AFP
Helen (59) gikk i pensjonsfelle: – Jeg skammer meg litt
Den tidligere fagforeningslederen har tråkket i ett av hullene i den private AFP-ordningen. Det kan koste henne cirka 80 000 kroner i året.
AVGJORT: For Helen Godhavn er løpet kjørt. Hun kommer trolig til å sitte igjen med rundt 300.000 i årlig pensjon, når hun går av som 67-åring, viser beregninger fra Nav.
Martin Guttormsen Slørdal
berit.baumberger@fagbladet.no
martin@lomedia.no
Striden rundt hvordan avtalefestet pensjon (AFP) skal se ut i privat sektor fortsetter. Mens noen deler av fagbevegelsen har ivret for en reform, har andre deler vært skeptiske og fryktet at ordningen blir dårligere.
I dag er regelen slik at du må ha jobba i en tariffbelagt virksomhet i sju av de siste ni årene før du blir 62 år, for å få AFP. Helen Godhavn mangler fire måneder for å nå dette. Neste år fyller hun 60 år.
ADVARER: – Offentlig sektor må passe seg! Dere vet hva dere har, men ikke hva dere får! sier Helen Godhavn.
Martin Guttormsen Slørdal
– Det er flaut
Godhavn har et langt yrkesliv bak seg som butikk- og kontormedarbeider. Hun har også vært mangeårig tillitsvalgt, leder av Sør-Trøndelag HK, samt sittet i en lang rekke utvalg i fagbevegelsen.
Man skulle kanskje tro at hun klarte å styre unna ett av de mest omtalte hullene i ordningen med privat AFP? Men, nei:
– Jeg skammer meg litt. Det er flaut. Samtidig er det noe som rammer mange, enten på grunn av tilfeldigheter, sykdom, nedskjæringer eller annet på slutten av yrkeslivet.
I nærmere 20 år jobba hun i en butikk med tariffavtale, men så byttet hun arbeidsgiver. Den nye bedriften manglet tariffavtale, og selv om hun hele tiden trodde at det skulle ordne seg, skjedde det aldri. Av ulike årsaker.
– Det er jo galimatias å ha en ordning som er rigga slik at de som har mest bruk for pengene så lett kan glippe. Dette er kvinnekamp og klassekamp, sier hun.
Les også: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon
ØNSKER ENDRING: Helen Godhavn tilhører HK, som er blant de i LO-familien som har ivret mest for en reformert AFP.
Martin Guttormsen Slørdal
Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav
– Jobber med saken
Da AFP-kampen raste i fjor, var det Fellesforbundet som satte foten ned på sitt landsmøte. Det var spikeren i kista for å komme til enighet i lønnsoppgjøret i år, slik LO-ledelsen egentlig ville.
Den gang var ikke Fagforbundet høyt på banen i debatten.
MIDT INNE I DISKUSJONER: Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen.
Leif Martin Kirknes
Fagbladet har bedt om et intervju med politisk ledelse i Fagforbundet. Nestleder Odd-Haldgeir Larsen skriver i en e-post:
– Vi er midt oppe i diskusjonen rundt dette nå. Vi i Fagforbundet jobber fram våre standpunkter, som skal gjennom forbundsstyret og landsstyret, forklarer Larsen.
Les også: LO vil gi flere AFP før Høyre tar over. Men intern uenighet hindrer løsning
– I samme båt som HK
Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag lar seg imidlertid intervjue. Han peker på to hovedgrunner til at forbundet engasjerer seg:
1. Fagforbundet organiserer mellom 30 000 og 40 000 medlemmer i privat sektor.
Det viser et uttrekk forbundet har gjort tidligere i år. Dette er blant andre ansatte i private barnehager, der alle har privat AFP fra årsskiftet. Her er også frisører, Posten, folk i kultursektoren og andre i Virke- og NHO-området.
– Mange glemmer hvor mange medlemmer vi har i privat sektor. Dette er ansatte som til en viss grad sitter i samme båt som folk fra HK. Plutselig kan de sitte der med null i AFP! Dette vil vi forhindre. Vi ønsker et organisert arbeidsliv, og for å få på plass tariffavtaler er det viktig at både arbeidsgiver og arbeidstaker ser at det kommer pensjon tilbake for det som innbetales til AFP-ordningen, sier Fuglevaag.
ØNSKER Å UTVIDE: Fagforbundet vil at AFP skal komme flere til gode, sier Steinar Fuglevaag.
Erlend Angelo
2. Fra 1. januar 2025 blir offentlig AFP endret «etter mønster» av dagens private AFP.
Den nye offentlig AFP har riktignok en slags sikkerhetsventil: Noe som kalles «betinget AFP». Det sikrer folk langt på vei mot det hullet Helen Godhavn tråkket i.
– Men de første årene er man bare sikret små beløp i forhold til størrelsen på den AFP-en som man kan miste. Innenfor pleie og omsorg kan folk som går fra offentlig til privat AFP, dessuten miste retten til særaldersgrenser og uførepensjon, forklarer Fuglevaag.
Avtalen om ny offentlig AFP åpner for at partene kan kreve endring: «Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor,» heter det i avtalen.
Dermed er utviklingen av offentlig AFP avhengig av hva som skjer videre med privat AFP. Slik var det ikke før.
– Derfor er det viktig for oss i Fagforbundet hvordan privat AFP blir seende ut. Vi vil at AFP skal komme flere til gode og stå seg over lang tid. I dag er det for mange som mister AFP på grunn av tilfeldigheter mot slutten av karrieren, sier Fuglevaag.
Advarer offentlig sektor
Tilbake til Helen Godhavn.
De siste årene har hun jobba som organisasjonsmedarbeider i Handel og kontor (HK), men ikke lenge nok til å sikre seg AFP.
Beregninger hun selv har gjort ved hjelp av Nav, viser at hun mister i underkant av 80 000 kroner i året på manglende AFP fra hun går av som 67-åring. Hun mister også muligheten til å gå av som 62-åring.
Hun har fulgt med på debatten som raser og sier hun har sympati for en del av det Fellesforbundet sier:
– Jeg skjønner deres skepsis når de er redde for at det blir mindre på hver. Det vil heller ikke våre medlemmer i tjenesteytende sektor være tjent med. Men samtidig: Hullene må tettes. Noe er galt med dagens system, så det må endring til, sier hun.
Til Fagforbundet sier hun:
– Offentlig sektor må passe seg! Dere vet hva dere har, men ikke hva dere får!
SINT: Også Godhavn håper LO-familien kan finne en løsning som står seg. – Jeg blir sint over slike strukturelle feil som dagens ordning i privat sektor legger opp til. Dagens ordning forsterker de ulikhetene som finnes i dagens samfunn, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Les også: Fagforbundet vil ikke la Fellesforbundet få bestemme ny AFP alene
Løpet er kjørt
For egen del ser hun ikke særlig lyst på pensjonisttilværelsen, når den tid kommer. Ifølge pensjonskalkulatoren sitter hun igjen med en pensjon på 300.000 kroner i året når hun går av som 67-åring:
– For meg er løpet kjørt. Jeg har aldri levd et liv helt uten økonomiske bekymringer, og jeg har god erfaring med å snu på krona. Så er det skremmende å tenke på hvordan min situasjon hadde sett ut hvis jeg hadde jobbet deltid. Folk må sjekke pensjonen sin! oppfordrer hun.
SER MOT 2025: LOs nestleder Steinar Krogstad sier målet er å komme fram til enighet på kongressen til neste år.
Jan-Erik Østlie
Veien videre?
Fagforbundet håper på enighet på LO-kongressen neste år, og så endring i et samordnet hovedoppgjør i 2026.
Fagbladet har bedt om en kommentar fra Fellesforbundet, uten å lykkes med det. Jørn Eggum har tidligere sagt at han er enig i at LO-fellesskapet bør være omforent.
– Jeg vet at det er stort engasjement for denne saken i Fagforbundet og gleder meg til samtalene videre med forbundene i LO, skrev han i en e-post til FriFagbevegelse i februar i år.
