisering og avregulering har skapt betingelsene for framveksten av den nye regulerende stat som erstatter den gamle sosialdemokratiske styringsstaten. Tillit til regulering som styringsprinsipp heller enn statlig eierskap, planlegging og sentraladministrasjon preger fullstendig reguleringsstatens styringsmetode».

Denne tilliten til regulering gjelder både den ordinære høyresiden og venstresiden i politikken. Men det er denne styringsmetoden de høyreradikale angriper uten å forstå sin egen rolle i utviklingen av nettopp denne metoden. De er for et fritt arbeidsmarked, men ønsker regulering for å hindre innvandring over grenser til nasjonalstatene som følge av denne friheten. De høyreradikale er radikale fordi de fremmer ekstreme standpunkt når det gjelder nyliberal utfoldelse på ulike områder i samfunnet, samtidig som de altså angriper aggressivt de rammer samfunnet setter opp for å realisere denne utfoldelsen. De angriper altså forutsetningene for sin egen frihetlige ideologi.

I europeiske land som er i økonomisk og politisk krise, ser vi samme tendensen. Som betingelse for krisestøtte til disse landene stiller EU, EUs sentralbank og IMF (troikaen) beinharde krav. Man kan være enig eller ikke i EUs krisepolitikk, men sikkert er det at motstanden mot kravene i land som Spania, Italia, Hellas og Portugal samles ikke i venstreorienterte bevegelser, men i ekstreme høyreradikale bevegelser. Høyreradikalismen er i vår tid den liberale reguleringsstatens mørke bakside.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2013)

13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48



Mest lest

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret er i gang: Her er LOs krav

Arne Birkemo

Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett

Brian Cliff Olguin

Alle butikkene i denne kjeden bryter loven hver uke

Herman Bjørnson Hagen

Det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom LO og NHO: Hva skjer nå?

Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Forsvaret

Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer

Herman Bjørnson Hagen

Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert

Leif Martin Kirknes

May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund

Skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag er eksempler på røde dager. (Illustrsjonsfoto)

Skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag er eksempler på røde dager. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox

Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine

– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.

– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.

Eivind Senneset

Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp

Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.

Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.

ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company

Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden

– Den som smiler sist, har vunnet. Så vi vil smile sist, sa streikeleder Thomas Vaughn (nummer tre fra høyre) i sin appell.

– Den som smiler sist, har vunnet. Så vi vil smile sist, sa streikeleder Thomas Vaughn (nummer tre fra høyre) i sin appell.

Roy Ervin Solstad

Lagerarbeiderne streiker for et lønnshopp på 100.000 kroner

Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.

Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.

Ole Hagen

Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen

Joar Haug er i dag 64 år, pensjonert fengselsbetjent og jobber 50 prosent som bussjåfør med skolekjøring. Snømåkeformen er det heller ikke noe å si på.

Joar Haug er i dag 64 år, pensjonert fengselsbetjent og jobber 50 prosent som bussjåfør med skolekjøring. Snømåkeformen er det heller ikke noe å si på.

Sissel M. Rasmussen

Joar ble diskriminert fordi han var for gammel: – Klart jeg ble lei meg

VANLIG: Thomas Tvedt hadde en normal oppvekst i det han kaller en uvanlig familie.

VANLIG: Thomas Tvedt hadde en normal oppvekst i det han kaller en uvanlig familie.

Jan-Erik Østlie

Ingen vil gi Thomas jobb: – Jeg kan ikke se. Da er du ikke verdt noe

Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.

Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.

Tormod Ytrehus

Kan arbeidsgivar forsyne seg av tipsen? No skal saka opp i Høgsterett

Anita Arntzen

Regjeringen vil avvikle au pair-ordningen

LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.

LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.

CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen

Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder

Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.

Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.

Hanna Skotheim

Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger

Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.

Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.

Jan-Erik Østlie

Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke

Colourbox

Flere med dårlig råd kan få mer. Se hva LO vil gjøre


Flere saker