JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Camilla Devik elsker jobben sin, og har planer om å jobbe i hjemmesykepleien i mange år.

Camilla Devik elsker jobben sin, og har planer om å jobbe i hjemmesykepleien i mange år.

Anita Arntzen

Sykefravær i hjemmetjenesten

Assistent Camilla (26) har allerede løftet så tungt at ryggen sa stopp

På Uranienborg i Oslo gir de alt for at arbeidsdagen skal være så god at ingen trenger å være borte. Dette er prosjektet «En god dag på jobb».



01.10.2022
14:00
03.10.2022 09:40

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Camilla Devik (26) elsker jobben, og har planer om å jobbe i hjemmesykepleien i mange år.

Men hvis forskningen om belastningene som hennes yrkesgruppe utsettes for holder stikk, kan det holde hardt.

Derfor er arbeidsplassen hennes med i prosjektet «En bra dag på jobb».

Nesten halvparten av sykefraværet i hjemmetjenesten er knyttet til belastningene ved yrket.

Nesten halvparten av sykefraværet i hjemmetjenesten er knyttet til belastningene ved yrket.

Anita Arntzen

– Go'morn, go'morn!

Når assistent Camilla Devik i Uranienborg hjemmetjeneste skyver opp døra til soverommet, fylles rommet som ved et trylleslag med florlett morgenstemning.

– Å, det er surt å ta av seg dyna i dag, pludrer Camilla.

Hun får en tørr hoste til svar.

Dagens arbeidsliste forteller at et tosifret antall Frogner-beboere venter på Camillas milde stemme og varme hender denne morgenen, men akkurat nå, i disse små minuttene, skal 94-åringen i akkurat denne spesialsenga få føle at hun har all verdens tid til morgenstellet.

Tøffe arbeidsplasser

Det er politisk enighet om at eldreomsorgen skal foregå i folks hjem så lenge som mulig. Det er mest lønnsomt for et samfunn hvor gjennomsnittsalderen blir stadig høyere.

I tillegg foretrekker de fleste av oss å bo hjemme så lenge vi kan. Siden 2017 har det vært en økning i brukere av hjemmesykepleie på nesten 15 prosent.

Camilla Devik og kollega Katarzyna Strug samarbeider m å hjelpe 94-åringen fra senga.

Camilla Devik og kollega Katarzyna Strug samarbeider m å hjelpe 94-åringen fra senga.

anita arntzen

Fordi vi lever lenger med sykdommer vi tidligere døde av, øker også hjelpebehovet. Mange hjem ligner små sykehus.

Samtidig har de ansatte i de kommunale hjemmetjenestene nær dobbelt så høyt sykefravær som resten av yrkesbefolkningen. Nesten halvparten av fraværet skyldes helseproblemer som helt eller delvis er forårsaket av jobben.

Forskning viser at blant de største helserisikoene ved å jobbe i hjemmetjenesten, er alenejobbing, tunge løft i ubekvemme stillinger, liten kontroll over egen arbeidssituasjon og stor risiko for å havne i skvis mellom arbeidsoppdraget og forventninger fra brukere og pårørende.

Over halvparten av de ansatte i hjemmetjenestene opplever høye emosjonelle krav: De må ofte håndtere brukernes sterke følelser, samtidig som de må skjule sine egne. Det er ikke uvanlig å bli utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering.

Arbeidsmiljø – ikke kakekos

Mens brukerens ektemann gjør i stand frokost på kjøkkenet, samarbeider Camilla og kollega Katarzyna Strug om å hjelpe 94-åringen fra senga, over i rullestolen, inn i dusjen på det bitte lite badet og ut igjen til påkledning.

– Så heldig jeg er som har påkledere, tusen takk, begge to! sier kvinnen takknemlig, mens de to kollegene lirker på undertøy og støttestrømper, bukser og til slutt en lyseblå strikkegenser:

– Den har jeg ikke sett før, den var fin! sier Camilla.

Det hele er som et avansert lite puslespill, som de to kollegene i samarbeid får til å gå opp på 39 minutter.

Et kvartal unna, på kontoret til Uranienborg hjemmetjeneste, jobber seksjonsleder Linda Tjelle Brun med å tilrettelegge for at alle 200 brukere i området skal få et like godt tilbud som 94-åringen.

Seksjonsleder Linda Tjelle Brun.

Seksjonsleder Linda Tjelle Brun.

Anita Arntzen

Hun er overbevist om at hun vet hva som er avgjørende for å få det til:

Et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

– For meg som leder har et godt og trygt arbeidsmiljø alltid vært en fanesak, fordi jeg vet at det har en stor helsegevinst.

Brun snakker verken om lange, koselige lunsjer eller fredagspils.

– Tidligere tenkte vi mest på det sosiale når vi snakket om arbeidsmiljø. Jeg liker den nye definisjonen bedre: Arbeidsmiljø handler om hvordan vi planlegger og utfører arbeidsoppgavene våre. Jeg føler egentlig at alt vi driver med her, handler om arbeidsmiljø, og at det ikke bare er mitt, men alles ansvar.

– De største utfordringene våre henger sammen med at vi jobber ute, som oftest alene, i noens hjem. Det gjør den fysiske tilretteleggingen vanskelig. I tillegg kommer den psykiske påvirkningen ved å jobbe med mennesker i ulike og uforutsigbare situasjoner. Du vet aldri hva du kommer hjem til, og må hele tida omstille deg, sier hun.

Brun understreker at alvorlig fysisk vold hører til sjeldenhetene. Psykisk vold derimot, er langt mer vanlig og kan også innebære store belastninger. Kanskje blir du daglig utsatt for rasistiske kommentarer eller fortalt at du er stygg eller tjukk.

– Jeg tror det har innvirkning på helsa å stå i dette, og at vi trenger verktøy som ruster oss for å håndtere disse situasjonene. For brukerne er der, og problemene forsvinner ikke.

Bedre dager

Fordi nesten halvparten av fraværet i hjemmetjenesten er knyttet til arbeidet, er også potensialet for forbedringer høyt.

– Det arbeidsrelaterte fraværet er det eneste en arbeidsgiver faktisk kan gjøre noe med, sier Elisabeth Goffeng.

Hun er prosjektleder for STAMI-prosjektet «En bra dag på jobb», et verktøy for forbedring av arbeidsmiljø som retter seg mot ulike bransjers spesifikke utfordringer.

Prosjektet er en del av IA-avtalens satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og verktøyene består av filmer og plansjer som skal stimulere arbeidsplassene til selv å jobbe med arbeidsmiljøet i hverdagen.

Hittil har virksomheter i 15 bransjer tatt i bruk opplegget Goffeng og kollegene har utarbeidet.

Nå er det hjemmetjenestenes tur.

Elisabeth Goffeng er prosjektleder for STAMI-prosjektet «En bra dag på jobb».

Elisabeth Goffeng er prosjektleder for STAMI-prosjektet «En bra dag på jobb».

Anita Arntzen

– For at et slikt verktøy skal virke, må det være behovs- og kunnskapsbasert. Vi i STAMI vet hva forskningen sier, mens ledere, tillitsvalgte og ansatte vet best hvor skoen trykker, sier Goffeng.

Prosjektlederen forteller at utgangspunktet for verktøyene er forskningsdata fra SSBs levekårsundersøkelse, som bearbeides av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) hos STAMI.

– Vi plukker ut de fem problemområdene som forskningen viser er mest fremtredende for bransjen, og reiser deretter ut og kvalitetssikrer funnene gjennom intervjuer med dem det gjelder om hva slags utfordringer de har og hvordan de håndterer dem.

Les mer om «En bra dag på jobb» nederst i saken.

Uranienborg hjemmetjeneste har sammen med NAVS arbeidslivssenter jobbet aktivt med arbeidsmiljøet siden 2020 og brukt STAMI-verktøyet som er utarbeidet for sykehjem. Nå er tjenesten én av to såkalte dialogpartnere som bidrar med innspill og erfaringer i utviklingen av opplegget for hjemmetjenesten.

Dagens viktigste samling

Et av tiltakene hjemmetjenesten på Uranienborg allerede har satt i gang, heter «midtrapport».

Hver dag forsvinner dagvaktene ut i felt ved åttetida om morgenen. Tidligere så de kanskje ikke kollegaene igjen før ved vaktens slutt. For noen kunne det gå enda lengre tid, avhengig av skiftordninger og turnus.

De ansatte i hjemmetjenesten på Uranienborg har fått et fellesmøte midt på dagen.

De ansatte i hjemmetjenesten på Uranienborg har fått et fellesmøte midt på dagen.

Anita Arntzen

Nå setter alle dagvakter kurs mot bydelens lokaler i Oskarsgate hver dag klokka 12.15.

Der samles de i 20–30 minutter og snakker om dagens utfordringer.

– Fordi folk jobber ute, har de få felles møtepunkter. De ønsket seg et møtepunkt, og arbeidslagskoordinatorene foreslo et fellesmøte midt på dagen, sier seksjonsleder Tjelle Brun.

Den store utfordringen var – ikke overraskende – tid. Å få alle ansatte inn på kontoret en gang om dagen kan koste verdifulle minutter.

– Mange mente det ble tungvint og vanskelig å få til, men det handler egentlig bare om å bestemme seg, sier seksjonsleder Tjelle Brun, som selv ikke er med på disse møtene, de skal nemlig «eies» av de ansatte og ikke av sjefen.

– Likevel er jeg overbevist om at de er med på å skape samhold og fellesskap, som igjen har innvirkning på helsa til de ansatte – og kommer brukerne til gode, sier Tjelle Brun.

Camilla medgir at det ikke alltid er mulig å rekke inn til midtrapporten, men hun forsøker så godt hun kan:

– Særlig for oss som er mye overalt og ikke alltid kjenner alle på lista, er det en veldig fin anledning til å bli oppdatert på brukernes tilstand og behov. Vi drøfter hendelser og gir hverandre innspill til å se andre løsninger. Dessuten kan det være nyttig å få faglige vurderinger fra helsefagarbeidere eller sykepleiere, hvis du står midt oppe i noe.

– Er møtene verdt tida de tar?

– Ja, sier Camilla etter en liten tenkepause.

– Jeg føler rett og slett at de gjør meg tryggere i jobben min.

Kunsten å legge seg flat

Denne morgenen rekker Camilla og kollega Katarzyna Strug en kjapp oppsummering i høstsola, utenfor oppgangen til 94-åringen, før de fyker videre til hver sine brukere.

I Uranienborg hjemmetjeneste bruker de ansatte beina som transportmiddel.

Kollegaene bruker beina som transportmiddel.

Kollegaene bruker beina som transportmiddel.

Anita Arntzen

Camilla er glad for de små lufteturene mellom oppdragene.

De gir mulighet til å omstille seg og mentalt forberede neste besøk.

En gang var Camilla innom 26 brukere i løpet av arbeidsdagen. Det er ikke vanlig, men unntakstilstand og antakelig rekord, tror hun. Vanligvis står det 8-12 navn på lista. Det kan være mange nok.

– Det er lett å hausse seg opp når man ser lista si og alle man skal rekke hjem til i løpet av arbeidsdagen. Heldigvis er vi flinke til å ringe hverandre når vi ser at noen har mange igjen mot slutten av dagen. Vi er kanskje ikke like flinke til å be om hjelp før noen ringer.

Hun innrømmer at det hadde vært godt å lære og stresse litt ned.

– Jobben kan jo være krevende når veldig mange ønsker hjelp på samme tid, og du ikke klarer å tilfredsstille alle ønsker. Det er lett å bli altmuligmann; vaktmester, tv-reparatør og pc-lærer. Det kan også være krevende å gå alene hvis du opplever noe ubehagelig eller skummelt. Da er det bare å stå i det til du får snakket med en kollega.

Camilla skal vanligvis innom åtte til tolv personer hver dag.

Camilla skal vanligvis innom åtte til tolv personer hver dag.

Anita Arntzen

I løpet av sin fem år lange yrkeskarriere har Camilla både opplevd trusler og fått en smakebit på hva som kan skje når læreboka ikke følges ved tunge løft.

Under pandemien var hun vikar i en annen hjemmetjeneste og skulle hjelpe en kollega å flytte en bruker, da brukeren begynte å skli ut av heisen.

– Vi er opplært til ikke å holde, dra eller ta imot når sånt skjer, men kontrollere fallet. Likevel vil instinktet ditt hindre at du lar noen falle i gulvet, så jeg ble stående og dra til det smalt i ryggen.

Hun har hørt nok av historier om kolleger det har gått skikkelig ille med etter feil løfting. Selv var hun heldig og slapp unna med egenmelding og behandling hos fysioterapeut og kiropraktor i to måneder.

Sykepleier-drøm

Når hun blir spurt om hva hun liker best ved jobben, lyser Camilla opp:

– Å, det er så mye, jeg trives jo så godt!

Hun forteller at planen er å videreutdanne seg, slik at hun kan jobbe som sykepleier i tjenesten i mange år.

– Det er noe eget med å komme hjem til folk. Maktbalansen er helt annerledes enn på sykehus eller sykehjem – folk er mer avslappet og komfortable – vi har kontakt over lang tid og kan danne relasjoner. Dessuten er ikke brukerne i en kortvarig avslutningsfase, men skal ha hjelp til å holde seg friske og hjemmeboende så lenge som mulig. Og hvis noen er opprørte og kjefter eller truer, så er det alltid en grunn. Å legge seg flat funker nesten alltid, sier hun med et smil.

Prosjektet «En bra dag på jobb»

35 prosent av alt legemeldt fravær i norsk arbeidsliv er arbeidsrelatert. I hjemmetjenesten utgjør det arbeidsrelaterte fraværet rekordhøye 49 prosent. 

Årsakene til sykefraværet er ofte de samme, men kommer i ulik «innpakning», avhengig av bransje.

– Derfor lager vi dette verktøyet bransjespesifikt, sier prosjektleder for «En bra dag på jobb», Elisabeth Goffeng i STAMI. 

Viktig balanse

Det fins mye forskning på hvilke faktorer i arbeidsmiljø som fører til uhelse og sykdom. Goffeng forteller at det handler om mekaniske, fysiske og kjemiske eksponeringer, men også psykososiale: 

– Ubalanse mellom kravene som stilles til deg og muligheten til å påvirke arbeidet fører til uhelse og fravær. Det samme gjelder ubalanse mellom innsatsen du legger ned i jobben og belønningen du får. Det kan handle om lønn, men også om å føle seg sett og anerkjent, sier Goffeng.

– Atmosfæren på arbeidsplassen bør dessuten være preget av tillit, og lederen bør være upartisk og villig til å lytte, det vil si oppleves som en du kan komme til med et problem og vite at du blir hørt. 

– Dette gjelder alle typer arbeidsplasser?

– Alle typer arbeidsplasser. Men utfordringene er vanskelig å gjøre noe med hvis du ikke vet hvordan de kommer til uttrykk på den enkelte arbeidsplass. I helsevesenet er det for eksempel veldig fastlagt hva du skal gjøre. Det gir helt andre muligheter til å påvirke arbeidet enn i industrien.

– Å jobbe i et hjem er samtidig annerledes enn å jobbe på sykehus. Du har ikke de samme tilpassede hjelpemidlene, og må forholde deg til at du kommer inn i noens privatliv. Hvordan håndterer du da for eksempel passiv røyking? sier Goffeng.

Hun påpeker at vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet også er utfordringer som antakelig oppleves annerledes i hjemmetjenesten enn i varehandel eller restaurantbransjen.

– Der har du mange kolleger rundt deg, mens du i hjemmetjenesten er alene. 

Løser ikke bemanningsutfordringer

Selv om innholdet er spisset mot den enkelte bransje, er opplegget for En bra dag på jobb det samme: Arbeidsplassene får fem videosnutter med dramatiserte situasjoner om de mest relevante utfordringene, som ansatte og ledere skal se sammen og diskutere opp mot egne erfaringer.

Filmene blir dessuten kommentert av forskere. De forteller hva som overordnet kan gjøres med en utfordring, og hva som kan bli konsekvensene om en utfordring blir stående uadressert. 

En bra dag på jobb ble lansert i 2019, og hjemmetjenesten er den 16. bransjen Stami utarbeider verktøyet for. Målet er å dekke alle bransjer, det vil ifølge Goffeng bety at de er kommet ca. halvveis i prosjektet.

– Hva vet dere om effekten?

– Det er dessverre ikke forsket på selve verktøyet, men vi har fått svært gode tilbakemeldinger, og ca. 175.000 unike brukere har vært inne på prosjektets hjemmeside. Vi opplever at de som tar seg tid til å bruke verktøyet, får en positiv effekt på arbeidsmiljøet, sier Goffeng, som samtidig understreker at det er viktig å avklare forventningene: 

– «En bra dag på jobb» vil ikke løse bemanningssituasjonen eller øke bevilgningene fra myndighetene. En bra dag på jobben handler om å få hjelp til å se hva vi kan håndtere, her hos oss. 

Kilder: Stami, SSB

01.10.2022
14:00
03.10.2022 09:40



Mest lest

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Jan-Erik Østlie

Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting,  administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting, administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

www.dfat.gov.au /House of Commons (Pa Photos / NTB)/ Wikimedia Commons

Dette er verdens verste sjef. Se kåringen

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Kommentar

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

«Ikke la dere bli lurt av Høyre»

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

Kommentar

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

«Frp tar fra framtidige pensjonister»

Kommentar

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Colourbox

«For hvert år som går blir det bare verre og verre å være rik i Norge»

Hundrevis av arbeidere fra kystbedrifter hadde møtt opp foran Stortinget, for å protestere mot regjeringens forslag om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.

Hundrevis av arbeidere fra kystbedrifter hadde møtt opp foran Stortinget, for å protestere mot regjeringens forslag om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.

Tormod Ytrehus

Flere hundre demonstrerte mot lakseskatt: – Ser dere ikke galskapen i dette?


Flere saker