Les hva Marte Mjøs Persen skriver om uførefella her:

Inngangsvilkåret for folketrygdens uføreytelse ble i all hovedsak opprettholdt i ny uføretrygd. Vilkåret for å få uføretrygd er at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent (40 prosent for de som overføres fra AAP til uføretrygd). Før 2015 fantes ingen nedre grense for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det var også mulig å benytte et annet sykdomsbegrep enn det som blir benyttet i folketrygden. I ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon er vilkåret at inntektsevnen er nedsatt med minst 20 prosent, og det er lovfestet at det er samme sykdomsbegrep som i folketrygden som gjelder.

Beregningsgrunnlaget i uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon er inntekt i medlemspliktig stilling før inntektsevnen ble nedsatt. For offentlig ansatte som fyller vilkårene for uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, men ikke fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, blir uførepensjonen fra tjenestepensjonen høyere slik at den kompenserer for at det ikke ytes en folketrygdytelse. Dersom man i en periode har mottatt uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og vilkårene for en folketrygdytelse senere blir oppfylt, fordi inntektsevnen blir ytterligere nedsatt, vil folketrygdytelsen bli beregnet fra en periode da den pensjonsgivende inntekten er redusert, det vil si bare ut fra inntekten som vedkommende har hatt i reststillingen.

Fram til 2015 var uføreordningen i offentlig sektor en bruttoordning og tjenestepensjonen ble høyere i tilfeller der folketrygdytelsen ble beregnet på bakgrunn av inntekten i reststillingen ved siden av en gradert uførepensjon. Fra og med 2015 blir uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnet uavhengig av størrelsen på folketrygdytelsen, og konsekvensene av lavere inngangsvilkår i tjenestepensjonsordningene enn i folketrygden ble dermed også endret. Begrunnelsen for omlegging til en nettoordning var blant annet at dette ville gi et enklere regelverk. De fleste høringsinstansene var positive til å legge om uføreordningen fra en brutto- til en nettoordning. Det ble blant annet vist til at en nettoordning også sikrer at alle får utbetalt uførepensjon, i motsetning til hva som var tilfelle i den gamle bruttoordningen.

En følge av ulike inngangsvilkår i tjenestepensjon og folketrygden, omlegging av uførepensjon fra tjenestepensjon til en nettoordning og nye beregningsregler for uføretrygd, er at uføretrygden vil kunne bli beregnet ut fra inntekten i reststilling ved siden av uførepensjon med lavere grad enn 50 prosent. Det vil igjen kunne bety at uføretrygden vil kunne erstatte en lavere andel av den inntekten man hadde før man fikk uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, enn dersom man i utgangspunktet hadde fått nedsatt inntektsevnen med minst 50 prosent og dermed fått innvilget uføretrygd fra folketrygden.

Under regjeringen Solberg ble det innført overgangsregler som ivaretar de som ble uføre før uførereformen i 2015. Da overgangsreglene ble innført, var den daværende regjeringen imidlertid tydelig på at nye mottakere ikke skulle skjermes for effektene av et lavt beregningsgrunnlag i folketrygden.

Folketrygdytelsen blir likt beregnet for alle, uavhengig om den uføre har ytelse fra en tjenestepensjonsordning. Personer som over en lengre periode jobber redusert, og som senere får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent, vil få en lavere folketrygdytelse. Dette gjelder helt generelt, både delvis uføre som i perioden med redusert stilling har mottatt en uførepensjon fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning, og personer uten slik uføredekning som ikke har fått noen form for kompensasjon for det inntektstapet en nedsatt stillingsandel tilsier. Personer som har en uførepensjonsordning som gjør at man kan motta uførepensjon uten at man fyller vilkåret i folketrygden, har en høyere inntekt i denne perioden enn andre delvis uføre. Samlet inntekt mens man mottar en folketrygdytelse er naturlig nok også høyere dersom man har uføredekning fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning.

Offentlige ansatte har i dag fordelen av en uføreordning som gir inntektserstatning også dersom inntektsevnen er nedsatt med mindre enn det som er kravet i folketrygden. Et flertall av ansatte i privat sektor har ikke rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordning, og de som har en slik ordning har normalt ikke rett på uførepensjon dersom en ikke har rett på uføretrygd fra folketrygden. Hovedregelen i privat sektor er derfor at en må bære hele inntektstapet selv, i tilfeller der inntektsevnen blir nedsatt, men ikke nok til at en kvalifiserer for ytelse fra folketrygden. I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige. Det vil likevel være viktig at det gis god informasjon ut til medlemmene slik at den enkelte er klar over konsekvensene, dersom personer med uførepensjon med lav grad senere skulle få inntektsevnen nedsatt med mer enn 50 prosent.

Representantforslaget vil innebære at størrelsen på uføretrygd fra folketrygden vil avhenge av forhold i den enkelte tjenestepensjonsordning. Dette vil være prinsipielt betenkelig og det vil kunne oppfattes som svært urimelig dersom personer med en gunstig tjenestepensjon, som gir uføredekning ved lavere uføregrader, i tillegg skulle få gunstigere regler for beregning av uføretrygd fra folketrygden. Jeg vil derfor fraråde en slik løsning.

Denne problemstillingen ville vært unngått dersom inngangsvilkåret for uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene var like. Et spørsmål er derfor om inngangsvilkåret i folketrygden er for høyt og/eller inngangsvilkåret i tjenestepensjonene for lavt. En senkning av vilkåret om nedsatt inntektsevne ble drøftet i Prop. 130 L (2010-2011), lagt fram av regjeringen Stoltenberg ll. Departementet viste til at det sentrale spørsmålet er hvor stort et inntektstap må være for at folketrygden skal gi en inntektserstatning, og at et krav til uføregrad på 50 prosent sikrer at uføretrygden forbeholdes personer med betydelig svekket inntektsevne. Inngangsvilkåret for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon ble drøftet i Prop. 202 L (2012–2013), lagt fram av regjeringa Stoltenberg ll. Departementet viste der til at det burde være mulig å gi uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om uføregraden er mindre enn kravet i folketrygden.

En eventuell harmonisering av inngangsvilkårene vil innebære en betydelig omlegging som vil kunne reise en rekke andre problemstillinger og avveininger mellom ulike hensyn. En slik endring ville dermed måtte vurderes mer generelt enn i sammenhengen her, og vil derfor også kreve en grundigere utredning.

Jeg ser at konsekvensene av samspillet mellom endringene fra 2015 i visse tilfeller kan framstå som utilsiktet. Når enkelte ville ha kommet bedre ut på sikt ved å få fastsatt en for høy uføregrad, vil dette kunne være uheldig. Jeg mener derfor at det er naturlig at departementet går gjennom denne problemstillingen, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning.