Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt

sissel.rasmussen@lomedia.no

Stasjonsbygningen på Hallingskeid stasjon ligger på utsiden av snøoverbygget. Sporet går i en slak kurve til høyre, rett etter bygningen. Derfor ser ikke lokfører Kjell Vinje brannen før toget hans kommer rundt svingen. Der skulle signalet vist to grønne lys. Nå lyser det rødt. Brannen på venstre side av sporet må nylig ha begynt. Han ser ikke noe røyk, bare lange flammer som slikker oppetter veggen på overbygget. De har ennå ikke nådd taket. Lokfører Vinje nødbremser øyeblikkelig. Toget stopper noen få meter unna flammene.

EN HELT VANLIG DAG

Lokomotivfører Kjell Vinje er 58 år. Han har kjørt tog siden 1976. Og på Bergensbanen siden 1979. Han har vært ute en vinternatt før, som det sies. Dessuten drilles alle som jobber på tog, i nødprosedyrer og i samarbeid med redningsetatene.

Denne torsdagsmorgenen er en helt vanlig morgen i den røde eneboligen i Indre Arna, som huser Kjell Vinje og samboeren Marit.

Kjell står opp halv seks. Koker kaffe, henter avisen, og finner stolen sin ute på terrassen, der han nyter sin Petterøes, godt under tak. Været er brukbart – litt solgløtt med mer eller mindre skydekt himmel. Han skal på hytta ved sjøen i helga, har fri helt til tirsdag.

Halv åtte kjører han tog 62 inn på Bergen stasjon. Passasjerene strømmer inn i vogn etter vogn. Presis klokka 07.58 glir toget ut fra perrongen i Bergen.

MISTER STRØMMEN

Hele veien fra Voss og opp på fjellet ved Finse er egentlig en temmelig lang motbakke. Bortsett fra en fem kilometer lang tunnel. Når toget kjører ut fra Myrdal stasjon er det noen minutter forsinket. Det er 13 kilometer og omtrent like mange minutter til Hallingskeid stasjon. Farten ligger på mellom 50 og 70 kilometer i timen. Her oppe på fjellet ligger tunnelene og snøoverbyggene tett. Tog 62 er sjelden ute i friluft med hele seg. Bare for et par timer siden drev noen med sveisearbeid på linja inne ved stasjonsområdet. Men det vet ikke Kjell Vinje noe om. Han merker bare at ved utgangen av overbygget før Hallingskeid mister de strømmen. Ikke noe uvanlig i det. Strømbrudd skjer fra tid til annen. Langsomt senkes farten av seg selv. Det er fremdeles motbakke. 40 km i timen. Toget skal bare passere her. Det er ikke stopp før Finse. De er litt forsinka. Klokka kan vel være litt over 10.

DET BRENNER

Idet snuten på toget runder svingen og Kjell Vinje ser at det brenner, slår autopiloten hans inn.

Han drar bremsehåndtaket raskt og fullt tilbake og 240 tonn tog står stille i løpet av sekunder. Minst fem meter fra brannstedet. Kanskje mer. Han vet ikke. Tenker ikke. Bare handler. Tar togtelefonen og nødanroper togleder i Bergen.

– Det er Vinje. Tog 62. Det brenner i østre del av bygget på Hallingskeid. Du må tilkalle alt du har av hjelpmannskap, og hovedredningssentralen. Dette går heilt til helvete!

Samtalen tar under 15 sekunder. Togleder er ikke i tvil om alvoret.

Konduktøren merker at strømmen er borte og jobber seg framover i vognen. Lurer på om Vinje vet hva som er galt. Han kommer inn i førerrommet omtrent samtidig som Vinje trekker i nødbremsen. Han ser det samme som lokføreren, omtrent samtidig. Begge to vet hva som må skje, og det raskt. Toget må evakueres – NÅ!

Konduktøren anroper sine kolleger i det bakerste togsettet. Deretter griper han høytaleren og sier til passasjerene: «Alle passasjerer må forlate toget umiddelbart. Vi har en brann i tunnelen foran oss».

Denne togtypen, BM73A, tidligere kalt Signaturtoget, består av to togsett på fire vogner, som er koblet sammen, og det er ikke gjennomgang mellom settene. Derfor er det én konduktør og én kafémedarbeider i hvert togsett. Hele det 218 meter lange toget er inne i snøoverbygget.

ALLE EVAKUERES

Mens konduktøren går bakover, gjør lokfører Vinje de siste rutinene før han begynner med evakueringen. Stenger av strømmen, åpner dørene, bremser opp toget. Heldigvis er det plattform nesten langs hele togsettet. Det gjør det lettere for passasjerene å komme seg ut av toget og ned på bakken. De fleste skjønner at de må ut, selv om det alltid er noen som protesterer. Taket i overbygget brenner, svart røyk, lukt av brent plast og olje strømmer innover passasjerene og deres hjelpere. Etter kort tid tar flammene tak i toget. En ambulansesjåfør blant passasjerene hjelper til med å få folk bort fra området. Det er om å gjøre å få dem vekk fra brannstedet. Vinje derimot, forlater ikke toget. Han er mange ganger ut og inn av vognene for å forsikre seg om at alle har kommet seg ut, og at ingen har kommet inn igjen. To passasjerer med elektriske rullestoler har også kommet seg helskinnet vekk. Ingen av de 257 passasjerene er skadd.

Det har kanskje gått et kvarter. Kjell Vinje vet ikke hva klokka er. Han mister tiden. Jobber på autopilot. Vet hva han må gjøre og gjør det.

MEN BRUDEKJOLEN…

Lokføreren står ved den nest siste vogna til det bakerste togsettet. Han prøver å berge det bakerste settet, og har fått koblet det fra, slik at det kan dras unna. Da kommer en ung jente gråtende. Han vet ikke hvor hun kommer fra, men hun forteller hva hun har i kofferten.

Hun skal sørover i bryllup dagen etter og har venninnens brudekjole i bagasjen. Hennes plass er akkurat i den vogna der Vinje står.

– Det var ingen brann i det bakerste settet ennå, så det var ingen fare.

Den unge jenta får være med inn og berge kofferten med brudekjolen. Han smiler lunt.

– Jo, hun ble glad hun. Så med ett er alvoret der igjen. – Jeg hadde ikke gjort det om det var lenger fram altså.

ALT GÅR TAPT

Hadde toget hatt strøm, ville han muligens har forsøkt å kjøre gjennom flammene. Men systemet ville koblet ut strømmen om toget hadde passert det røde signalet. Slik fungerer sikkerhetssystemet «automatisk togstopp». Tross Kjell Vinjes iherdige forsøk på å berge det ene togsettet, blir han hjelpeløst vitne til at alt brenner opp. Jernbaneverkets diesellokomotiv som står lagret i Ål, kunne ha klart å dra løs toget, men det er på feil side. Siden strømmen er borte, må det enorme mengder trykkluft til for å løsne bremsene på togsettet, og de mindre hjelpemaskinene som er kommet fra Myrdal, har ikke kraft nok. Helikoptrene sirkler over hodet på ham, og lager mer vind enn det egentlig er. Til ingen nytte. Flammene vinner kampen. Alt er totalskadd. Prislappen anslås til godt over 250 millioner kroner.

VEIEN HJEM

Fra Myrdal stasjon kommer det to vogner fra Flåmsbanen for å bringe passasjerer og togpersonalet tilbake. Det brennende toget står igjen. Med flammer og røyk 20 meter i været. Slukkingen pågår fremdeles for fullt. Kjell Vinje aner fremdeles ikke hva klokka er.

Kanskje det har gått tre og en halv time? I følge bt.no ble passasjerene hentet kl.14. Han vet at de er i Voss i fire- halv fem-tida. På turen fra Myrdal tilbake til Voss sitter han sammen med lokføreren i førerrommet. Med døra stengt for journalistene. Det er best å være sammen med kolleger. De som skjønner hva det handler om.

På Voss møter de NSBs togledelse fra Bergen for debrifing og gjennomgang av hva som har skjedd. Både lokføreren og de andre ansatte får ros for håndteringen av ulykken. Deretter bærer det av sted til politiet for å avgi forklaring.

Assisterende lok-leder har vært med Vinje på telefon med jevne mellomrom hele veien. Han skal også tilbake til Bergen og Vinje får skyss hjem. Uniformsklærne stinker røyk og brann.

Klokka er 19:30 før lokføreren synker ned i godstolen på terrassen. Det viktigste er at ingen ble skadd. Kjell Vinje unner seg et par pils til rullingsen.

Det blir en tidlig kveld.

ETTERPÅ

Kjell Vinje reiser på hytta på Osterøy som planlagt. Frihelg til tirsdag. Mange kolleger ringer i løpet av helgedagene. Han opplever at det er godt å få støtte.

Tirsdag morgen er han på jobb igjen. Klokka 06.50. Det er ikke snakk om noen sjukemelding for hans del. Denne morgenen har han selskap i førerrommet. Kollegaen som vet hva som skjedde – lokførerlederen fra Bergen.

De har rutine på dette. Første turen en lokfører skal kjøre etter en ulykke, har de med en kollega. Spesielt når det dreier seg om samme strekning hvor ulykken har skjedd.

Kjell Vinje er litt ukonsentrert de første dagene, men ellers føler han at det har gått bra.

Bergensbanen ble åpnet for trafikk igjen torsdag kveld 23 juni. Nattoget var det første som passerte – natt til Sankt Hans aften.