Djeveløya
I dag har filmen «Kongen av Bastøy» premiere. Filmen viser hvordan en religiøs straffeideologi, med et sterkt ønske om å forbedre unge, slemme gutter, blir rå, brutal og sadistisk.
jan.erik@lomedia.no
Filmen kulminerer med opprøret 21. mai 1915. Da orket ikke gutta mer av barbariet de ble utsatt for, nok var nok. Det er ledertypene Olav og Erling, C1 og C19, som klarer å få resten av gutta med seg. Til stor forskrekkelse og forbitrelse for «Herr bestyrer» i Stellan Skarsgårds mørke skikkelse.
Bestyreren er tvers igjennom råtten ved, en grusom mann overbevisende spilt av den svenske stjerneskuespilleren. Av og til kan vi se et tvilens øyeblikk dukke opp i ansiktet, men han lar aldri tvilen komme tiltalte til gode.
Bestyreren truer ofte gutta med at gjør de ikke som han sier, risikerer de å havne i fengsel – noe som med andre ord skal være enda verre. Det er filmens ufrivillige vits opp i all dysterheten.
Guttehjemstida på Bastøy er, som filmen viser, en skamplett i norsk sosialhistorie, en fallitterklæring for pedagogisk tenkende mennesker – og et tankekors for dagens ansatte i norsk kriminalomsorg. Og for andre progressive, humant innstilte samfunnsborgere.
«Guttene på skolehjemmet hadde gjort opprør. For første gang i norsk historie forsøkte barna å gjøre revolusjon i landet. De slemme og «vanartede» guttene på Bastøy ville simpelthen ikke mer. De ville ha et annet liv, en annen tilværelse enn den de kristelige og sadistiske lærerne og lederne på Bastøy kunne gi dem.»
Dette skriver Yngvar Ustvedt i boka «Djeveløya i Oslofjorden» (2000). Ifølge ham var i tidsrommet 1900-1970 om lag 10.000 gutter innom et skolehjem i Norge. I tillegg eksisterte det pikehjem.
13. juni 1898 bestemte Stortinget at øya Bastøy mellom Moss, Horten og Åsgårdstrand i Oslofjorden, skulle innkjøpes til en pris av 95.000 kroner. Åtte hester og 40 kuer fulgte med på kjøpet. Formålet: Skolehjem for forsømte barn.
«Er du ikke snill nå, så sender vi deg til Bastøy!» – det fins fortsatt de som husker disse truslene fra barndommen. Og det kunne være ganske uskyldige rampestreker som sendte barna til Bastøy. Sammen ble de gjerne dynamitt. For samler du alle «verstingene» på samme sted, får du resultater deretter. Forbryterskoler kalles dette på moderne norsk.
Det var ikke borgerskapets barn som havnet på Bastøy, øya var forbedringsanstalt for fattignorges sønner, skriver Svein Bugge i boka «Bastøy – paradis eller helvete». Bugge kom til øya som fengselsinspektør i 1984.
Skolehjem ble øya brukt til helt fram til 1970 sjøl om det ble gjort et navneskifte i 1953. Sommeren 1984 ble det hele gjort om til et såkalt åpent fengsel. «Landets frieste fengsel», som en av fangene uttalte til Aftenposten samme år.
I dag har Bastøy fengsel status som ett av de beste – ja, kanskje det aller beste – fengslet å sone ved i Norge. Et stort antall fanger søker årlig om å få avslutte soningen sin her.
Filmen «Kongen av Bastøy», regissert av Marius Holst, har premiere over hele landet i dag og viser hvordan en religiøs straffeideologi, med et sterkt ønske om å forbedre unge, slemme gutter, blir rå, brutal og sadistisk. I Jesu navn. Amen.
Norsk kriminalomsorg har ikke noe ansvar for hva som skjedde på Bastøy før 1984. Men dypest sett i den ideologien som preget Bastøy på guttehjemstida, ligger ønsket, viljen og behovet for å endre mennesker. Og ikke en endring til hva som helst – men en endring i en retning som «oppdrageren» sjøl syns tjener samfunnet best.
Historien har mengdevis av eksempler på hvor galt det kan gå med en sånn ideologi i bunn. Her kan vi gjerne trekke inn de store navnene som Hitler, Stalin etc. For her ligger ikke bare hunden begravet, her ligger også diktaturet. Og det er dessverre ikke begravet.
Etter mange besøk på Bastøy fengsel de siste årene kan jeg fastslå at det er mye mer humant å tilbringe en tilmålt tid av sitt liv i Bastøy fengsel anno 2010 enn det var å miste flere år av sitt unge liv på Bastøy den gangen det var et hjem for slemme gutter.
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Uro i Posten: – Lite gjennomtenkt å skape rykter blant sjåførene
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jan-Erik Østlie