Helse, miljø og sikkerhet:
Hvem skal verne om verneombudet?
Arbeidsmiljøloven setter klare krav til arbeidsgivers ansvar for å ivareta arbeidstakers arbeidsmiljø, men hvem har oppsyn og ansvar for arbeidsmiljølovens «voktere», nemlig verneombudene og hovedverneombud (HVO)?
ALLE, også HVO, fortjener å bli sett og fulgt opp i det daglige arbeidet. Få respons på aktiviteter, få åpne spørsmål om problemsaker, om man trenger assistanse eller helt vanlig; «åssen gåre ‘a»? skriver Arne Berhardsen.
Håvard Sæbø
Verneombudene har sitt hovedverneombud som passer på verneombudets arbeidsmiljø, ved å sette verneombudenes arbeidsmiljø på dagsorden i AMU, hos overordnet ledelse med videre, men hvem ivaretar hovedverneombudets arbeidsmiljø?
Dette er en aktuell problemstilling for alle som har et verv og blir frikjøpt i stor prosent av stillingen. Man kan risikere å falle mellom alle stoler og glemmes. Er det naturlig at arbeidsgiver (f.eks. HR-sjef) avholder medarbeidersamtaler med HVO når HVO på ingen måte er underlagt styring? Eller skal det være lederen i den avdelingen man jobbet i før man ble HVO som skal stå for oppfølgingen? Vi har en del eksempler på at HVO går i et slags leder-vakuum i mange år. Når vervet opphører, er man helt utafor, kanskje både faglig og sosialt.
Det handler ofte om hvor vernetjenesten geografisk skal plasseres, hvilket sosialt miljø de skal tilhøre, hvordan de ellers gjennomfører jevnlige medarbeidersamtaler og så videre. Mange løser dette ved at lederen i området hvor HVO er plassert geografisk også får en særlig oppgave med å følge opp HVO – uten at dette blir et kontroll-regime. Det kan være HMS-leder, HR-sjef, personalleder. Alle, også HVO, fortjener å bli sett og fulgt opp i det daglige arbeidet. Få respons på aktiviteter, få åpne spørsmål om problemsaker, om man trenger assistanse eller helt vanlig; «åssen gåre ‘a»?
ph
HVO blir utpekt/valgt av noen, som regel av den største fagforeninga på stedet. Sjøl om HVO er for alle ansatte, det burde i all anstendighets navn bety at fagforeningen også tar ansvaret med å følge opp HVO på en god måte. Samtidig er det ikke sikkert at klubbleder eller hovedtillitsvalgt har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre gode utviklingssamtaler – det kan lett bli en uforpliktende prat mellom kompiser.
Jeg faller likevel ned på at arbeidsgiver, sammen med organisasjonene, må bli enige om åssen dette skal praktiseres. I utgangspunktet skal HVO tilbake til sin tidligere jobb etter å ha gjort sin «borgerplikt». Da må man se til at vedkommende også hele tida settes i stand til å mestre ny hverdag. Det kan bety opplæringsplaner både for dagens utfordringer og for morgendagens.
