EU står ikke på dagsordenen, fastslo utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap)da han presenterte meldingen på Caféteatret på Grønland i Oslo, hovedstadens kanskje mest «utenlandske» område med kort avstand mellom kebabbarer, muslimske moskeer og hijabkledde kvinner.

Men utenriksministeren poengterte også kjapt Norges sterke tilknytning til EU og de rammer og føringer som EØS-avtalen legger for norsk politikk i dag. Denne tilknytningen er etablert i en verden som er sterkt preget av globalisering og en ny sikkerhetspolitisk virkelighet der forholdet USA-Sovjetunionen ikke dominerer slik det gjorde da en forrige stortingsmeldingen om utenrikspolitikken ble lagt fram i 1989.

«Langt unna»

NATO vil fremdeles være pilaren i den norske sikkerhetspolitikken, påpekte Støre og viste til det han kaller Norges asymmetriske nabo i øst, Russland.

I store utenrikspolitiske sveip tar stortingsmeldingen for seg Norges rolle og muligheter i en verden som skiller seg betraktelig fra den verdenen som var grunnlag for den forrige stortingsmeldingen for 20 år siden.

– Utenrikspolitikk er å gjøre innenrikspolitikken mulig og å sikre norske samfunnsinteresser, sier Støre. Norske interesser skal sikres i en verden der økonomien er globalisert og der sikkerhetspolitikken ikke lenger domineres av to supermakter.

– Geopolitikken gjør at begrepet «langt unna» oppheves, sa Støre under presentasjonen og viste blant annet til klimakrisen, finanskrisen og krigen i Afghanistan som eksempler på dette.

Engasjement og FN

I dagens verden blir den norske engasjementspolitikken (bistands- og utviklingspolitikken) i økende grad en interessepolitikk der Norge må legge til grunn det som i stortingsmeldingen kalles for «utvidede egeninteresser». Norge har vunnet på globaliseringen, mener Støre. Derfor har vi et ansvar for å bruke utenrikspolitiske virkemidler og ressurser til å dempe de spenningene og den økonomiske urettferdigheten som globaliseringen skaper. Og i dette arbeidet kan den norske samfunnsmodellen bli en utenrikspolitisk ressurs, mener utenriksministeren.

Norge er sterkt avhengig av og interessert i en sterk og velfungerende internasjonal rettsorden. FN-systemet er av stor betydning for å ivareta en slik orden, men det er viktig å erkjenne det økende gapet mellom behovet for global styring og FNs evne til å løse internasjonale problemer, går det fram av meldingen.

Frp: Norge ukritisk

Støre sier at Norge skal være kritisk til FN, og at Norge er det, men at det ikke reflekteres i den norske utenrikspolitiske debatten.

– Det å være for vern av FN, betyr ikke at vi skal overlate kritikken av organisasjonen til land som ønsker et mindre FN, sier Støre til NTB.

Frps utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund, mener Norge forsømmer sin kritiske rolle til FN ved sin nølende opptreden i samband med Durban-II-konferansen i regi av FNs menneskerettighetsråd. Muslimske land har lagt fram et forslag i rådet som innebærer at kritikk av islam blir definert som menneskerettighetsbrudd. Å godta det, vil være et brudd på ytringsfriheten, og Norge bør derfor vurdere sitt kandidatur i rådet, mener Høglund. (ANB-NTB)