JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VIL GJENNOMGÅ: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mener offentlig ansatte har en stor fordel som ansatte i privat sektor ikke har, vet at de kan få 20-40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen. «I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige» skriver hun i sin vurdering til Stortinget.

VIL GJENNOMGÅ: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mener offentlig ansatte har en stor fordel som ansatte i privat sektor ikke har, vet at de kan få 20-40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen. «I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige» skriver hun i sin vurdering til Stortinget.

Jan-Erik Østlie

Uførefella

Arbeidsministeren vet ikke om hun vil stenge uførefella: – Ikke åpenbart urimelig

Regjeringen skal gjennomgå uførefella – men vil ikke love å stenge den.



17.05.2022
08:00
18.05.2022 09:22

ida.wangberg@fagbladet.no

Det er naturlig å gjennomgå ordningen som har ført flere personer som har tatt ut delvis uførepensjon fra sin pensjonskasse ut i den såkalte «uførefella», mener arbeids- og likestillingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Men hun vil ikke på forhånd garantere at regjeringen vil gå inn for noen av de endringene som allerede er lagt på bordet av andre.

Fagbladet har tidligere skrevet om Anne Kallset, som endte opp med Navs minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet, og 35 av dem i full stilling. Årsaken er at hun av helsemessige årsaker fikk 40 prosent uføreytelse fra den offentlige pensjonskassen KLP, samtidig som hun reduserte stillingen sin tilsvarende, til 60 prosent. Når hun etter noen år ble dårligere, og måtte søke uføretrygd fra Nav, ble den beregnet som 66 prosent av inntekten fra hennes 60 prosent stilling.

Kallset er en av dem som er rammet av den såkalte uførefella, som oppsto med innføringen av uførereformen i 2015.

Før dette ble uføretrygden beregnet ut fra inntekten man har hatt gjennom hele yrkeslivet. Med de nye reglene beregnes den ut fra inntekten de tre beste av de fem siste årene før inntektsevnen reduseres med minst 50 prosent.

For mens man kan få uføreytelse fra en offentlig pensjonskasse dersom inntektsevnen er redusert med 20–40 prosent, må man minst være 50 prosent ufør for å få uføretrygd fra Nav. Et unntak er om man først mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), da kan man få innvilget 40 prosent uføretrygd.

Mange av de rundt 800 offentlig ansatte som hvert år går i den samme fella, har fått anbefalt å søke uføreytelse fra den offentlige pensjonskassen av lege eller arbeidsgiver, fordi dette er en enklere prosess enn å gå inn i Nav-systemet. De aller fleste har ikke vært klar over risikoen dersom de senere skulle bli over 50 prosent ufør og avhengig av uføretrygd fra Nav.

Opp i Stortinget

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset, har SV fremmet forslag på Stortinget om å stenge uførefella. Senterpartiet ønsker også å endre reglene.

Arbeiderpartiets politikere på Stortinget og i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreløpig ikke gitt noen klare svar på hva de vil gjøre for de over 5000 personene som så langt er rammet av det mange ser på som urimelige regler.

Nå har arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen gitt sin vurdering av SVs forslag om å stenge uførefella. Men svaret gir foreløpig ingen grunn til å juble for Anne Kallset og andre som håper på endring.

Arbeids- og inkluderingsministeren ser at konsekvensene av samspillet mellom endringene fra 2015 i visse tilfeller kan framstå som utilsiktet, skriver hun i brevet til Stortinget.

«Når enkelte ville ha kommet bedre ut på sikt ved å få fastsatt en for høy uføregrad, vil dette kunne være uheldig. Jeg mener derfor at det er naturlig at departementet går gjennom denne problemstillingen, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning.», skriver Marte Mjøs Persen.

– Ikke åpenbart urimelig

Statsråden er ikke enig i at reglene åpenbart er urimelige:

«Offentlige ansatte har i dag fordelen av en uføreordning som gir inntektserstatning også dersom inntektsevnen er nedsatt med mindre enn det som er kravet i folketrygden. Et flertall av ansatte i privat sektor har ikke rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordning, og de som har en slik ordning har normalt ikke rett på uførepensjon dersom en ikke har rett på uføretrygd fra folketrygden.

Hovedregelen i privat sektor er derfor at en må bære hele inntektstapet selv, i tilfeller der inntektsevnen blir nedsatt, men ikke nok til at en kvalifiserer for ytelse fra folketrygden. I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige.»

Aktuelt: Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

Mjøs Persen skriver videre at det likevel vil være viktig at det gis god informasjon ut til medlemmene slik at den enkelte er klar over konsekvensene, dersom personer med uførepensjon med lav grad senere skulle få inntektsevnen nedsatt med mer enn 50 prosent.

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset og andre som er rammet av uførefella, har KLP skrevet om brevet som sendes ut til dem som mottar gradert uføreytelse fra pensjonskassen. Statens pensjonskasse (SPK) nevner ikke uførefella i sitt brev til mottakerne av gradert uføreytelse, men sier de informerer på andre måter.

Fraråder å ta uføreytelse inn i beregning

SV foreslår at uførefella skal stenges ved å la uføreytelsen fra pensjonskassen inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Denne løsningen fraråder arbeids- og inkluderingsministeren:

– Å la størrelsen på uføretrygd fra folketrygden avhenge av forhold i den enkelte tjenestepensjonsordning vil være prinsipielt betenkelig, skriver hun, og utdyper at det vil kunne oppfattes som svært urimelig dersom personer som har en gunstig tjenestepensjonsordning som gir dekning ved lav uføregrad i tillegg gir gunstigere beregning fra folketrygden.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har uttalt til Fagbladet at han mener man i stedet bør løse problemet ved at uføretrygden beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk. Det innebærer å endre på regelen Nav følger i dag, om at man regnes som ufør først når inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.

– Ville vært unngått med like regler

Marte Mjøs Persen skriver at problemet ville vært unngått dersom Nav og pensjonskassene hadde samme inngangsvilkår for uføretrygd. Mens inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent for å få uføretrygd fra Nav, holder det at den er nedsatt med 20 prosent for å få uføreytelse fra pensjonskassene.

Hun viser til at å senke vilkåret om nedsatt inntektsevne ble drøftet i forslaget til ny uførereform som ble vedtatt i 2011. Da mente Stoltenberg II-regjeringen at et krav til uføregrad på 50 prosent «sikrer at uføretrygden forbeholdes personer med betydelig svekket inntektsevne». Statsråden viser også til en vurdering gjort av samme regjering senere, der departementet mente det burde være mulig å gi uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om uføregraden er mindre enn kravet i folketrygden.

Å bruke samme vilkår i begge ordninger, vil kreve store endringer, skriver ministeren:

«En eventuell harmonisering av inngangsvilkårene vil innebære en betydelig omlegging som vil kunne reise en rekke andre problemstillinger og avveininger mellom ulike hensyn. En slik endring ville dermed måtte vurderes mer generelt enn i sammenhengen her, og vil derfor også kreve en grundigere utredning.»

Likevel konkluderer altså statsråden med at det er naturlig at departementet gjennomgår problemstillingen, men at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning.

Dette er «uførefella»

• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.

• For å få uførepensjon fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.

• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP, SPK eller andre kommunale pensjonskasser.

• Får du innvilget uføretrygd fra Nav senere, vil den være basert på inntekten din de fem siste årene. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og uføretrygden vil kun være basert på stillingsandelen du har stått i.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen i fem år, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• Uførefella oppsto ved innføringen av uførereformen i 2015.

• Nesten 800 personer går i uførefella hvert år, idet de går fra gradert uførepensjon fra en offentlig pensjonskasse på under 50 prosent til minst 50 prosent uføretrygd fra Nav.

• Så langt har over 5000 personer havnet i uførefella.

• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.

Les hva Marte Mjøs Persen skriver om uførefella her:

Inngangsvilkåret for folketrygdens uføreytelse ble i all hovedsak opprettholdt i ny uføretrygd. Vilkåret for å få uføretrygd er at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent (40 prosent for de som overføres fra AAP til uføretrygd). Før 2015 fantes ingen nedre grense for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det var også mulig å benytte et annet sykdomsbegrep enn det som blir benyttet i folketrygden. I ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon er vilkåret at inntektsevnen er nedsatt med minst 20 prosent, og det er lovfestet at det er samme sykdomsbegrep som i folketrygden som gjelder.

Beregningsgrunnlaget i uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon er inntekt i medlemspliktig stilling før inntektsevnen ble nedsatt. For offentlig ansatte som fyller vilkårene for uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, men ikke fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, blir uførepensjonen fra tjenestepensjonen høyere slik at den kompenserer for at det ikke ytes en folketrygdytelse. Dersom man i en periode har mottatt uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og vilkårene for en folketrygdytelse senere blir oppfylt, fordi inntektsevnen blir ytterligere nedsatt, vil folketrygdytelsen bli beregnet fra en periode da den pensjonsgivende inntekten er redusert, det vil si bare ut fra inntekten som vedkommende har hatt i reststillingen.

Fram til 2015 var uføreordningen i offentlig sektor en bruttoordning og tjenestepensjonen ble høyere i tilfeller der folketrygdytelsen ble beregnet på bakgrunn av inntekten i reststillingen ved siden av en gradert uførepensjon. Fra og med 2015 blir uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnet uavhengig av størrelsen på folketrygdytelsen, og konsekvensene av lavere inngangsvilkår i tjenestepensjonsordningene enn i folketrygden ble dermed også endret. Begrunnelsen for omlegging til en nettoordning var blant annet at dette ville gi et enklere regelverk. De fleste høringsinstansene var positive til å legge om uføreordningen fra en brutto- til en nettoordning. Det ble blant annet vist til at en nettoordning også sikrer at alle får utbetalt uførepensjon, i motsetning til hva som var tilfelle i den gamle bruttoordningen.

En følge av ulike inngangsvilkår i tjenestepensjon og folketrygden, omlegging av uførepensjon fra tjenestepensjon til en nettoordning og nye beregningsregler for uføretrygd, er at uføretrygden vil kunne bli beregnet ut fra inntekten i reststilling ved siden av uførepensjon med lavere grad enn 50 prosent. Det vil igjen kunne bety at uføretrygden vil kunne erstatte en lavere andel av den inntekten man hadde før man fikk uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, enn dersom man i utgangspunktet hadde fått nedsatt inntektsevnen med minst 50 prosent og dermed fått innvilget uføretrygd fra folketrygden.

Under regjeringen Solberg ble det innført overgangsregler som ivaretar de som ble uføre før uførereformen i 2015. Da overgangsreglene ble innført, var den daværende regjeringen imidlertid tydelig på at nye mottakere ikke skulle skjermes for effektene av et lavt beregningsgrunnlag i folketrygden.

Folketrygdytelsen blir likt beregnet for alle, uavhengig om den uføre har ytelse fra en tjenestepensjonsordning. Personer som over en lengre periode jobber redusert, og som senere får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent, vil få en lavere folketrygdytelse. Dette gjelder helt generelt, både delvis uføre som i perioden med redusert stilling har mottatt en uførepensjon fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning, og personer uten slik uføredekning som ikke har fått noen form for kompensasjon for det inntektstapet en nedsatt stillingsandel tilsier. Personer som har en uførepensjonsordning som gjør at man kan motta uførepensjon uten at man fyller vilkåret i folketrygden, har en høyere inntekt i denne perioden enn andre delvis uføre. Samlet inntekt mens man mottar en folketrygdytelse er naturlig nok også høyere dersom man har uføredekning fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning.

Offentlige ansatte har i dag fordelen av en uføreordning som gir inntektserstatning også dersom inntektsevnen er nedsatt med mindre enn det som er kravet i folketrygden. Et flertall av ansatte i privat sektor har ikke rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordning, og de som har en slik ordning har normalt ikke rett på uførepensjon dersom en ikke har rett på uføretrygd fra folketrygden. Hovedregelen i privat sektor er derfor at en må bære hele inntektstapet selv, i tilfeller der inntektsevnen blir nedsatt, men ikke nok til at en kvalifiserer for ytelse fra folketrygden. I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige. Det vil likevel være viktig at det gis god informasjon ut til medlemmene slik at den enkelte er klar over konsekvensene, dersom personer med uførepensjon med lav grad senere skulle få inntektsevnen nedsatt med mer enn 50 prosent.

Representantforslaget vil innebære at størrelsen på uføretrygd fra folketrygden vil avhenge av forhold i den enkelte tjenestepensjonsordning. Dette vil være prinsipielt betenkelig og det vil kunne oppfattes som svært urimelig dersom personer med en gunstig tjenestepensjon, som gir uføredekning ved lavere uføregrader, i tillegg skulle få gunstigere regler for beregning av uføretrygd fra folketrygden. Jeg vil derfor fraråde en slik løsning.

Denne problemstillingen ville vært unngått dersom inngangsvilkåret for uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene var like. Et spørsmål er derfor om inngangsvilkåret i folketrygden er for høyt og/eller inngangsvilkåret i tjenestepensjonene for lavt. En senkning av vilkåret om nedsatt inntektsevne ble drøftet i Prop. 130 L (2010-2011), lagt fram av regjeringen Stoltenberg ll. Departementet viste til at det sentrale spørsmålet er hvor stort et inntektstap må være for at folketrygden skal gi en inntektserstatning, og at et krav til uføregrad på 50 prosent sikrer at uføretrygden forbeholdes personer med betydelig svekket inntektsevne. Inngangsvilkåret for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon ble drøftet i Prop. 202 L (2012–2013), lagt fram av regjeringa Stoltenberg ll. Departementet viste der til at det burde være mulig å gi uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om uføregraden er mindre enn kravet i folketrygden.

En eventuell harmonisering av inngangsvilkårene vil innebære en betydelig omlegging som vil kunne reise en rekke andre problemstillinger og avveininger mellom ulike hensyn. En slik endring ville dermed måtte vurderes mer generelt enn i sammenhengen her, og vil derfor også kreve en grundigere utredning.

Jeg ser at konsekvensene av samspillet mellom endringene fra 2015 i visse tilfeller kan framstå som utilsiktet. Når enkelte ville ha kommet bedre ut på sikt ved å få fastsatt en for høy uføregrad, vil dette kunne være uheldig. Jeg mener derfor at det er naturlig at departementet går gjennom denne problemstillingen, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning.

17.05.2022
08:00
18.05.2022 09:22



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Ole Martin Wold

Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Jan-Erik Østlie

SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder

Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.

Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.

Håvard Sæbø

Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?

Anna Granqvist

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?

Jan-Erik Østlie

LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret

ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

Håvard Sæbø

Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.

Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.

Tormod Ytrehus

Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én

Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.

Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.

Helge Rønning Birkelund

Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.

Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.

Illustrasjon: Lina Raknes

Fire store endringer i det nye lovverket for grøftearbeid

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Debatt

Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.

Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.

Hanna Skotheim

«Debatten om fattigdom er viktig. Så viktig at den må være faktabasert», skriver Nav-veileder

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund,  havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Jan-Erik Østlie

LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet


Flere saker