Ekstremt svensk skolesystem
Et privatisert skolemarked som tillater utbytte, gir økt segregering og dårligere skoleresultater, mener professorer i Kungliga Vetenskapsakademien.
nina.sandaas@lomedia.no
Ikke noe annet land med et offentlig finansiert skoleverk tillater privateide skoler å ta ut utbytte. Sverige er både unikt og ekstremt i et internasjonalt perspektiv, fastslår Kungliga Vetenskapsakademien, som gransket svenskeskolen på et seminar i vår.
Bare Chile har et lignende system, innført i diktator Augusto Pinochets tid. I andre land med offentlig finansiert og privatdrevne skoler er disse i regi av stiftelser eller organisasjoner som er non-profitbasert.
Ekspertene på seminaret fant ikke tydlige positive effekter av det frie skolevalget som kom på 1990-tallet. Tvert imot, Svenske skoleelever taper stadig terreng i internasjonale test. I 2009 havnet Sverige på 28. plass, under OECD-gjennomsnittet når 15-åringers kunnskap ble målt.
-Et meget alvorlig problem
I dag har foreldrenes utdanningsnivå større betydning for elevenes skoleresultat enn før. Systemet skaper økte forskjeller mellom skoler og elever, slik at de i sosialt utsatte områder gis dårligere muligheter til fremtidig høyere utdanning. Dette er et meget alvorlig problem, konstaterte en rekke medlemmer i Kungliga Vetenskapsakademien i et felles opprop i mars.
Etterpå har Sverige opplevd en uke med opptøyer, påsatte branner og stor frustrasjon blant unge som bor i slike sosialt utsatte områder.
Tanken med friskolereformen som den borgerlige Bildt-regjeringen innførte i 1992, var å åpne for pedagogiske alternativer til den kommunale fellesskolen, i liten skala og gjerne i kooperativ form. Dette skulle gi økt valgfrihet og heve kvaliteten, trodde man. Elevene skulle finansiere sin skolegang i en friskole med kommunale skolepenger. Systemet ble innført uten utredninger eller konsekvensanalyser. I 1998 oppsto de første profittbaserte friskolene.
20 år etter starten har andelen elever i friskoler i Sverige økt kraftig. Nå går 13 prosent av elevene på grunnskolenivå og 26 prosent av de på videregående i friskoler.
Profitt fremfor alt
Om lag to tredeler av disse drives som aksjeselskap og fem av seks går med overskudd. Fem skolekonserner dominerer markedet. Deres sammenlagte overskudd var over 400 millioner kroner i 2009, ifølge lærernes blad. De er eid av risikokapitalselskap med businesskonseptet å kjøpe, ekspandere og selge selskap med gevinst etter noen år.
Skolinspektionen i Sverige har funnet store mangler når det gjelder friskolenes pålagte ekstraundervisning for elever med særlig behov. Mange får kritikk for at undervisningen generelt ikke holder mål.
Andre målinger viser at de kommunale skolene har høyere lærertetthet enn i komersielle. Profittbaserte skoler har stort innslag av egenarbeid, selvstudier og standardisert pedagogikk. De gir elevene bedre karakterer enn de kommunale for å lokke til seg flere, ifølge Dagens Nyheters gransking. Et av konsernene, John Bauer Gymnasierna, averterer slik: «Bara två lektioner per dag och inga läxor.»
Lapp på døra etter jul
Ungdomskullene krymper, likevel har skolekonsernene satset på ekspansjon og oppkjøp. Konsernet Baggium, senere omdøpt til Praktiska, åpnet over 50 videregående skoler med yrkesfaglig retning på få år. Nå legges mange ned, også i større byer som Norrköping og Umeå. Friskolene har ikke noe krav på seg om at elevene skal garanteres en plass hvis en skole legges ned. Et spesielt eksempel er Karlstad Idrottsgymnasium hvis eier begjærte skolen konkurs. Elevene ble møtt av en lapp på døra etter juleferien. Samtidig hadde eieren tatt ut mange millioner kroner i utbytte.
Debatten om det svenske skolesystemet har vært intens i vår. For en måned siden ble det inngått en bred politisk avtale om friskolene, bare Vänsterpartiet står utenfor. De øvrige partiene tillater fortsatt utbytte, men stiller krav om at eierskap i skolene skal være langsiktig. Sosialdemokratene og Miljöpartiet fikk også gjennom sitt krav om kommunalt veto og samme offentlighetsprinsipp som i de kommunale skolene.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer