Barnehagestreik
Går det mot slutten på barnehagestreiken? Nå mekler partene igjen
Klokka 15 går startskuddet for den tvungne meklingen i oppgjøret om pensjon i de private barnehagene.
STOR STREIKEVILJE: Streikemarkering i Oslo 2. november. Streiketoget går gjennom Møllergata i Oslo, på vei mot Eidsvolls plass.
Bjørn A. Grimstad
marte.bjerke@fagbladet.no
Sist gang partene satte seg ned for å forhandle, tok det ikke lang tid før de slukøret kom ut fra Riksmeklerens kontor med uforrettet sak.
– PBL mangler vilje til å løse denne konflikten og viser knapt noen tegn til å komme oss i møte, slik at PBL-ansatte får de samme pensjonsvilkårene som nesten alle andre barnehageansatte har, kommunalt og privat, sa Anne Green Nilsen i en pressemelding, etter bruddet i meklingen i forrige uke.
Green Nilsen er forhandlingsleder for Fagforbundet.
Tonen fra arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) var vel så pessimistisk:
– Vi har strukket oss langt for å komme fagforeningene i møte, men opplever ingen reell bevegelse fra motparten, sa administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL, i en pressemelding.
Steile fronter
Frontene har vært steile i striden mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Begge sider har beskyldt hverandre for å feilinformere og streiken har nå pågått i fire uker. Fra i går var det over 3600 barnehageansatte i streik over hele landet. De streikende har bred støtte i befolkningen.
Faktisk.no: Slik er pensjonen i PBL
Streiker for like pensjonsvilkår
De barnehageansatte i de private barnehagene streiker for de samme pensjonsvilkårene som de fleste kommunale og andre, private barnehager har.
De vil ha på plass AFP-ordningen som gjelder ellers i norsk arbeidsliv, altså et livsvarig tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.
BEREDT FOR MEKLING: F. v.: Trond Ellefsen I Delta, Terje Skyvulstad I Utdanningsforbundet og Anne Green Nilsen I Fagforbundet.
Ellisiv Solskinnsbakk, Fagforbundet
Fagforeningene mener også at arbeidsgiver vil svekke de ansattes pensjon ved å betale inn mindre til pensjonsordningen. Og de peker på at barnehageeierne får dekket pensjonsutgiftene sine av det offentlige. Penger som kommunen har bevilget til pensjon må brukes til pensjon, ikke til dekking av andre utgifter, mener fagforeningene.
Hevder at deres pensjon er bedre enn i offentlig sektor
PBL hevder at tjenestepensjonen i deres barnehager er bedre enn i offentlig sektor, og at det å kreve en AFP-ordning oppå denne vil gi mye bedre pensjon for ansatte i PBL-barnehager enn ansatte i kommunale barnehager.
De peker også på at en overgang til fellesordningen for AFP vil ha en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Dette alene er over én milliard kroner mer enn et lønnsoppgjør på nivå med kommunal sektor ville kostet PBL-barnehagene, hevder arbeidsgiverorganisasjonen.
PBL mener også at det er høyst uvisst hvordan fellesordningen for AFP kommer til å se ut etter 2024, og at det derfor ville vært uansvarlig å akseptere fagforeningenes ultimatum.
Barnehageeier flytter til Sveits mens ansatte streiker
Samtidig med barnehagestreiken er det en annen nyhet fra barnehage-Norge som har dominert mediedekningen, nemlig at Læringsverkstedets eiere har flyttet til Sveits. Flere av Læringsverkstedets barnehager er tatt ut i streiken.
– Motivasjonen for å flytte til utlandet var å spre det norske barnesynet internasjonalt. Og så var skatt en av flere grunner til at vi valgte Sveits, sier eier av Læringsverkstedet Hans Jacob Sundby til Fagbladet.
Natalie Jimenez er en av de streikende barnehageansatte som er opprørt over egen arbeidsgiver. Hun er pedagogisk leder i Læringsverkstedet Vestskrenten barnehage i Oslo.
– Jeg fikk sjokk. Det er rett og slett provoserende å lese dette når man tenker på situasjonen vi står i nå, der vi streiker for den samme pensjonen som ansatte i andre private barnehager har, sier hun til Fagbladet.
Dette handler streiken om
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.
Flere saker
Dette handler streiken om
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.
