I 12. time ber fem parlamentariske ledere Stortingets presidentskap om hjelp.

Mens statsminister Jens Stoltenberg (Ap) redegjorde om regjeringens Libya-politikk fra talerstolen tirsdag formiddag, gikk det hett for seg i møterommene og på kontorene, men i en helt annen sak.

Sentrale politikere i transport- og samferdselskomiteen hadde da vært oppe i flere timer for å fordøye responsen på de spørsmål som ble oversendt mandag kveld. Svarene fra Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet kom ved 5.30-tiden.

De fem partiene er svært misfornøyd med det de betegner som omtrentlige utsagn fra embetsverket, og nekter å godta det kjøret som de mener Ap og Høyre legger opp til.

I et brev til Stortingets presidentskap ber de derfor om at saken blir utsatt. Presidentskapet vil etter det NTB kjenner til behandle saken på et møte onsdag morgen.

Ikke kjempetall

Aps fungerende parlamentariske leder, Martin Kollberg, sa tidligere på dagen at det ikke var snakk om slike kjempetall «ut fra hva jeg vet», som han formulerte det. Aps forhandlingsleder, Anne Marit Bjørnflaten, ville overhodet ikke diskutere konkrete tall eller hvem som skal ta ekstraregningen, staten eller telekomselskapene som blir pålagt lagring i seks måneder.

Hun viser bare til side 129 i proposisjonen, der det heter det skal utarbeides en «kostnadsmodell» for fordeling av utgiftene mellom partene.

Høyres fraksjonsleder i komiteen, Øyvind Halleraker, mener det hele er en oppkonstruert situasjonen fra tapende partier som ikke kan godta det han ser som en glimrende avtale mellom Høyre og Ap.

– Det er ikke noe saklig hold i disse innvendingene. Vi vet om denne usikkerheten, men Høyre forplikter seg i avtalen til å godta de kostnadene som et styrket personvern vil kreve, sier Halleraker til NTB.

Kostbart

Han innrømmer at kravet om kryptering er kostbart, men at det uansett ekstrakostnader ikke er snakk om «flere milliarder». Men heller ikke Halleraker kjenner det endelige tallet.

Som en siste uthalingsmanøver for å få bedre kjennskap til kostnadene ved innføringen av direktivet, la de fem partiene saken i presidentskapets hender. Endelige innstilling fra komiteen kommer kl. 14 onsdag og uten inngripen fra presidenten, blir direktivet lovhjemlet slik Ap og Høyre er blitt enige om.

Det var avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet som under innspurten av behandlingen utløste den intense aktiviteten i regjeringspartiene SV og Sp, samt i de tre opposisjonspartiene Frp, KrF og Venstre.

De fem mener at flere av de sikkerhetskravene som Høyre har fått innfridd for å bedre personvernet, som kryptering av lagrede data og oppgradering av datasystemer, skaper betydelige problemer av økonomisk og markedsmessig art.

Svakt

– Vi reagerer sterkt på saksbehandlingen. Departementene kan ikke si annet enn at det blir svært dyrt. Dette er oppsiktsvekkende dårlig, og vi forlanger en ny behandling. Stortinget kan ikke debattere og vedta dette direktivet uten pålitelige anslag over økonomien, sier komitéleder Knut Arild Hareide (KrF).

SVs Hallgeir Langeland er opprørt over Aps framgangsmåte i saken og mener at regjeringspartnerne SV og Sp blir fullstendig overkjørt. Det hører med til historien at begge partier for lengst har tatt dissens og aktivt motarbeider Ap i denne saken.

– Vi får ikke anskueliggjort kostnadene. Høyres krav kan komme opp i milliarder i ekstrautlegg, noe som klart binder opp store beløp og i høyeste grad berører budsjettsamarbeidet mellom de rødgrønne partiene, sier Langeland.

Komiteens andre nestleder, Frps Bård Hoksrud, mener at det må gis mer tid siden nye forhold ble brakt inn i avtalen mellom Høyre og Ap, sikringstiltak det ikke er regnet på.

Venstres leder Trine Skei Grande mener at nytt datasystem i Nav og kanskje også i politiet vil koste milliarder og eventuelt føre til at Høyres forhandlingsgevinster ikke lar seg realisere i det hele tatt. (ANB-NTB)