Fagbevegelsen må ikke bli et drivanker i klimasaken
Miljøperspektivet er viktig for en fagbevegelse tuftet på solidaritet, mener Ståle Grimen og er kritisk til LO-lederens miljøargumenter.
For omtrent 125 000 år siden hadde vi den forrige mellomistid. Globalt var snitttemperaturen kanskje 1 grad celcius varmere enn i dag. Havnivået var rundt 5 meter høyere og nivået av co2 i atmosfæren var lavere enn det er i dag. Denne klimaendringen var skapt av naturen selv og forandringene forløp over flere tusen år.
I dag holder menneskeheten på med et tilsvarende, men svært dårlig planglagt eksperiment. Vi har uten å forstå konsekvensene av det fyrt med kull, olje og gass i stor og stigende skala i 150 år. Når disse stoffene brennes frigjøres co2. Nå er nivået av co2 i atmosfæren steget til rundt 390 ppm og dette har potensiale til å øke den globale snittemperaturen langt utover det vi fant i den forrige mellomistid. Global oppvarming med andre ord.
Begrepet «global oppvarming» stammer fra 1975 og ble først brukt av forskeren Wally Broecker. Fra den gang og fram til 2007 da FNs klimapanel leverte sin fjerde og så langt siste rapport om risikoen for menneskeskapte klimaendringer har kunnskapen om problemet bare blitt større og sikrere. Og ikke minst har selve problemet blitt enda mer alvorlig. Ikke bare har utslippene av klimagasser fortsatt – de har økt. Til tross for bred internasjonal forståelse for faren vi løper med å fotsette utslippene i dagens øk ende takt – så er det et langt sprang fram til bred internasjonal handling for å redusere utslippene. Det er her fagbevegelsen kommer inn i bildet. Det er nå kortsiktige særinteresser aktivt må nedprioriteres til fordel for langsiktig solidaritet med våre barn og barnebarn. Fagbevegelsen må ikke bli et drivanker i klimasaken.
Men så langt ser det ikke veldig bra ut. I sommer skrev LO-leder Roar Flåthen et innlegg om klimasaken på frifagbevegelse.no. Jeg kommenterer noen punkter her.
«LO støtter også at tiltak gjennomføres i Norge, selv om de kan koste mer enn tiltak i utlandet, hvis det er del i en målbevisst politikk for å utvikle ny miljøteknologi.»
Vi må gjøre mer enn å støtte tiltak i Norge. Tiltak i Norge må være hovedfokus. Og vi kan ikke stille som premiss at alt skal være en del av å styrke miljøteknologien. Det viktigst premiss må være at det reellt bidrar til lavere nasjonale og globale utslipp.
– «Derfor må vi ha realistiske mål om hva som er praktisk mulig å kutte hjemme i forhold til hva man oppnår ved å bidra til kutt ute. Selv nasjonale politikere må innse at det er summen av alle tiltak internasjonalt som redder klimaet.»
Det er helt riktig at det er summen av utslippene som teller. Og dersom norsk teknologi, entrepenørvirksomhet og økonomi kan bidra til å senke utslipp andre steder i verden, er det bare positivt. Men vi kan ikke skyve ansvaret for substansielle utslippskutt over på dem som er så uheldige å bo i «utlandet». For det første er det åpenbart at de fleste land på jorden kan argumentere på samme måte. «Her hos oss i Tyskland, Kina, USA, Sør-Afrika eller Australia (stryk det som ikke passer) vil det være så truende for vår velferd å kutte i CO2-utslipp av vi foretrekker å gjøre minst mulig for å kutte egne utslipp, men derimot så vil vi støtte utslippskutt som truer andres velferd, for eksempel vil vi ta 20 PROSENT av utslippskuttene våre i Norge!!»
– «I stedet for å angripe LO som stiller spørsmål ved konsekvensene av egen politikk, bør de heller bekymre seg for hvordan vi kan videreutvikle verdens mest miljøvennlige industri til å skape vekst i alle deler av landet innenfor rammene som settes for å redde klimaet.»
Det er fint at vi har en miljøvennlig industri, men det er et hjelpeløst argument. Det er også fint at CO2-utslippene ikke er større enn de tross alt er. Men det hjelper så lite når de fortsetter å stige også etter at den miljøvennlige industrien er etablert. Det ville selvsagt være en katastrofe om mye av den kraftkrevende industrien flyttet til andre land og produserte der med mye større CO2-utslipp og andre miljøskader. Men nå er det engang slik at dersom det bare var å flytte så hadde de gjerne gjort det allerede. Og hvor skal de flytte? Det er ikke en kø av land i verden med billig, stabil (vann)kraft, stabilt politisk styresett, utdannet arbeidskraft, utbygget infrastruktur og forutsigbare rammevilkår. Det er ikke en kø av land som står klar til å ta imot kraftkrevende industri.
– «...når vi diskuterer mål og virkemidler i klimakampen kan vi ikke hele tiden se bort i fra det som faktisk er oppnådd, både gjennom allerede reduserte utslipp fra norsk industri, blant annet som følge av satsing på ny teknologi og omstilling, og gjennom en høy andel bruk av fornybar energi»
Det er veldig bra med det som allerede er oppnådd. Utslippene kunne vært større, og det er unngått. Men at noen åretak er tatt nuller ikke ut de hundre tusen åre-tak som fremdeles venter. Det er i den sammenheng at LO må sette seg ved årene og ro. Ikke henge bak båten og bremse framdriften så godt de kan.
LO har også støttet fortsatt kullgruvedrift på Svalbard. James Hansen, en av verdens fremste klimaforskere, poengterer at en kritisk forutsetning for å holde farlige klimaendringer på avstand er global utfasing av kullkraft. Foruten at den gir svært høye CO2-utslipp i forhold til andre fossile brennstoffer, drar den med seg mye annen luftforurensning. Som Roar Flåthen poengterer er det reduksjon av summen av globale utslipp som teller. Det betyr at et vesentlig bidrag fra Norge er utfasing av det kullet som da IKKE blir brent et annet sted i verden. Ved å redusere kullproduksjonen øker vi kanskje prisen på kull og gjør fornybar energi mer konkurransedyktig. Selvsagt har det en konsekvens i tap av inntekter og arbeidsplasser. Men det åpner også opp for andre inntekter og nye arbeidsplasser. Det må fagbevegelsen se - og være tilstede i forhandlingsrommet og fasilitere alle de tusen overgangsordninger som vil være nødvendig.
Fagbevegelsen er tuftet på solidaritet. Denne solidariteten må idag omfatte våre barn, barnebarn og ufødte generasjoner. Solidariteten må også omfatte de fattige menneskene på jorden som har langt dårligere mulighet for å tilpasse seg klimaendringer enn oss.
Solidaritet i praksis er idag utslippskutt ute og hjemme. Det er lavere produksjon og bruk av fossil energi. Solidaritet er utvikling og utbygging av fornybar energi. Dette må LO støtte med langt større tyngde enn hva som fremgår av Roar Flåthen sitt innlegg.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB