Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Vannet i oppvaskkummen er blandet ut med zalo og sitronsyre. Carmen Eggen-Ranes (17) løfter opp messingstaken hun har gnidd litt på en kort stund.

– Se så fin og blank den er allerede. Det er nesten som å trylle, sier Ragnhild Torp (82) entusiastisk.

Hun er også svært begeistret for den unge hjelpen hun får.

Carmen står nemlig og pusser messing på kjøkkenet til Ragnhild i bydel St.Hanshaugen i Oslo fordi hjemmetjenesten her kobler unge oppdragstakere med eldre som har behov for hjelp og tjenester.

– Jeg har veldig stor nytte av ordningen og har fått mye hjelp av både Carmen og en ung gutt. Jeg setter veldig stor pris på det de gjør, sier Ragnhild.

FORNØYDE: Carmen og Ragnhild er begge glade for at ekstrahjelpordningen finnes.

Kathrine Geard

Jobbe med mennesker

Mange helseplager begrenser sterkt hva hun klarer på egenhånd, og hun har ingen familie i nærheten som kan bistå henne i hverdagen.

For unge som skal finne ut av hva de har lyst å jobbe med, kan ordningen gi verdifull erfaring, tror Ragnhild.

Det bekrefter Carmen som går på helseservicefag ved Nydalen videregående skole.

– Planen min er å jobbe med mennesker. Tanken er å bli helsesekretær, sier hun.

ALEINE: Ragnhild har ingen familie i nærheten. Alle tingene stablet i spisestua skyldes en vannlekkasje, forklarer hun

Kathrine Geard

Stor interesse

Pilotprosjektet «Verdens viktigste ekstrajobb», som tester ut oppgavedeling med ungdommer uten arbeidserfaring, startet opp i fjor høst.

Fra før hadde hjemmetjenesten i bydelen samarbeidet med frivilligheten om oppdrag som de delte gjennom Nyby, en app for oppgavedeling.

Oppgaveprosjektet er en del av en større særskilt satsing på unge uten arbeidserfaring i regi av arbeids- og inkluderingsbedriften OsloKollega, som du kan lese mer om i undersaken.

Bydelen reklamerte med «en fleksibel og meningsfull jobb som passer perfekt ved siden av skole og utdanning» da den søkte etter unge talenter.

Hele 650 meldte interesse og rundt 25 i alderen 16-24 år kom gjennom nåløyet.

GODE ERFARINGER: Enhetsleder Jenny Kristina Högberg (t.v) og seksjonssjef Anne Kristine Tronhus Olsen

Kathrine Geard

God erfaring

Noen går på videregående, noen har et friår, noen har fullført høyere utdanning, men er utenfor arbeidslivet.

– Det de har til felles er at de ikke har vært i jobb tidligere. Dette tiltaket er ment å gi dem en god erfaring og forstå hva som ligger i arbeidslivet, sier seksjonssjef for Folkehelse og nærmiljø i Bydel St.Hanshaugen, Anne Kristine Tronhus Olsen.

Mange behov

Fra bydelens side handler det om at hjemmetjenesten ser veldig mange behov hos brukerne som de ikke er i nærheten av å kunne dekke.

Tanken er at brukerens livskvalitet øker om de får flere behov dekket.

– Kanskje de opprettholder funksjonsnivået, eller iallfall oppleve en meningsfull hverdag. Det håper vi kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse.

– Er dette en del av løsning for å kunne gi et økende antall eldre god omsorg?

– Løsningen inneholder nok mange ulike endringer i måter å jobbe på. Men vi har tro på at dette kan være et bidrag og når det i tillegg kan redusere utenforskap er det vinn vinn.

VIN VINN: Seksjonsjef Anne Kristine Tronhus Olsen mener det er en god løsning for alle

Kathrine Geard

Stor gevinst

Enhetsleder i hjemmetjenesten i bydelen, Jenny Kristina Högberg, understreker at de oppdragene de legger ut ikke er noe helsepersonell skal gjøre i utgangspunktet.

– Det er ingen erstatning, men noe som komplementerer og gir en stor gevinst for brukerne.

PLUSS: Jenny Kristina Högberg sier ungdommene gjør oppgaver hjemmetjenesten ikke kan gjøre

Kathrine Geard

Oppdragene kan være så mangt. Gå turer, drikke kaffe og prate litt, lese aviser sammen, eller løse en kviss, eller følge til en legetime. Praktisk bistand av alle slag.

– Det gir sosialt stimuli. Vi har et par ektefeller der den ene får veldig god avlastning når de vet at det er en annen hjemme. Så kan de gå til frisøren med god samvittighet, sier Högberg.

Digihjelp

Underveis har de prøvd seg fram og forsøkt å være kreative når det gjelder hva de kan legge ut på appen. Litt nytt er for eksempel henting av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.

En egen gruppe - digihjelp - er myntet på oppgaver som krever digital kompetanse, som å sette opp en ny mobil eller stille inn tv-en. I førjulstida gikk det også i praktisk hjelp til å rydde, henge opp julepynt, bake sammen og pusse sølvtøy.

Stadig flere oppdrag

De var usikre på forhånd hvor mange oppdrag de ville få inn og rekrutterte et relativt lavt antall unge. Det var viktig at de faktisk fikk nok oppgaver å løse slik at det ble en positiv opplevelse.

Men det var ingen grunn til bekymring.

Etter hvert som ansatte og brukere ble bedre kjent med ordningen og de unge ivret etter å løse dem har mengden oppdrag vokst. Nå legges det ut mange oppdrag daglig.

PUSS: Carmen liker å jobbe med mennesker.

Kathrine Geard

Lynraskt

Hjemmetjenesten måtte gjerne vente en stund på oppdragsrespons fra frivilligheten. Men ungdommene er ofte lynraske på labben.

– Oppdragene blir tatt så fort. Jeg husker vi la ut første vindusvasken så tok det ett minutt så var det en som ville ha den, sier Högberg.

BEGRENSNING: Ragnhild kan ikke lenger få tak i ting høyt oppe. Da er det godt å få litt hjelp.

Kathrine Geard

De ansatte også har fått tillit til at de oppdragene de legger ut vil bli besvart.

– Det er lite ønskelig å motivere en bruker til å legge ut oppdrag og så må man melde tilbake at ingen har svart. Men nå vet vi at det blir besvart og derfor er det tryggere for de ansatte å motivere brukerne, sier Olsen.

Tilgang til appen

Det er de ansatte i hjemmetjenesten som plukker opp ønsker fra brukerne, og legger oppdragene inn i Nyby. Alle faste har tilgang til appen.

– Alt avtales via oss. Vi må ha oversikt og kontroll. Det er en åpen profil så vi kan følge med på alle oppdrag.

Legges et oppdrag ut på dagtid kan en annen ansatt bekrefte avtalen på kvelden. Oppdragene er utstyrt med en bruker-ID slik at alle skjønner hvilken bruker det gjelder.

«Eldre dame trenger hjelp til å vaske vinduene. Tidspunkt må avtales» lyder et oppdrag. Ett annet «Trenger følge til tannlege fredag klokka 12».

Kathrine Geard

 Samme lønn

De fleste forespørsler blir besvart innen 24 timer.

Når oppdraget er utført blir det registrert som løst. Det skjer ved at ungdommene legger inn en rapport hvor de skriver hvordan oppdraget gikk og hvor lang tid de brukte på det.

Lønna er den samme som for andre ungdomsjobber i Oslo kommune.

De yngste får 80 prosent av lønnstrinn 1, som utgjør 154 kroner i timen. Så øker den med et par prosent for hvert halvår.

Chatter

For de ansatte innebærer ordningen en del koordineringsoppfølging de ikke hadde før.

Det kan plinge titt og ofte i appen og ofte blir det en chat der med ungdommene. Hvem som får oppdraget avgjør koordinator i hjemmetjenesten.

ROS: Vi får gode tilbakemeldinger sier Högberg og Olsen

Kathrine Geard

Ofte er det først til mølla, andre ganger ser de på om folk har vært hos en bruker før for å få kontinuitet.

Er det flere unge som melder seg og kan ulike dager, tar de den dagen som passer best for brukeren.

Hovedutfordringen er å få oppgavene beskrevet på en så god måte at oppdragstakerne veit hva de går til.

– Tidligere hadde vi færre ressurspersoner som la ut jobber. Nå er det flere og da kan innholdet variere mer, forklarer Högberg.

Gode erfaringer

Kanskje mangler informasjon om nødvendig utstyr for et oppdrag finnes på stedet eller ikke. Men de har lært underveis og deler også erfaringer med ressurspersoner i andre bydeler som også deler oppgaver.

– Det høres ut som dette fungerer godt? 

– Ja, nå har vi pilotert dette i noen måneder og vi synes vi har gode erfaringer. Vi får gode tilbakemeldinger fra brukerne, pårørende og ungdommene.

Rekruttere

 De ansatte synes også det er godt å kunne tilby dette, sier Olsen og legger til at de håper dette også kan bidra til rekruttering av framtidige helsearbeidere.

– Nå får de unge litt innsikt i hva det betyr å jobbe i helse og omsorg. Noen oppdager kanskje at de er utrolig egnet til en slik jobb. Samtidig utvikler de grunnleggende ferdigheter som kommunikasjon, problemløsning og å møte andre mennesker, som kan være til nytt både i omsorgsyrker og andre yrker.

NYTTIG: Carmen tar helseservicefag på videregående og vil bli helsesekretær .

Kathrine Geard

Overførbart

Högberg trekker fram at de ansatte og brukere er blitt mer vant til ordningen.

– Det kjennes trygt å motivere brukerne og spørre dem om ting de ønsker hjelp til. Når de får en god opplevelse kjennes det veldig godt.

Olsen har tro på at andre kan komme etter og tilby unge strøjobber via hjemmetjenesten.

– Akkurat nå er det pilotert her i vår bydel. Men våre erfaringer er overførbare. Vi hører at andre bydeler er interesserte.

VARIERT: Pusse messing er bare en av mange typer oppdrag de unge kan ta.

Kathrine Geard

Karameller

På kjøkkenet til Ragnhild er snart alle messinggjenstandene pusset blanke. Tidligere har Carmen gjort andre ting for henne. Støvsugd, handlet, ryddet og løftet. Slike oppdrag har hun også hatt hos andre eldre.

– Andre ganger er oppdraget bare om å komme på besøk eller gå en tur, og bidra til deres sosiale liv. Vi gjør alt mulig som hjemmetjenesten ikke har tid til.

Ragnhild var litt usikker etter første møte med ungdommene.

– Jeg spurte om de hadde lyst å komme igjen. Å ja, det ville de. Det er jeg kjempeglad for. Jeg betaler ikke noe for tjenesten, men jeg stikker alltid til dem litt godter eller karameller.