Ekstremt svensk skolesystem
Et privatisert skolemarked som tillater utbytte, gir økt segregering og dårligere skoleresultater, mener professorer i Kungliga Vetenskapsakademien.
nina.sandaas@lomedia.no
Ikke noe annet land med et offentlig finansiert skoleverk tillater privateide skoler å ta ut utbytte. Sverige er både unikt og ekstremt i et internasjonalt perspektiv, fastslår Kungliga Vetenskapsakademien, som gransket svenskeskolen på et seminar i vår.
Bare Chile har et lignende system, innført i diktator Augusto Pinochets tid. I andre land med offentlig finansiert og privatdrevne skoler er disse i regi av stiftelser eller organisasjoner som er non-profitbasert.
Ekspertene på seminaret fant ikke tydlige positive effekter av det frie skolevalget som kom på 1990-tallet. Tvert imot, Svenske skoleelever taper stadig terreng i internasjonale test. I 2009 havnet Sverige på 28. plass, under OECD-gjennomsnittet når 15-åringers kunnskap ble målt.
-Et meget alvorlig problem
I dag har foreldrenes utdanningsnivå større betydning for elevenes skoleresultat enn før. Systemet skaper økte forskjeller mellom skoler og elever, slik at de i sosialt utsatte områder gis dårligere muligheter til fremtidig høyere utdanning. Dette er et meget alvorlig problem, konstaterte en rekke medlemmer i Kungliga Vetenskapsakademien i et felles opprop i mars.
Etterpå har Sverige opplevd en uke med opptøyer, påsatte branner og stor frustrasjon blant unge som bor i slike sosialt utsatte områder.
Tanken med friskolereformen som den borgerlige Bildt-regjeringen innførte i 1992, var å åpne for pedagogiske alternativer til den kommunale fellesskolen, i liten skala og gjerne i kooperativ form. Dette skulle gi økt valgfrihet og heve kvaliteten, trodde man. Elevene skulle finansiere sin skolegang i en friskole med kommunale skolepenger. Systemet ble innført uten utredninger eller konsekvensanalyser. I 1998 oppsto de første profittbaserte friskolene.
20 år etter starten har andelen elever i friskoler i Sverige økt kraftig. Nå går 13 prosent av elevene på grunnskolenivå og 26 prosent av de på videregående i friskoler.
Profitt fremfor alt
Om lag to tredeler av disse drives som aksjeselskap og fem av seks går med overskudd. Fem skolekonserner dominerer markedet. Deres sammenlagte overskudd var over 400 millioner kroner i 2009, ifølge lærernes blad. De er eid av risikokapitalselskap med businesskonseptet å kjøpe, ekspandere og selge selskap med gevinst etter noen år.
Skolinspektionen i Sverige har funnet store mangler når det gjelder friskolenes pålagte ekstraundervisning for elever med særlig behov. Mange får kritikk for at undervisningen generelt ikke holder mål.
Andre målinger viser at de kommunale skolene har høyere lærertetthet enn i komersielle. Profittbaserte skoler har stort innslag av egenarbeid, selvstudier og standardisert pedagogikk. De gir elevene bedre karakterer enn de kommunale for å lokke til seg flere, ifølge Dagens Nyheters gransking. Et av konsernene, John Bauer Gymnasierna, averterer slik: «Bara två lektioner per dag och inga läxor.»
Lapp på døra etter jul
Ungdomskullene krymper, likevel har skolekonsernene satset på ekspansjon og oppkjøp. Konsernet Baggium, senere omdøpt til Praktiska, åpnet over 50 videregående skoler med yrkesfaglig retning på få år. Nå legges mange ned, også i større byer som Norrköping og Umeå. Friskolene har ikke noe krav på seg om at elevene skal garanteres en plass hvis en skole legges ned. Et spesielt eksempel er Karlstad Idrottsgymnasium hvis eier begjærte skolen konkurs. Elevene ble møtt av en lapp på døra etter juleferien. Samtidig hadde eieren tatt ut mange millioner kroner i utbytte.
Debatten om det svenske skolesystemet har vært intens i vår. For en måned siden ble det inngått en bred politisk avtale om friskolene, bare Vänsterpartiet står utenfor. De øvrige partiene tillater fortsatt utbytte, men stiller krav om at eierskap i skolene skal være langsiktig. Sosialdemokratene og Miljöpartiet fikk også gjennom sitt krav om kommunalt veto og samme offentlighetsprinsipp som i de kommunale skolene.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim