Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Den private barnehageaktøren Læringsverkstedet overtok i 2014 Bekkeberget barnehage på Gjerdrum, som fram til da var foreldreeid.

Sommeren 2020 solgte eierne av barnehagekjeden bygget til det svenske eiendomsselskapet SBB. Prisen for Bekkeberget og 137 andre barnehagebygg var 4,25 milliarder kroner.

Samtidig ble det inngått en avtale om at Læringsverkstedet barnehager skal leie lokaler av SBB i 35 år.

Firedoblet husleie

Etter at bygget Bekkeberget barnehage holder til i ble solgt til SBB, ble kostnadene barnehagen har til bygg firedoblet. Det viser regnskapstallene barnehagen har rapportert inn til utdanningsmyndighetene, som Fagbladet har fått innsyn i.

Før barnehagebygget ble solgt, hadde Bekkeberget barnehage årlige kostnader til å eie bygget på til sammen 305 000 kroner.

Kostnadene besto av avskrivninger (slitasje på bygg) og renter. Delt på barnehagens 65 barn, gir det en kostnad på omtrent 4 700 kroner per plass.

Etter salget betaler barnehagen omtrent 1,2 millioner kroner i året i husleie til SBB.

Fordelt på antall barn gir det en kostnad på omtrent 18 500 kroner per plass.

Leieavtalen er såkalt triple net, som betyr at leietaker har ansvaret for vedlikehold og andre utgifter knyttet til bygget. Slike avtaler innebærer vanligvis lavere husleie.

Fagbladet har kontaktet Læringsverkstedets finansdirektør Atle Hørlyk for å få bekreftet om tolkningen av regnskapstallene er riktige, eller om det er andre omstendigheter som forklarer at husleia er firedoblet sammenliknet med kostnadene barnehagen hadde med å eie bygget før salget.

Hørlyk skriver følgende i en epost:

«Samlet sett for porteføljen gir den fastsatte husleien omtrent samme kostnad som tidligere. Ser man på enkeltbarnehager, vil man finne barnehager hvor det oppstår en forskjell. Dette vil gjelde både barnehager som får en økning av kostnader, men også barnehager som får en kraftig reduksjon av kostnader. Bekkeberget er en av barnehagene hvor de tidligere kostnader ikke helt reflekterer den normale kostnaden ved ett barnehagebygg, og som derfor får en økning fra 2019 til 2020.»

Hørlyk har tidligere uttalt at husleien i barnehagene ble satt før bygningene ble solgt, og at husleiene ble satt ut fra en «bransjepraksis». At husleiene Læringsverkstedet har forpliktet seg til å betale til SBB ligger noe høyt sammenliknet med det barnehager i snitt har til kostnader til bygg, forklarte Hørlyk med at «det har de siste årene vært en betydelig verdistigning på eiendom generelt, noe som også gjelder barnehageeiendommer. Nye husleiekontrakter vil reflektere dette.»

Overtok tilnærmet gratis

Bekkeberget barnehage var opprinnelig foreldreeid. Men på tampen av 2013 vedtok foreldrene å overlate barnehagedriften og -bygget til Læringsverkstedet.

Ifølge kontrakten som ble inngått, besto salgssummen av at Læringsverkstedet overtok husbank-gjelda til barnehagen på litt over tre millioner kroner, samtidig som de lovte å utbedre barnehagens lokaler og uteområde for 2,2 millioner kroner.

Utbedringene finansierte Læringsverkstedet med et lån i Husbanken, som barnehagen har betalt ned på i ettertid.

Ifølge tidligere styrer i barnehagen ble egenkapitalen på rundt 1,6 millioner kroner gitt til en stiftelse som hvert år delte ut penger til gode formål der barna som hadde gått i barnehagen var involvert.

– Små foreldreeide barnehager ble skviset ut

Richard Kogstad var en av foreldrene som satt i styret som forberedte overtakelsen.

– Slik jeg husker det, var barnehagen godt drevet, og økonomien var grei. Men finansieringen ble lagt om, slik at barnehagen fikk tilskudd ut fra utgiftene kommunene hadde per plass to år før. Det kunne føre til likviditetsproblemer, og derfor var det enighet blant foreldrene om at vi måtte selge barnehagen, sier han til Fagbladet.

Kogstad forteller at foreldrene opplevde at den nye finansieringsmodellen førte til at mindre foreldreeide barnehager nærmest ble skviset ut.

– Vi opplevde at man nærmest måtte være en større aktør og operere i flere kommuner for å dra veksler på stordriftsfordeler for å overleve. Det var utfordrende å drive som en liten aktør.

Flere aktører ble vurdert i prosessen. Blant de potensielle kjøperne var også kommunen og andre private aktører, i tillegg til Læringsverkstedet.

– Alt ble gjort på dugnad. Jeg følte vi gjorde en ganske grundig jobb. Jeg har jobbet med kvalitetssystemer, så mitt bidrag var å vurdere om de potensielle kjøperne hadde et grundig kvalitetssystem, blant annet for kompetanseheving og oppfølging av de ansatte. Vi ville at barna skulle bli håndtert best mulig og at de ansatte skulle ha medvirkning i driften, sier Kogstad.

– Personlig hadde jeg nok en tanke eller hypotese om at kommunen var den beste til å drive slike tjenester, men etter den runden vi hadde, satt jeg ikke igjen med samme oppfatning.

– Moralsk sett utfordrende

Læringsverkstedet ble vurdert å være den best egnede aktøren til å overta driften.

– Måten selskapet framsto på, gjorde at vi anså dem for å være den aktøren som ville gi barna det beste tilbudet, sier han.

– Hva tenker du om at bygget nå er solgt til et utenlandsk selskap?

– At bygget isolert sett er solgt, er uproblematisk, såframt barnas tilbud er like godt eller bedre. Hvem som eier eiendomsmassen trenger ikke å være et problem.

– Hva tenker du om at husleia er firedoblet sammenliknet med det barnehagen hadde av kostnader til å eie bygget tidligere?

– Hvis det er tilbudet til barna som er det viktigste for dem, er andre faktorer irrelevant. Men er det slik at Læringsverkstedet, deres eiere eller andre, har som formål å suge ut mest mulig midler ut av barnehagedriften på bekostning av barnas beste, er det moralsk sett utfordrende, sier Kogstad.

– Jeg vet ikke om det er andre forhold som ligger bak dette, og man kan ikke utelukke om det er skattetekniske forhold eller annet som gjør at det er gode grunner til at tallene ser ut slik de gjør. Men er alt annet likt, er det betenkelig, og ikke i tråd med det som var ønsket vårt da vi lot Læringsverkstedet overta barnehagen.

– De samme økonomiske forutsetningene

– Vår vurdering var at salg med tilbakeleie ga den riktige langsiktige og bærekraftige finansiering av vår bygningsmasse, skriver Trude Sydtangen, daglig leder i Læringsverkstedet, i en epost til Fagbladet.

I det skriftlige svaret på Fagbladets spørsmål (se spørsmål og svar i egen undersak) hevder Læringsverkstedet at alle barnehagene deres har de samme økonomiske forutsetningene, uavhengig av tilskuddsnivået i den aktuelle kommunen og barnehagens kapitalkostnader.

– Dette gir en større forutsigbarhet for våre barnehager og gjør at styrer og barnehageansatte kan konsentrere seg om det daglige arbeidet med å levere en høykvalitets barnehagetjeneste, skriver Sydtangen.

Norske barnehager finansieres gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Foreldrebetalingen er begrenset gjennom maksprisen, og utgjør omtrent 15 prosent av inntektene. De resterende 85 prosentene kommer fra offentlig tilskudd, gjennom en gitt sum per barnehageplass. Summen er satt ut fra kostnadene de kommunale barnehagene har i snitt per barnehageplass.

Når kostnader til bygg øker, blir det mindre penger igjen til andre ting, som vikarer, leker og vedlikehold.

Fagbladet har vært i kontakt med barnehagens styrer, men hun ønsker ikke å uttale seg om økonomien.

Regnskapstallene viser en liten nedgang i personalkostnader fra 2019 til 2020. Barnehagen hadde likevel et overskudd på rundt 600 000 kroner i 2020, men betalte da bare husleie halve året, ettersom bygget først ble solgt til SBB i juli.

I de seks årene fra 2014 til 2020 har Bekkeberget barnehage hatt et samlet overskudd på 4,6 millioner kroner.

Fester tomt av kommunen for 135 kroner i året

Tomten barnehagebygget står på, eies av Gjerdrum kommune, og er festet bort til barnehagen for 135 kroner i året. Da Læringsverkstedet overtok barnehagen, ble festekontrakten fornyet. I den nye kontrakten står det følgende: «Fra festerens side er kontrakten betinget av at Læringsverkstedet AS blir eier av bebyggelsen på eiendommen.»

Nå er altså SBB blitt eier av bebyggelsen på eiendommen.

Når Fagbladet kontakter Ken Wiik, teknisk sjef i Gjerdrum kommune, er han ikke klar over dette.

– Kommunen har vært opptatt med krisehåndtering av både pandemi og jordraset, så dette har vi ikke hatt overskudd til å fange opp og se på. Men når vi nå blir gjort oppmerksomme på det, er det noe vi er nødt til å gjennomgå, sier han.

– Må åpenbart gjennomgå

Wiik forteller at dette ikke er en ny problemstilling for kommunen, men at de har gjort lignende vurderinger knyttet til en annen tomt som har vært festet bort til en stiftelse som har drevet boliger for eldre.

– Bygget ble revet på grunn av raset, og i den videre behandlingen av saken er vi bevisst på å passe på at vi følger gjeldende regelverk med tanke på om det er lov til å favorisere ikke-kommersielle virksomheter gjennom slike subsidier. Så det er en problemstilling vi er bevisst på, og det er beklagelig at vi ikke har sett dette selv. Det er ingen grunn til at kommunen skal leie bort tomter nærmest gratis til næringsaktører. Så denne festekontrakten må vi åpenbart gjennomgå med nye øyne, og kanskje foreta et engangsløft til markedspris eller vurdere å selge tomta, sier han.

Wiik varsler at kommunen i første omgang vil innkalle SBB til et møte om festekontrakten, der det også vil være naturlig at Læringsverkstedet deltar.