Meningsmåling
4 av 10 mener Oljefondet bør ut av selskaper med virksomhet i okkuperte palestinske områder
– Uakseptabelt at sparepengene våre bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sier Fagforbundets leder Mette Nord. En undersøkelse i regi av forbundet viser at synspunktet har bred støtte.
Hanna Skotheim
jo.straube@fagbladet.no
Mange nordmenn og Fagforbundet mener at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt Oljefondet, bør trekke seg ut av selskaper som har virksomhet i okkuperte palestinske områder på Gaza og Vestbredden.
Det viser en opinionsundersøkelse Sentio har gjennomført for Fagforbundet.
– Fagforbundet vil ha slutt på norsk støtte til Israels okkupasjon av de palestinske områdene. Med det norske folks sparepenger investerer Oljefondet i 65 selskaper som bidrar til og tjener på den israelske okkupasjonen. Denne undersøkelsen viser at mange er enig med oss i at dette må ta slutt, sier leder Mette Nord, leder i Fagforbundet.
På spørsmål om Oljefondet bør trekke seg ut av av selskaper med virksomhet i okkuperte palestinske områder, svarer 40 prosent ja, 24 prosent nei og 36 prosent at de ikke vet. Samtidig er 51 prosent enig i avgjørelsen om å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat, mens kun 17 prosent er uenig. Utvalget bestod av 1000 personer.
Investerer i våpensalg
Den nylig lanserte rapporten The Companies Arming Israel and their Financiers avslører at Oljefondet er blant de største europeiske finansinstitusjonene som investerer i internasjonale våpenprodusenter som selger våpen til Israel.
Fondet har investert milliarder i selskaper som General Dynamics, Leonoardo, RTX og Rolls-Royce.
– Oljefondet bør iverksette umiddelbare tiltak og selge seg ut av selskaper som fortsetter å selge våpen til Israel. Det er uakseptabelt at sparepengene våre investeres i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sier Mette Nord.
MÅ UT: Fagforbundets leder Mette Nord er klar på at Oljefondet bør trekke seg ut av selskaper som har virksomhet i okkuperte palestinske områder på Gaza og Vestbredden.
Jo Straube
Ikke alene
Fagforbundet har kjørt en kampanje for å legge press på at Oljefondet må ut av konfliktområder og våpenprodusenter. Men også og Redd Barna ønsker også at Oljefondet skal legge press på våpenprodusenter som leverer våpen til Israel.
I tillegg har også partier som SV og Rødt kommet med tilsvarende krav.
– Det er gledelig at Fagforbundet har gjort slike undersøkelser. Det viser at finansministeren ikke bare handler i strid med folkeretten, men også i strid med hva flertallet i norske befolkningen mener i dette spørsmålet. Hele ulykka skjedde da vi laget retningslinjene, mener Mads Harlem, advokat og folkerettsjurist i Redd Barna.
FORTGANG: Mads Harlem vil ha Oljefondet ut av virksomhetene så raskt som mulig.
NTB
Det han mener har vært tydelig hele tiden, er at de etiske retningslinjene til Oljefondet er for rigide og detaljerte for hvordan man skal gjøre nedsalg i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd.
– Dette er regler som ikke tar høyde for pågående folkerettsbrudd som vi nå ser på Gaza. Det tar altfor lang tid å selge seg ned. Nedsalg må skje umiddelbart, mener Harlem.
Harlem mener at Den internasjonale domstolen (ICJ), i sin rådgivende uttalelse fra 19. juli, er svært tydelig på at ansvaret land som Norge har for å stoppe investeringer i selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen, også omfatter investeringer i selskaper som selger generiske produkter som brukes til å opprettholde denne okkupasjonen.
Krigen i Gaza: Oljefondet har over 22 milliarder kroner i selskaper som selger våpen til Israel
Snevre grenser
I årsmeldingen for 2023 stiller Etikkrådet (*1) selv spørsmål om det har trukket «for snevre grenser» for hva som er uakseptabel medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte områder.
Etter påtrykk fra sivilsamfunnsorganisasjoner og et flertall i finanskomiteen på Stortinget, har regjeringen nå bedt Etikkrådet om en redegjørelse om hvordan det følger opp selskaper med virksomhet knyttet til palestinske områder som er okkupert av Israel.
I et brev til Norges Bank 27. juni, ber Finansdepartementet om at Etikkrådets redegjørelse foreligger innen 1. september 2024.
I dialog med 29 selskaper
Finansdepartementet har stilt krav til Norges Bank om ansvarlig forvaltning i tråd med retningslinjene fra FN og OECD, oppgir statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en e-post til Fagbladet.
I fjor gjorde Norges Bank aktsomhetsvurderinger og hadde dialog med 29 selskaper som har forretningsforhold i konfliktrammede områder.
– Regjeringen er svært bekymret for omfanget av de pågående militære operasjonene og de sivile lidelsene vi nå ser utspille seg i Israel og Palestina og for risikoen for brudd på folkeretten. Etikkrådet følger utviklingen nøye og vurderer om det er grunnlag for å anbefale å utelukke ytterligere selskaper, oppgir statssekretæren.
140 milliarder
Aslak Skancke, fagsjef i Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland, sier at noe som gjør debatten om Oljefondets investeringer vanskelig, er at det finnes svært ulike oppfatninger om hva virksomhet i okkuperte områder innebærer for et selskap, og hvilken type virksomhet som bør være grunnlag for utelukkelse av selskaper.
– Mange av selskapene som Fagforbundets kampanje peker på, er påstått å medvirke til folkerettsbrudd gjennom produksjon eller salg av helt generiske produkter. Spørsmålet blir da hvor langt selskapers produktansvar går, altså hvor langt et selskap kan holdes ansvarlig for enhver bruk av deres produkter, oppgir han.
Summen av investeringene i disse selskapene beløper seg til rundt 140 milliarder kroner. Skancke mener dette bidrar til å forme et narrativ om at Oljefondet er tungt involvert i å opprettholde okkupasjonen.
Grensen for medvirkningsansvar
Ifølge kampanjen bør SPU unngå investeringer i hele industrisektorer på grunn av forholdene på Vestbredden.
– Man må gjerne mene dette, selvsagt, men da legger man til grunn en helt annen forståelse av medvirkningsansvar etter SPUs etiske retningslinjer enn hva Etikkrådet gjør og hva som er forutsatt fra Finansdepartementet og ved behandling i Stortinget. Hvis man trekker ansvarsforhold langt nok, vil man alltid kunne finne en forbindelse mellom et selskap og et underliggende, kritikkverdig forhold, sier Skancke.
Skancke vil ikke forskuttere svaret Etikkrådet vil gi Finansdepartementet, men mener det som står i årsmeldingen er ganske klart.
– Det er ikke åpenbart hvor denne grensen bør gå, men når forholdene i et område forverres, vil Etikkrådets forventning om aktsomhet hos selskaper øke. Etikkrådet utreder derfor flere selskaper på bakgrunn av deres virksomhet knyttet til Vestbredden. Dette gjelder også enkelte selskaper som er på listen til Fagforbundets kampanje, sier Skancke.
Norway Cup: Vet ikke om barna fra «Gaza Kids» lever lenger: – Vi spiller i deres ånd
*1 Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank. Kilde: Etikkradet.no