Anne (60) sitter fortsatt fast i uførefella: – Utrolig bittert

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Anne Kallset har gått i den såkalte uførefella, som rammer ansatte i offentlig sektor som blir delvis uføre underveis i karrieren og som senere får en økt uføregrad.

Hun fortalte om saken sin i Fagbladet i januar 2022, men ennå har ikke politikerne konkludert:

– Det er så stille! Jeg hører jo ingen ting! Hvis de mener det skal være sånn, er det helt horribelt, sier Kallset.

Ole Martin Wold

Stort engasjement

Dette har skjedd siden Kallset sto fram:

• Fagforbundet har lovet å jobbe med endringer for uføre som er rammet av dette.

• To statsråder, først Hadia Tajik, og så Marte Mjøs Persen, har lovet å vurdere saken.

• Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget ba regjeringa om å gjennomgå regelverket.

• Per Olaf Lundteigen (Sp) lovet at å jobbe for å få med regjeringspartner Ap på å endre reglene.

• LO-kongressen vil arbeide for bedre alders- og uførepensjon enn det dagens regler gir.

Nå lurer Kallset på minst to ting: Hva mener den nye arbeidsministeren, Tonje Brenna (Ap)? Og hvordan har fagbevegelsen fulgt opp den støtten de lovet?

Ole Martin Wold

Fortvilet over saken

Fagbladet møter Kallset der hun bor i Hommelvik, idyllisk nede ved Trondheimsfjorden, i en julepyntet leilighet. Hun har blitt to år eldre, ellers har hun lite nytt å melde. Fortsatt jobber hun 20 prosent som arkivmedarbeider i Stjørdal kommune. Uføretrygda er fortsatt beregnet ut ifra den lave lønna hun hadde i de årene hun gikk 40 prosent ufør med utbetalinger fra KLP, ikke Nav.

– Det føles urettferdig at ingen ting skjer, sier hun.

Departementet sier de fortsatt jobber med å gjennomgå saken. Les hele svaret fra dem lenger nede i teksten.

Den såkalte uførefella Kallset har havnet i, oppsto da uførereformen ble innført i 2015.

– Jeg blir straffet for å gjøre det politikerne ønsker: Å stå i jobb så lenge som mulig. Tonje Brenna holder visst arbeidslinja høyt – men hvordan rimer det med den situasjonen jeg har havna i? Gjelder det bare de unge? spør Kallset.

Hun er fortvilet over at det tilsynelatende ikke er noen framgang i saken.

– Hvis de konkluderer med at reglene blir stående, må det i det minste på plass en kompensasjon for oss som gikk i fella før det ble ordentlig oppmerksomhet rundt den, sier hun.

Ole Martin Wold

Skuffet over Ap

Både hun og mannen vokste opp i Arbeiderparti-familier, men nå er de skuffet over partiet de har stemt på i mange år:

– Jeg synes de taler med to tunger. Det er utrolig bittert at jeg holdt ut så lenge, at jeg hadde kommet bedre ut av det hvis jeg hadde gitt meg før. Jeg har fått Ap og arbeidslinja inn med morsmelka, så nå håper jeg virkelig de vil se på saken, sier Kallset.

– Ser på mulige løsninger

Fagbladet ba om et intervju med den nye statsråden, men fikk isteden et skriftlig svar fra statssekretær Ellen Bakken (Ap):

– Når vi blir syke eller uføre, skal vi uansett ha den økonomiske tryggheten som velferdsordningene våre gir oss. Offentlig ansatte har en god uføreordning, samtidig som det skal være et system som bidrar til at man får uttelling for å jobbe så mye man kan, skriver Bakken.

Departementet jobber fortsatt med å gjennomgå problemstillingene, heter det i eposten.

– Når det er konkludert, vil jeg komme med forslag til konkrete løsninger som bygger opp om prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe samtidig som man skal ha økonomisk trygghet dersom man ikke har mulighet for å stå i arbeid. Høyre-regjeringen innførte overgangsregler som ivaretar de som ble uføre før uførereformen, men skjermet ingen nye mottakere for effektene av endringene, skriver Bakken. 

Fagforbundet: – Går tregt

Pål Skarsbak, leder av lov og avtaleverkavdelinga i Fagforbundet, skulle gjerne hatt fortgang.

– Arbeidet går tregt selv om vi har kommet noen steg videre, skriver Skarsbak til Fagbladet. 

Han sier Fagforbundet med jevne mellomrom tar opp problemstillinga med politikerne.

Martin Guttormsen Slørdal

– SV fikk i neste års statsbudsjett inn at regjeringa skal komme tilbake med en vurdering av endringer som sikrer at uføre med restarbeidsevne i større grad skulle kunne kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd. Vi har klare forventninger om at utredninga gjennomføres så raskt som mulig slik at Anne og andre som er berørt av uførefella, får en levelig løsning, skriver Skarsbak.

Nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug, viser til LO-kongressens vedtak.

– Det har vi fulgt opp overfor myndighetene. Stortinget ba i 2022 om at departementet skulle gå gjennom saken og komme tilbake på «egnet måte». Vi forventer at de følger opp dette. Nå er det på tide å få løst problemet med uførefella, skriver Skoghaug til Fagbladet. 

Rokker ved forskjellen

I dag sier Anne Kallset at regnskapet hennes ser slik ut: Hun får brutto fra Nav 18.030 kroner i måneden. og ca. 3082 kroner fra KLP – i tillegg til lønn for 20 prosent stilling i kommunen. Sist hun sto fram i Fagbladet, ble det gjort en beregning som viser at hun mister 70.000 kroner i året på uførefella.

Ole Martin Wold

– Hvordan tror du det påvirker motivasjonen til andre offentlig ansatte til å holde ut, når de vet de kan risikere dette?

– For å være litt kynisk, så sier vel det seg selv. Jeg hadde nok fått 50 prosent uføretrygd dersom jeg ville det da jeg ble dårlig, sier Kallset.

– Statsrådene har så langt sagt at det ikke åpenbart er urimelig at reglene er som de er. I det private må man selv bære tapet dersom man er mindre enn 50 prosent ufør, så det at tapet kan bæres av KLP, er jo et gode dere i det offentlige har. Hvordan ser du på det resonnementet?

– For meg høres det rart ut. Man må se hele pakka under ett: I det offentlige har vi kanskje litt dårligere lønn, men andre goder. Hvis de vil rokke ved denne forskjellen mellom å jobbe i det offentlige og det private, så må i alle fall fagbevegelsen på barrikaden, sier Kallset.

Ole Martin Wold

Fagbladet forteller Kallset at departementet fortsatt ikke har konkludert i saken:

– Det virker som om det er uinteressant for dem å få til en løsning, sier en skuffet Kallset.

– Vi har lagt ned mye arbeid i dette

Problemstillingen knyttet til den såkalte uførefella er fortsatt aktuell, skriver KLP.

Fagbladet har spurt KLP hvordan de nå kommuniserer risikoen rundt den såkalte uførefella til sine brukere. Kommunikasjonsrådgiver Marianne Holt Holgersen i KLP svarer i en epost:

– Vi har lagt mye arbeid i å tydeliggjøre for pensjonistene våre konsekvensene av å motta uførepensjon fra KLP uten at de samtidig får pensjon fra Nav, skriver Holt Holgersen.

De gir ulik informasjon til til ulike grupper. Til de som får uførepensjon for første gang, skriver KLP dette:

Du har nå gått ned i stilling og lønna di er derfor redusert. Hvis du blir mer ufør og får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra Nav, vil de bli beregnet ut fra den reduserte lønna, og ikke ut fra lønna du hadde før du ble ufør. Det samme vil skje med beregningen av alderspensjonen du etter hvert skal få fra Nav.

Du må derfor sette deg inn i konsekvensene av å ha uførepensjon fra KLP, uten å motta noe fra Nav.

Lignende informasjon går ut til de som allerede har uførepensjon, men som skal ha en revurdering av denne.