Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

På oppdrag fra Oslo Transportarbeiderforening (OTF) har Stein Stugu i De Facto skrevet rapporten: «Horisontale eller vertikale tariffavtaler. Landsdekkende bransjeavtaler er viktig».

Her kan hele rapporten lastes ned.

Viktig debatt

Bakgrunnen for rapporten er de store problemene som ansatte i Bring Cargo møtte da selskapet ble fusjonert inn i Posten Norge. Samtidig gikk de ansatte over på tariffavtalen til Postkom, som er en vertikal avtale. Tidligere hadde transportarbeiderne på bedriften gått på Speditøravtalen som er en typisk horisontal avtale. Overgangen til en ny tariffavtale førte til at de ansatte beholdt sine lønns- og arbeidsvilkår med utgangspunkt i den gamle tariffavtalen, mens nyansatte blir lønnet etter Postkoms tariffavtale. Nyansatte har derfor 5-6000 kroner mindre i lønn per måned.

Samtidig skal LO-kongressen i mai behandle et forslag fra Fellesforbundet om det skal åpnes for vertikale tariffavtaler i privat sektor.

Under angrep

Rapporten beskriver hensikten med tariffavtaler, og går gjennom forskjellene på horisontale og vertikale tariffavtaler.

«Under dekke av å bekjempe krisa i Europa forsterkes nå angrepene på vanlige folks lønn og levevilkår. Med påskudd om å skape et mer fleksibelt arbeidsmarked for på den måten å gjenvinne internasjonal konkurransekraft er tariffavtaler et av de områdene som er utsatt for angrep.» Med dette som utgangspunkt slår Stugu fast at landsdekkende tariffavtaler er under angrep.

– Les også: Tillitsvalgte forsvarer bransjeavtaler

Fleksible prinsipper

Rapporten gir ikke et absolutt standpunkt til hva som er en riktig tariffstrategisk linje. Tvert i mot mener Stugu at det er riktig å ha mer fleksible prinsipper enn som så.

- Det overordna kan ikke være at tariffavtalene er horisontale eller vertikale. Det viktige må være å ha en bevisst strategi for landsomfattende tariffavtaler, og det kan begge typer avtaler være. Det viktige er hvordan fagforeningene og klubbene blir styrket. Tariffavtalene må fungere som et lønnsgulv som sikrer at mindre lønn ikke blir et konkurransefortrinn. Og tariffavtalene må kunne allmenngjøres, sier Stugu.

«Både den utviklingen vi allerede ser med at noen bransjer blir hengende etter, og den økende avstanden mellom norske lønninger og lønningene ellers i Europa, betyr at kampen for et anstendig gulv for lønnsutvikling i Norge blir svært krevende», heter det i rapporten.

Noen hovedpunkter i rapporten

– Store forskjeller på tariffavtalene løses ikke ved at en vedtar én mal, men viktig med en retning på tariffpolitikken.

– Også vertikale avtaler kan være landsomfattende bransjeavtaler som i prinsippet kan allmenngjøres. Tariffavtaler skal kunne allmenngjøres.

– Skal tariffavtalene gjøres vertikale må en ha en bevisst holdning til arbeidskollektivets rolle. Det er ofte her en finner de sterkeste kollektive tradisjonene.

– Tariffavtalene er det viktigste. Diskusjon om forbundstilhørighet må underordnes hvordan det kan bygges sterke kollektiv.

– LO må legge bedre til rette for diskusjon på tvers av forbundsgrenser hvis en organiserer fag og funksjoner med felles interesser.

– Ved tariffhopping er det særlig viktig med prosesser der de ansatte som blir berørt får delta og anledning til å diskutere hvordan problemene skal håndteres.

Bakstreversk og reaksjonært

Da forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet krevde at vertikale avtalen måtte erstatte de nåværende horisontale og landsdekkende bransjeavtalene i september 2011, pekte han på tre forhold som gjør dette nødvendig. For det første at industrifunksjonærer tok ut mer lønn enn arbeiderne, problemer når offentlige virksomheter ble privatisert, og ikke minst at vertikale avtaler vil være bedre for omstilling i arbeidslivet og, og økt trykk på etterutdanning.

Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi (IE) støttet Bakke, og mente det både er bakstreversk og reaksjonært å holde på horisontale tariffavtaler.

- Utdanningssamfunnet gjør alle likeverdige og det blir feil å dyrke klassemotsetningene, sa Sande.

Felles praksis

Er det så enkelt som Bakke og Sande hevder?

- Nei. Jeg mener det må mer fleksible prinsipper til enn som så. Spørsmålet for meg er hva som styrker folk, klubben og fagforeningen. Det vil være forskjeller fra område til område, men det må være bevissthet om hva som tjener fagbevegelsen. Det vil være viktig å utvikle felles praksis over forbundsgrensene, det må være respekt for uenighet og det må snakkes mer sammen over forbundsgrensene, sier Stugu.

Klassemotsetningene vil bli skarpere

Kan dette rett og slett fortsette som organisasjonskamp?

- I LO er man ikke flinke til å snakke sammen på tvers av forbundsgrensene. Det må bli bedre. Når organisasjonssaker diskuteres må utgangspunktet være tariffavtalene og medlemmene, og hvordan man best skal forsvare lønns- og arbeidsvilkårene. Organisasjonen er jo kun et redskap for å sikre dette, og er underordna kampen for medlemmenes rettigheter.

- Klassemotsetningene i Norge vil ikke bli mindre i framtida, de vil bli skarpere, og det vil få konsekvenser. Jeg tror nok at noen vil fortsette en bra utvikling både med økt lønn og bedre vilkår. På den andre sida vil det i mange bransjer bli tøffere, der det vil være helt nødvendig å styrke fagforeningene. Ser vi på utviklingen både i USA og nå EU, angripes lønningene både i den tradisjonelle arbeiderklassen og middelklassen. Vi må klare å organisere slik at vi ivaretar styrken i arbeiderkollektivet samtidig med behovet for samordnet opptreden i for eksempel høyteknologiske industribedrifter. Får vi i tillegg en blåblå regjering til høsten vil det ikke bli enklere, sier Stein Stugu.