Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok, kjenner det i magen når hun leser spørreundersøkelse som Sentio Research har gjort for forbundet. 

Nesten halvparten av dem som har svart, er svært bekymret eller litt bekymret for egen økonomi.

Tre av ti har svart at de må låne penger hvis det skulle dukke opp en uforutsett regning på 10.000 kroner.

– Når de lavest lønte i kommunene har et så lite økonomisk handlingsrom at de må låne penger for å reparere eller erstatte for eksempel en oppvaskmaskin som går i stykker, mener jeg det viser at vi gjør noe riktig når vi vil løfte fra bunnen av, sier Skeibrok.

I undersøkelsen svarer åtte av ti at de er enig i at lavtlønte må prioriteres i årets oppgjør.

Krever kronetillegg

I dag starter lønnsoppgjøret for de kommuneansatte, og tirsdag i neste uke starter oppgjøret for de ansatte i Oslo kommune.

På en pressebrifing onsdag i forkant av kommuneoppgjøret sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, at han merker interessemotsetningene mellom de ulike arbeidstakerorganisasjonene.

– Det kjempes både for de lavest lønte og de med lang utdanning og høyere lønn. Men det er i sjiktet mellom disse gruppene at vi finner de fleste kommuneansatte, sa han.

Helene Harsvik Skeibrok er ikke helt enig i at de i midten blir «glemt».

– Vi vil kreve økt kjøpekraft gjennom et kronetillegg. Det vil løfte alle, men de med dårligst råd vil merke det best, sier hun.

Usikre tider

Lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, er ikke i mål når kommuneoppgjøret starter.

Hvis partene ikke blir enige, kan det bli streik i industrien fra søndag.

– Vi er selvfølgelig spent på hva resultatet blir i frontfagsoppgjøret. Dette vil bli normgivende for vårt oppgjør, sier Tor Arne Gangsø som er forhandlingsleder for KS.

Også Helene Harsvik Skeibrok er spent på industrioppgjøret. LO Kommune, som Fagforbundet er en del av, har tradisjon for å legge frontfagsrammen til grunn for sine forhandlinger.

I tillegg til usikkerhet om frontfagsrammen, er det også stor usikkerhet rundt anslagene for prisstigning.

Kravet fra fagforeningene er økt kjøpekraft. Det betyr at lønningene må øke mer enn prisene.

Men på grunn av den usikre situasjonen i verden, er det ikke lett å så hvordan prisutviklingen vil bli i Norge.

– Når vi krever økt kjøpekraft, må vi forholde oss til de tallene vi har per i dag, og bestemme våre krav ut fra det, sier Skeibrok.

– Hvis det skulle vise seg i desember at prisene har steget mye mer enn forventet, er dette noe vi må komme tilbake ved neste års oppgjør, sier hun.

Arbeidstid kan bli vanskeligst

Siden dette er et hovedoppgjør, skal det forhandles om mer enn penger. I utgangspunktet skulle en særavtale om arbeidstøy være en del av dette oppgjøret, men den avtalen klarte partene å bli enige om før oppgjøret starter.

Selv om partene er blitt enige om en avtale om lagvakter, ser fortsatt arbeidstid ut til å bli det temaet som blir aller vanskeligst.

– For første gang ser vi nå at antall ansatte i kommunene ikke øker, til tross for at behovet for arbeidskraft blir større på grunn av at vi blir stadig flere eldre, sa Tor Arne Gangsø på pressebrifingen til KS.

Han mener dette er en helt ny situasjon som både arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på alvor.

– Vi er nødt til å tenke nytt hvis vi skal klare å opprettholde de kommunale tjenestene våre. Arbeidsmiljøloven har strenge krav når det gjelder arbeidstid, og kommunene må ha unntak og dispensasjoner fra flere av dem for å være i stand til å utføre de oppgavene som de er pålagt.

Han var klar på at dette må partene finne ut av, og at arbeidstid kommer til å være et svært viktig tema for KS.

– Vi er også opptatt av arbeidstid. Vi må ha arbeidstidsordninger og turnuser som gjør at folk kan orke å stå i fulle stillinger gjennom et helt yrkesliv, sier hælene Harsvik Skeibrok.

– Jeg mener dette er i både kommunenes og de ansattes interesse. Men da kan vi ikke ha ansatte som har redusert stilling i antall timer, men samtidig hundre prosent oppmøte. I dag kommer mange på jobb hver dag i de timene hvor det er aller mest behov, for så å gå hjem når presset er litt mindre. Det oppleves som frustrerende for mange. Vi må ha rettferdige ordninger, legger hun til.