Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det var 43 som stemte for å senke Fagforbundets kontingent fra 1,45 til 1,25 prosent av bruttoinntekt, nedtrappet gradvis i løpet av fire år, på landsstyremøtet hos Fagforbundet forrige uke. 37 stemte imot.

Saken var altså bare tre stemmer fra dødt løp.

Spørsmålet det ble tatt stilling til, er rett og slett om det skal bli billigere å bli medlem av Fagforbundet.

Grovt oppsummert

Kort fortalt ser tilhengerne av dette grepet for seg at det vil gi verveeffekt som vil øke forbundets konkurranseevne mot både høye bensinpriser og andre fagforbund, og dermed også øke antallet yrkesaktive medlemmer.

Mange av forslagets skeptikere mener grovt oppsummert at prisreduksjon kan gå på bekostning av kvaliteten på forbundets tjenester, og dessuten være første skritt i et priskappløp mot bunnen.

I tillegg har forslaget noen andre sider ved seg som blant annet har falt mange av forbundets eldre medlemmer og deres støttespillere tungt for hjertet: at prisen på pensjonistmedlemskap i samme slengen foreslås økt fra grovt regnet 1000 til 1500 kroner i året.

Argumentet for sistnevnte er at det er det det omtrent koster å ha pensjonistmedlemmer. Da går forbundet i null, inklusive forsikringer og arrangementer.

Forslag om høyere kontingent for pensjonister setter sinnene i kok: – En usolidarisk tankegang

Det som er gjengs argument mot dette her, er synet på at forbundets pensjonister bør få en klapp på skuldrene etter å ha betalt normalkontingent gjennom sin yrkesaktive karriere, og dessuten at mange av forbundets pensjonister har trang økonomi.

Fritt mandat på landsmøtet

For storregionen Viken, som har 56 fagforeninger og 72.000 medlemmer, var det en rent praktisk årsak til at de stemte ned forslaget om å senke kontingenten til 1,25 forrige uke: Deres lokale vedtak etter en diskusjon i sitt representantskapsmøte i fjor er at kontingenten ikke skal heves. Altså fryses. Men det ble ikke diskutert hvorvidt den skulle senkes.

– Så har det vært forskjellig syn ved senere diskusjoner, men jeg tror alle Vikens landsstyredelegater stemte for at vi ikke skal gjøre noe med kontingenten i denne perioden siden vi har et frysvedtak, selv om de har stått fritt til å stemme det de vil, sier Viken-leder Kristine Bjella Stavn.

– Også alle som kommer på landsmøtet fra region Viken vil komme dit med fritt mandat så de kan stemme slik de vil. Så der vil det nok variere, legger hun til.

Det er 49 delegater fra Viken på landsmøtet, ikke medregnet Viken-tilhørige i landsstyre, yrkesseksjoner og blant ungdomsrepresentanter.

– Så det blir vanskelig å si hvordan det vil bli på landsmøtet. Det var ganske likt her i landsstyret, bemerker Stavn.

VIKEN-LEDER: Kristine Bjella Stavn.

Leif Martin Kirknes

Avgjøres i høst

Forslaget ble først fremmet av forbundsledelsen, der forbundsleder Mette Nord har uttalt at hun er bekymret over utviklingen der forbundet får stadig færre yrkesaktive medlemmer. Blant dem som melder seg ut er det mange som oppgir pris som årsak.

Saken har tidligere i år vært behandlet i Forbundsstyret. Også der gikk det gjennom, men da også med en splittet opinion. Og nå har altså også landsstyret vendt tommelen opp med knepent flertall.

Neste behandling nå, det det hele avgjøres, er på forbundets landsmøte, den typisk bredeste demokratiske behandlingsformen i LOs fagforbund, som normalt finner sted hvert fjerde år. For Fagforbundets del skulle det egentlig vært i fjor, men ble utsatt til i år grunnet korona.

Det arrangeres 17.–21. oktober i Folkets Hus. Representert er 280 regiondelegater, 80 yrkesseksjonsdelegater, landsstyrets medlemmer og fem delegater fra ungdommen og fem delegater fra pensjonistene.

Det blir forbundets femte ordinære landsmøte.