Rønnaug Jarlsbo og

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

– Et system som fremmer ufaglærte erfaringskonsulenter er uansvarlig, sier Ane Ramm. 

Hun har lang erfaring som pårørende til en rusavhengig datter.

– For oss pårørende er erfaringskonsulentenes innpass svært problematisk, sier Ane Ramm. For hva slags erfaring er det egentlig mange har etter bruk av illegale rusmidler? Hvis man skal ta erfaringskompetansen på alvor, kan det dreie seg om kriminalitet, for eksempel vold, trusler, manipulering og inndriving av gjeld, sier Ramm.

Sammen med psykolog og førstelektor Liese Recke, er hun den mest profilerte og kompromissløse kritikeren av bruk av ufaglærte erfaringskonsulenter i rusbehandling.

De to presiserer at de bedriver systemkritikk. De retter ikke skytset mot erfaringskonsulentene. Kritikken handler om mangel på rammer og fravær av fagkunnskap og yrkesetikk. De mener manglende retningslinjer og rolleavklaring gjør både pasienter og erfaringskonsulenter svært sårbare.

ERFARINGSKONSULENTER: Som pårørende til en rusavhengig datter hevder Ane Ramm å ha sett flere negative konsekvenser av bruken av erfaringskonsulenter.

Marte Bjerke

Bakgrunn: Blir du bedre til å behandle syke eller rusavhengige hvis du har vært der selv?

– Korrumperer systemet

I 2019 ga Ramm ut boka «Jeg skal passe på deg». Her forteller hun blant annet hvordan hun i fortvilelse over behandlingsapparatets utilstrekkelighet ender opp med å kjøpe heroin til sin egen datter, og om dårlige opplevelser med erfaringskonsulenter.

PERSONLIG HISTORIE: Boka til Ane Ramm er en personlig fortelling om en mors kamp for en rusavhengig datter, men også en skildring av hvordan ruspolitikken virker i praksis.

Bokcover

Ramm hevder å ha sett flere negative konsekvenser på nært hold. Hun forteller om erfaringskonsulenter som har sprukket, som har dratt på rømmen og innledet forhold med pasienter.

Nå sitter hun sammen med Liese Recke i et grupperom på VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Her er Recke førstelektor ved fakultet for sosialfag. Recke har også egne erfaringer som pasient før hun utdannet seg til psykolog. Holdningene til erfaringskonsulenter deler hun med Ramm:

– En sykepleier kan ikke etablere vennskapslignende forhold til en pasient. Sykepleieren skal heller ikke låne ut penger eller være sammen med pasienten på fritiden. Når slikt skjer, slås det ned på fra Helsetilsynet. Fra erfaringskonsulentene er det nettopp dette mange forventer: De er ofte ansatt med det indirekte mål å bli venner med pasientene! sier Recke.

Hun nøler ikke med å ta i bruk sterke ord:

– Å ha ei gruppe ufaglærte som opererer etter egne regler blant de andre ansatte korrumperer systemet. Tenk deg selv om politiet hadde ei gruppe betjenter som kunne operere utenfor det rammeverket som andre politibetjenter måtte forholde seg til?

POKITISK UKORREKT: Liese Recke mener helsepersonell ofte kvier seg for å ta opp problematiske sider ved å ha en erfaringskonsulent som kollega.

Marte Bjerke

Aktuelt: Forsker og psykolog Kristina Åkerblom oppfordrer helsepersonell til å se erfaringskonsulenter som en ressurs, ikke en trussel

– En fallitterklæring for fagfolkene

Erfaringskonsulenter omtales ofte som «brobyggere» mellom fagfolk og pasient. Ramm og Recke mener det er en fallitterklæring for rusfeltet at man må bruke ufaglærte for å nå fram til pasienten:

– Da begynner jeg jo strengt tatt å lure på hva slags kompetanse fagfolkene har, sier Ramm.

– Fagfolk med fem-ti-femten års erfaring i å snakke med pasienter kjenner godt pasientenes virkelighet. De trenger ikke en oversetter, mener Recke.

Hun hevder at bekymringen er stor og kritikken utbredt blant erfarne fagfolk. Mange opplever at de i stedet for en ny kollega og ressurs får en ekstra pasient når en ufaglært erfaringskonsulent kommer inn i teamet. De færreste tør imidlertid å si høyt hva de tenker:

– Helse- og sosialarbeidere tilhører yrkesgrupper som har lært at pasienten alltid har rett og har kjempet hele sitt yrkesliv for svake og sårbare borgere. Det er rett og slett politisk ukorrekt å være kritisk til erfaringskonsulenter. Kritikere risikerer dessuten å få problemer med ledelsen. Ledelsen ser ikke alltid hva som skjer på «gulvet», men er ofte veldig opptatt av å tilfredsstille politiske signaler, sier Recke.

– Hva skjer ved tilbakefall?

De to ser heller ikke vitsen med kursing og skolering av erfaringskonsulenter, men peker på at erfaringskonsulentene løper stor risiko for å bli sittende fast i sin egen historie.

– Det går en grense for hvor lenge et menneske kan skvise en erfaring. Hva skjer når en som har bygd sin karriere på en vendepunkthistorie får et tilbakefall? Har arbeidsgiver gjort risikovurderinger med henblikk på å ivareta både pasienter, kolleger og erfaringskonsulenten, og risikerer vi at skammen blir for stor, spør Recke.

De avviser likevel ikke verdien av erfaringer:

– Alle «kallsbaserte yrker», som sykepleiere, pedagoger og sosialarbeidere, har et stort innslag av folk som har valgt yrke på bakgrunn av egne, ofte dyrekjøpte, erfaringer. Forskjellen er at utdanning gir verktøy til å håndtere erfaringene. Når kompetansen er begrenset til personlige erfaringer, så tenker jeg at denne gruppa bør holdes utenfor det profesjonelle behandlingsapparatet og ikke få makt og posisjoner som bør være forbeholdt profesjoner, sier Recke.

– Hva kan man gjøre for at de erfaringskonsulentene som allerede fins der ute skal gjøre en best mulig jobb?

– De må få mulighet til å ta seg en fagutdanning. Dét mener jeg er ufravikelig. Vi snakker om pasienter i sårbare situasjoner. Faglig kompetanse og yrkesetikk som tilegnes gjennom utdanning innen rus og avhengighet burde være en selvfølge, mener Ane Ramm.