Sertifisering
Betalte mange titalls tusen for utdanning – sitter igjen med ingenting
Da alenemora Nina Therese Olafsen kom inn på Abels sertifisering av helseveiledere, trodde hun økonomiske bekymringer og tidsklemme var et tilbakelagt kapittel.
Personlig trener Nina Therese Olafsen skulle ønske hun ikke hadde brukt dyrebar tid og flere titalls tusen kroner på en sertifisering hun ikke trengte.
Werner Juvik
Saken oppsummert
Fagbladet
– Min første tanke var «wow, dette er jo spot-on!» Abel tilbød akkurat det jeg trengte: En mulighet til å jobbe med det jeg brenner for og fast, stabil inntekt.
Nina Therese Olafsen har akkurat sendt morgenens Zumba-gjeng ut døra fra Fokus treningssenter på Tjøme.
Nå har hun noen stille timer foran seg før neste gruppe med lokale trimmere velter inn.
Her, midt i Vestfolds sommerparadis, har alenemora forsøkt å livnære seg som personlig trener (PT) og gruppeinstruktør siden 2017.
For godt til å være sant?
Drømmen var å bli fysioterapeut, men på grunn av sykdom måtte hun slutte på utdanninga etter halvannet år.
Planen om å ta opp igjen studiene seinere skulle aldri bli noe av, forteller hun til Fagbladet.
– Jeg fikk tre barn ganske tett. Hverdagen ble rett og slett for travel.
Da ungene var vokst til, bestemte hun seg for å ta PT-utdanning på Norges idrettshøyskole (NIH).
Deretter begynte hun for seg selv.
– Jeg elsker jobben min, men på et så lite sted er det vanskelig å finne stabilt økonomisk grunnlag for å forsørge tre ungdommer. Arbeidsuka er et lappeteppe av oppdrag, og du må hele tida jakte kunder og salg.
Da annonsen for Abels sertifisering av digitale helseveiledere dukket opp i sosiale medier våren 2023, framsto det som løsningen på alle Olafsens utfordringer – faglige, som logistiske og økonomiske.
Dette er Abel
Abel-konsernet driver med forebyggende helsearbeid og bekjempelse av sykefravær.
De sertifiserer blant annet helseveiledere som skal jobbe med private bedrifter og offentlige virksomheter.
I august 2026 starter sertifiseringens åttende kull. Prisen er 249.900 kroner for det toårige kurset. De siste årene har utdanningen henvendt seg til autorisert helsepersonell.
Studentene får ingen studiepoeng, og utdanningen er ikke offentlig godkjent av Nokut.
Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen i kombinasjon med begrepet «digital helseveileder», hos Patentstyret. Hvem som helst kan kalle seg «digital helseveileder».
Abel-konsernet består av morselskapet Abel Technologies AS og datterselskapene Abel Health AS og Abel Instituttet AS. Konsernet har gjort flere store investeringer det siste året. Majoritetseierne er gründerne Simon Laugsand og Ridge Robinson.
Kilder: Abels nettside, intervjuer med Simon Laugsand og tidligere studenter, Patentstyret og Proff Forvalt
– De så ut til å være opptatt av akkurat det samme som meg: Trening som medisin, helhetlig tenkning og betydningen av å se hele mennesket – perspektivet deres virket så bra! Sertifiseringen ville gi kompetanse som kvalifiserte meg til flere typer oppdrag. I tillegg garanterte de oss en omsetning på 600.000 kroner, sier Olafsen.
Hun medgir at det virket nesten for godt til å være sant.
– Når jeg tenker tilbake, var det et eller annet i bakhodet som prøvde å minne meg om at det som virker for godt til å være sant, som regel er det.
Skeptisk
Abel-konsernet er blitt en stor aktør i forebyggende helsearbeid og bekjempelse av sykefravær.
De sertifiserer blant annet helseveiledere som skal jobbe med private bedrifter og offentlige virksomheter.
Sertifiseringsordningen rettet seg i 2023 spesielt mot personlige trenere.
Olafsen søkte opptak, ble innkalt til intervju og kom inn.
Hun takket nei til plassen.
– For min økonomi var 100.000 kroner en kjempeinvestering og penger jeg i utgangspunktet ikke har. Da jeg fant ut at Norges idrettshøgskole hadde brutt samarbeidet med dem, gjorde det meg litt betenkt.
Olafsen hadde tatt PT-utdanning ved NIH. Hun hadde fortsatt noen kontakter der.
– Hva sa NIH om Abel?
Olafsen ler litt brydd.
– Ifølge Abel skulle legers forskriving av trening på grønn resept være en viktig del av kundegrunnlaget til Abels helseveiledere. NIH påpekte at ja, kanskje får vi en slik ordning i Norge, men ingen vet når eller hvem som blir tildelt oppdragene.
Ett år seinere hadde Abel endret opptakskravene.
– Nå måtte søkeren ha minimum bachelorgrad, aller helst mastergrad eller helsefaglig autorisasjon. Selskapet rettet seg nå inn mot å rekruttere helsearbeidere.
Folk som Olafsen hadde likevel én mulighet: personlig egnethet.
Hun søkte igjen.
– Hvorfor?
– De var veldig overbevisende, og det de sa – og fortsatt sier – at de driver med, appellerte veldig til meg. De har mange profilerte fagfolk på laget og samarbeidet med flere tunge aktører. De lovet fast jobb med fleksibilitet, trygghet, stabilitet. Jeg skulle få drive med det jeg elsker, men slippe salg. Abel var på en måte den beste muligheten jeg hadde.
Tross manglende formell kompetanse, ble Olafsen tatt inn på sertifiseringen sommeren 2024.
Hun sa til barna at hun de neste to åra kom til å trenge deres hjelp og støtte, men hvis hun besto og fikk tittelen digital helseveileder, så ville alle merke en stor endring i hverdagen.
– Hva med prisen, sertifiseringen var ikke blitt billigere?
– Nei, nå kostet den 150.000 kroner, men i begge opptaksintervjuene ble det lagt vekt på at praksisperioden var betalt og langt på vei ville finansiere studiet. Det var avgjørende for meg.
Nina Therese Olafsen har jobbet som personlig trener i snart ti år. Hun elsker å hjelpe kundene sine.
Werner Juvik / Fagbladet
Press og frykt
Men allerede i andre semester må studentene selv rekruttere kunder til et «forskningsprosjekt».
– Da vi skjønte at vi måtte rekruttere de fem deltakerne selv og kreve inn betaling, ble det diskusjoner i studentgruppa. Mange følte ubehag ved å skulle ta seg betalt, men hvis praksisperioden skulle finansiere studiet, så måtte du jo det.
Olafsen hadde valgt å betale studieavgiften i avdrag på 5000 kroner i måneden.
For å dekke utgiftene måtte hver deltaker i forskningsprosjektet med andre ord betale 1000 kroner i måneden.
– Vi ble oppfordret til å sette opp stand på kjøpesentere, markedsføre oss i sosiale medier eller opprette avtale med en fastlege om henvisning av pasienter.
Siden Olafsen allerede hadde en del kunder i eget firma, kunne hun rekruttere deltakere blant disse.
– Men mange brukte mye tid og ressurser på å forsøke å skaffe kunder. Ikke alle klarte det.
Var student – ga inntrykk av å være helseveileder
I tredje semester skulle studentene få prøve seg på Abels bedriftskunder.
Da oppsto nye utfordringer.
For kundene lot seg ikke nødvendigvis presse inn i studentens timeplan.
Hva når kunden jobbet turnus og ville prioritere å sove framfor å snakke med helseveilederen sin?
Eller når personen viste seg å ha utfordringer som ikke lot seg håndtere i løpet av et kvarter?
Eller det oppsto situasjoner studenten rett og slett ikke følte seg kompetent til å løse?
– Vi hadde fellesmøte en gang i uka og mentorsamtale hver tredje uke. Da kunne vi ta opp sånt. Men presset var tøft. Kunden skulle validere oss, og for at vi skulle bestå, måtte de gi oss minst 9,2 av 10 mulige poeng.
Olafsen reagerer særlig sterkt på hvordan studentene ble oppfordret til å presentere seg for bedriftskundene.
– Vi fikk tilsendt to ulike bakgrunner vi skulle bruke når vi opptrådte digitalt. Én til bruk i studiesammenheng og én ordinær Abel-bakgrunn, den samme som de sertifiserte helseveilederne brukte. I møte med bedriftskundene skulle vi presentere oss med den ordinære Abel-bakgrunnen. Det var ubehagelig. Vi var jo fortsatt studenter.
På det tidspunktet var det flere ting som skurret, og Olafsen var mer bekymra enn noen gang for økonomien og framtida.
– Var det best å slutte og ikke bruke mer penger på dette? Eller burde jeg fullføre og få papirene på at jeg hadde gått der? Var de papirene egentlig verdt noe?
– Hva tenker du nå, er papirene verdt noe?
– Nei. De gir verken studiepoeng eller rett til jobb noe annet sted enn i Abel.
I Olafsens studiekontrakt sto det at bestått sertifisering ville gi henne rett til å kalle seg digital helseveileder.
Opplysningen er i beste fall villedende.
Digital helseveileder er ikke en beskyttet yrkestittel.
Hvem som helst kan kalle seg digital helseveileder, uavhengig av om de er sertifisert av Abel.
Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen i kombinasjon med begrepet «digital helseveileder», hos Patentstyret.
Begrepet «digital helseveileder» alene er for generelt til at noen kan ta patent på det.
En registrering av et varemerke sier ingenting om varens kvalitet.
Dette opplyser Patentstyret til Fagbladet.
Kritikken i denne artikkelen er forelagt Abel. Konsernsjef Simon Laugsand har valgt å svare på all kritikk mot selskapet i et eget innlegg. Se lenger nede i saken.
Et avgjørende møte
Olafsen var ikke alene om å mene at sertifiseringen ikke leverte som lovet.
Høsten 2025 var misnøyen i studentgruppa så stor at en studentrepresentant ba ledelsen om et møte.
185 studenter logget seg på for å høre hva gründer og direktør Simon Laugsand hadde å si.
Fagbladet har opptak av møtet.
Mange av deltakerne er misfornøyde med fokuset på salg, i tillegg til uforutsigbarhet og stadige endringer i opplegg.
I begynnelsen av november ble det innkalt til et nytt møte.
Der kunngjorde rektor Andreas Lycke et slags amnesti til misfornøyde studenter på kull fire, fem og seks.
Ifølge den opprinnelige kontrakten måtte studenter som sluttet før fullført studium, betale for påbegynt semester.
Nå kunne de som valgte å slutte, slippe å betale for inneværende semester.
Fagbladet har sett e-posten fra Lycke der tilbudet også gis skriftlig.
Bakgrunnen er at Abel «forstår (…) at det kan være krevende å være med på en reise der det skjer endringer underveis og man ikke helt vet hvordan fremtiden vil bli.»
«Dette gjør vi fordi vi mener det er best for alle at de som blir med videre, virkelig har lyst til å fullføre sertifiseringen og bli helseveiledere.»
Slet med å få tilbake penger
Mange av studentene som sluttet, var fortsatt ikke fornøyd.
Ei gruppe på 19 studenter fikk juridisk hjelp og inngikk et forlik med selskapet. Noen av dem kan du møte i denne saken.
Nina Therese Olafsen på sin side betalte fortsatt 5000 kroner i måneden til Abel.
Hun hadde valgt å betale studieavgiften i månedlige avdrag.
Siden avtalen først begynte å løpe flere måneder ut i studiet, sto hun fortsatt i gjeld.
Da hun hørte om gruppa som hadde inngått et forlik, skrev hun et brev til ledelsen i Abel hvor hun viste til at hun var i en vanskelig økonomisk situasjon og ba om å få slippe å betale de 20.000 kronene som sto igjen:
«For dere kan mitt utestående beløp fremstå som beskjedent. For meg, som alenemor med tre barn og en svært stram økonomi, utgjør det en betydelig belastning. Jeg ber derfor om en ny og reell vurdering av saken i lys av lik behandling av tilsvarende forhold.»
Dessverre for Olafsen bruker hun ordet «forliksrådet» når hun argumenterer med at andre studenter har fått igjen pengene sine.
Det er blitt inngått et forlik, men det har skjedd utenfor rettssystemet.
Svaret fra Abels juridiske direktør er derfor blankt nei:
«Etter vår kjennskap foreligger det ikke avgjørelser fra forliksrådet som gjelder tilsvarende forhold.»
Olafsen må fortsette å betale avdragene på studiet hun ikke lenger går på.
Da hun ble klar over at Fagbladet jobbet med research rundt selskapet, bestemte hun seg for å forsøke en siste gang å få strøket gjelda.
Denne gangen fikk hun hjelp til å skrive i en mer formell og juridisk tone.
Hun understreket også at hun hadde forsikring som kunne gi henne juridisk hjelp.
Da tar det ikke mange timer før Abels advokat dropper pengekravet.
– Jeg burde jo bli glad, men jeg ble ikke det, sier Olafsen.
Fagbladet har spurt Simon Laugsand om hvorfor de avslo Olafsens første krav om å slippe å betale, når de hadde inngått forlik med studenter i tilsvarende situasjon.
Fagbladet har også spurt hvorfor Abel etterkom kravet da Olafsen senere ba om det samme i en mer formell og juridisk tone.
Les hele Laugsands svar på kritikken mot Abel nederst i saken.
Selvbebreidelser
Nina Therese Olafsen er tilbake der hun var da hun trodde Abel skulle gjøre arbeidshverdagen hennes mer interessant og fleksibel, samtidig som økonomien ble bedre og tryggere.
Ukene er et lappeteppe av avtaler og gruppetimer.
Økonomien er noen hakk strammere.
– Det er både tungt og kjipt å skjønne at du har brukt halvannet år og masse penger på ingenting. Man bebreider seg selv, føler seg naiv og dum. For meg var det flaut hjemme også. Jeg ba barna mine hjelpe meg med å tilrettelegge sånn at jeg skulle få til dette. Så ble det ingenting.
– Hva har du lært?
– Faglig sitter jeg ikke igjen med noe som helst, men jeg har lært å være mer skeptisk. Verden er full av kyniske folk, og det som virker for godt til å være sant, er som regel det.
Tilsvar fra administrerende direktør i Abel Group
Slik svarer administrerende direktør Simon Laugsand på Fagbladets artikler om Abel Group:
Abel er et forskningsbasert selskap som jobber med å forebygge og redusere sykefravær og skape bedre fysisk og mental helse hos de ansatte. Dette lykkes vi med gjennom vår forskningsbaserte metode.
Gjennom de sju siste årene har Abel nå hjulpet over 80.000 mennesker med å styrke egen helse og få et bedre liv!
Sykefravær og utenforskap er den største utfordringen vårt samfunn står overfor. De siste tallene fra Nav viser at hver femte nordmann mellom 22 og 66 år står uten jobb og utdanning.
I dag har vi leveranser til 70 ulike virksomheter i offentlig og privat sektor, og har 40.000 aktive brukere på vår helse-app. Dette er fra de største børsnoterte selskapene i Norge, til store og små kommuner. Vi hjelper dem som kjører søppelbil og de som sitter på kontor. Vi hjelper sykepleiere til å mestre sine krevende jobber på sykehus og sjøfolk til havs.
På vår konferanse Abel Connect 7. mai i år, der også Fagbladet var til stede, hadde fergeselskapet Fjord1 en full gjennomgang, hvor de viste hvordan vår metode hadde kuttet sykefraværet hos gruppen vi hadde jobbet med fra 11,2 prosent ned til 6,7 prosent. Dette og andre caser er tilgjengelig på vår hjemmeside.
I KRAFTIG VEKST:
Vi er en gründerbedrift i kraftig vekst som jobber hardt hver dag for å bli enda bedre. Med Norges største virksomheter som kunder og stadig flere nye studenter som ønsker å bidra til bedre helse for alle, setter vi pris på å bli gjort oppmerksomme på forhold som bør rettes opp og gjøre oss enda bedre.
OM STUDIET:
Vårt studie er svært krevende, og det vil det fortsette å være. Å jobbe så tett med mennesker som har store utfordringer, er tøft og krever helt spesielle egenskaper hos helseveilederne. Med et stadig økende sykefravær og økende fysisk og psykisk uhelse må vi fortsette å sette høye krav til vår utdanning.
Utdannelsen er en deltidsutdanning, og de aller fleste studentene tar sertifiseringen ved siden av jobb. Det kan naturligvis være utfordrende for noen. Noen studenter finner ut underveis at det er for krevende å fortsette.
Den vanligste årsaken er at de ikke har kapasitet til å legge ned den tida og innsatsen som er nødvendig. Ofte fordi det skjer endringer i deres eget liv som gjør dette krevende å få til. I slike tilfeller kan de søke om permisjon uten ekstra kostnader, noe flere benytter seg av. Andre velger å avslutte. Studenter som ikke består et arbeidskrav eller en prøve, får et nytt forsøk, med ekstra støtte og opplæring.
Det er under 5 prosent av studentene som får beskjed om at de må ta et semester på nytt fordi de ikke har bestått et obligatorisk arbeidskrav.
Eksamen blir evaluert av kompetente fagfolk fra Abel Instituttet.
Vi jobber iherdig for at stadig flere skal lykkes i å komme gjennom vårt studie, uten at kvaliteten reduseres. Vi ser av søkertallene våre at vi har et populært studie som mange ønsker å bli med på.
VIKTIG MED TILBAKEMELDINGER:
Samtidig tar vi lærdom av tilbakemeldingene vi har fått. Vi har nå innført strengere opptakskrav, bedre informasjon til potensielle studenter, flere fellesmøter og tettere oppfølging av hver enkelt student. Vi har også økt bemanningen på instituttet og har hyppigere evalueringer. Vi er en lærende organisasjon, som alltid jobber med å bli enda bedre. Vi hører også på dem som av ulike grunner ikke lenger er studenter.
ANONYME KILDER:
I artikkelen framkommer det kritikk fra anonyme kilder. Vi kan ikke forholde oss til påstander fra anonyme kilder. Vi ser også at argumentene som blir framført ikke er faktabaserte og stammer fra utsiden av selskapet. Vi har gjentatte ganger invitert til møter med dem som har vært misfornøyde og forsøkt å komme i dialog. Det ønsker vi fortsatt.
LO-ADVOKAT RUNE LIUM:
Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken fra advokat Lium. At en advokat beskriver oss som et pyramideselskap, reagerer vi sterkt på. Dette er grove og fullstendige feilaktige påstander. Vi driver selvfølgelig en fullt lovlig virksomhet hvor vi tar betalt for studieplassene som alle andre private utdanningsinstitusjoner.
Men vi vil gjerne invitere ham til et møte med oss, hvor vi kan vise fram vår forskningsbaserte metodikk og konkrete kundehistorier.
AVTALENE:
Vi har signerte avtaler med både Norges idrettshøgskole og Allmennlegeforeningen.
Avtalen med NIH ble signert 06.09.22 av fungerende administrerende direktør Anja Weum. Her er det avtalt at partene sammen eier prosjektresultatene, og det er beskrevet at partene kan bruke resultatene i markedsføring og kommunikasjon. Denne avtalen har vi fulgt presist og lojalt.
Avtalen med Norsk forening for allmennmedisin (NFA) - fagmedisinsk forening i Den norske legeforening - ble signert 28. august 2023 av styreleder Marte Kvittum Tangen og Thomas Mildestvedt, Fagruppe fysisk aktivitet og kosthold som medisin. Her framgår det at NFA støtter prosjektet og ser fram til å bidra gjennom faggruppen. Det er videre beskrevet hvordan pilotprosjektets funn skal knyttes opp mot grønn resept for behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer og/eller fedme. Også denne avtalen er fulgt lojalt.
Den 13. november 2023 var vi på Stortinget og presenterte våre felles forskningsfunn fra prosjektet for Helse- og omsorgskomiteen.
Og som det står Stortingets offisielle innspill til Folkehelsemeldingen fra 2023: «Disse medlemmer viser til en ny pilotstudie som er satt i gang av Norges idrettshøgskole (NIH) i samarbeid med Høyskolen Kristiania og Abel Technologies. Disse medlemmer viser til at studien skal se på hvor hyppig treningsveiledning må forekomme for å påvirke regelmessig trening, og om digital oppfølging kan gi like god effekt som fysisk oppfølging. Disse medlemmer mener at denne studien er interessant, og at funnene i den kan være nyttig for å utvikle nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, slik at fysisk aktivitet og trening i større grad kan benyttes som behandlingstilbud og foreskrives.»
VITENSKAPEN BAK LIVSTILSENDRING:
Forskning viser at det i snitt tar 66 dager å automatisere en ny atferd. Å lykkes krever små skritt, etablering av nøkkelvaner og tilpasning av miljøet for å bygge sterke fundamenter innen søvn, kosthold, bevegelse og stressmestring.
Når hverdagen kommer med stress, sykdom og ferier får så mange som 80 - 90 prosent tilbakefall dersom oppfølgingen avsluttes brått, og man mister dermed mange av de gode og viktige vanene man har fått.
Pasienter som får flere år med langvarig, nedskalert oppfølging etter en intensiv start, opprettholder signifikante helsegevinster og redusert sykdomsrisiko i opptil 20+ år. Derfor er det nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Vi har ikke bare som mål å få folk tilbake på jobb, men også bidra aktivt til at de forblir i jobb.
Vi i Abel kommer til å fortsette å utfordre det etablerte og jakte på nye løsninger. Vi kommer til å fortsette å rekruttere de beste studentene, fortsette å utvikle vår forskningsbaserte metode med solide resultater og samarbeide med alle gode partnere i offentlig og privat sektor.
Vi kommer aldri til å gi oss på målet om å skape et friskere samfunn der enda flere kan ta ut sitt potensial, komme seg i jobb og få et bedre liv og en bedre helse.
Nå: 0 stillingsannonser