Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Ingeborg Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det ropes om dårlig kommuneøkonomi og røde tall fra kommuneledere og politikere over hele landet.

Ifølge et nytt anslag fra KS vil kommunene i år gå 15 milliarder kroner i underskudd i år, melder NTB. 

For første gang på flere år er det igjen flere kommuner som havner på Robek-lista, som er et register over kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse. 

Kort fortalt innebærer dette at kommunen settes under «statlig administrasjon».

Per oktober i år er 23 kommuner inne på lista. Det er 11 kommuner mer enn i desember i fjor. 

– Å havne på Robek er også såret stolthet, ut fra det lokale selvstyret. Statsforvalter kan si nei til ting politikerne ønsker å gjøre og investere i, sier seniorrådgiver Håvard Moe i KS-Konsulent, et heleid datterselskap av KS-konsernet.

I over 20 år har han bistått kommuner med kommuneøkonomi, ledelse, styring, og organisasjonsutvikling.

– Når kommuner er på Robek, pålegger staten dem å levere en forpliktende økonomisk plan for å komme ut av lista. Der må det stå konkrete forslag på hva som skal til for å skape balanse mellom inntekter og utgifter, eksempelvis innføring av eiendomsskatt eller nedleggelse av skoler, sier Moe.

Omfattende inngripen

Å havne på Robek betyr altså den mest omfattende formen for statlig inngripen i kommunenes virksomhet.

Kommunen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. I tillegg skal lovligheten av budsjettvedtakene deres kontrolleres av statsforvalteren.

Moe mener at særlig to trekk kjennetegner kommuner som havner på Robek-lista.

– De har store endringer i demografien, altså en aldrende befolkning og færre skolebarn. Samtidig har de manglende evne til å omstille i tjenestene, særlig ut fra at det er flere eldre og færre unge, sier seniorrådgiveren.  

Det finnes fem tekniske årsaker til at en kommune kan ende på Robek-lista. I praksis handler alle om det samme: Kommunen driver bevisst i minus og har ingen god plan for å ende i pluss.

Høye lån en av årsakene

Det er flere grunner til at flere kommuner nå ender opp på lista, sier Moe.

Lånegraden i kommunene er en viktig årsak: 

– Kommunesektoren har gått i luksusfella, og lånt veldig mye penger til å bygge store og flotte bygg. Nå har renta gått opp, og renter og avdrag må betales i kommuner som i privatøkonomien. Og det øker finansutgiftene dramatisk i kommunebudsjetter, sier Moe.

Han forklarer:

– Når priser, pensjon og lønninger går opp, stiller regjeringen opp med mer penger etter forhandlinger med KS. Men renter og renteøkning er ikke en del av denne forhandlingen. Så det blir spennende å se hva regjeringen gjør når tallene lyser så rødt som nå i kommunene. 

Også mindre skatt og eldrebølgen

En annen viktig grunn til at flere havner på Robek er mindre skatteinntekt, ifølge Moe.

– 2021, 2022 og 2023 var ekstraordinært gode skatteår i kommunesektoren på grunn av skattereformen fra 2021 som økte utbyttebeskatningen. Men kommunesektoren legger seg fortsatt på en linje som ikke tar hensyn til at disse inntektene har gått ned igjen til et mer normalnivå, og det går ikke så bra økonomisk sett. 

Den tredje store grunnen Moe trekker fram, er eldrebølgen det har vært snakket om i årevis som nå er en realitet.

Framover blir det mange flere eldre, og mange færre unge. 

– Behovet på helse- og omsorgssektoren øker. Staten forutsetter at kommunesektoren flytter penger fra oppvekstsektoren, og over til å pleie og omsorg, sier Moe.

I 2025 er utgiftsveksten i pleie og omsorg på 4,8 milliarder fordi det blir flere eldre, men utgiftsbehovet på grunnskole går ned 1,8 milliarder fordi det blir færre barn og unge, ifølge seniorrådgiveren. 

– Staten stiller opp med nettoen, det vil si tre milliarder ekstra gjennom de frie inntektene, mens kommunesektoren tror staten kommer med 4,8 milliarder, sier Moe.

En siste grunn han trekker fram til økningen på Robek, er at lønns- og prisveksten ikke er fullkompensert fra staten.

Les også: Advarer tillitsvalgte mot å få budsjett-panikk

Skjer ikke plutselig

Det er sjelden en overraskelse for en kommune når den havner på lista, ofte er ikke nødvendige omstillinger eller tiltak ikke igangsatt i tide. Den svake kommuneøkonomien kommer som regel ikke av en plutselige hendelser.

– Politikere må begynne å lytte mer til og å stole på kommunedirektørene og økonomisjefene. De har heller ikke lyst til å kutte, men forholder seg til realiteter, mener Moe.  

– Realitetene i mange kommuner er at unge har flyttet ut av kommunene, inntektene synker og antallet eldre øker.