«På dørterskelen»
Ordførere steiler: Eksperter vil droppe posttilbud for eldre
Åtte ordførere applauderer testordningen med postbud på døra for den eldre garde. Men Postutvalget foreslår å kutte det vekk.
POST-JA: John Lernes (Ap) vil fortsatt ha ordningen, som han nå bare er sikret fram til sommeren.
Ole Martin Wold
berit.baumberger@fagbladet.no
De åtte ordførerne – fra Høyre og KrF til Sp og Ap – er samstemte.
– Dæm kan itj legg ned Posten, nei, sier ordføreren i Hitra på Trøndelagskysten.
Han skuer ut over sitt øyrike, fra Snillfjord-siden av tunnelen ut til Hitra, som nå er én sammenslått kommune.
– For oss har «På dørterskelen» vært svært vellykket, sier John Lernes (Ap).
«På dørterskelen» på 1-2-3
Siden våren 2023 har åtte kommuner testet en ordning der postbud ukentlig ringer på døra til alle over 75 år og leverer dagens post samt et infoark fra kommunen.
Målet er å få flere eldre til å bo lengre hjemme, å redusere ensomhet og digitalt utenforskap og øke lokalt engasjement.
Slik vil KS bruke Postens distribusjonsnett og tillit til å styrke dialogen mellom kommune og innbyggere.
Her kan du lese om hvorfor Ragnvald (88) ønsker post på døra
Lernes vil svært gjerne beholde tjenesten, som han nå bare er sikret fram til sommeren:
– Vi får ut informasjon fra kommunen, det er jo ikke alle som er på nett ennå, absolutt ikke.
– Så handler det også om sikkerhet og trygghet for de som bor litt avsides, sier Lernes.
Et ekspertutvalg mener nemlig at Staten ikke skal finansiere dørterskeltjenesten som en posttjeneste.
Så blir det opp til regjeringen og deretter Stortinget å bestemme, kanskje allerede i løpet av våren.
Postutvalget mener også at dagens postutlevering bør legges om. I dag leveres brev i postkasse fem dager på to uker.
Alf Ragnar Olsen
Utvalget mener at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt. De som har behov for det, skal ha mulighet for levering i postkassa én gang i uken.
– Det er altfor lite, mener Hitra-ordføreren.
– Eldrebølgen kommer, og vi vil at folk skal bo så lenge som mulig hjemme. Da er dette feil vei å gå, sier Lernes.
Les også: Postbud Ellen sjekker om eldre har det bra: – Hun bryr seg, sier Haldis (84)
Ole Martin Wold
Siden 2000 har tallet på fysiske brev sendt i Norge, gått ned med 80 prosent. Så noe må skje, men hvor store skal endringene være?
Lernes håper dagens rene Ap-regjering vil behandle saken i løpet av våren:
– De kan jo umulig gå med på det som foreslås. Alle slike saker som skaper stor usikkerhet blant ansatte og blant de som får post, bør politikerne behandle raskt, mener Ap-mannen.
Hva mener så de sju andre forsøkskommunene?
I Asker har Lene W. Conradi (H) kun lovord å si.
– Mitt klare inntrykk er at dette er veldig vellykket og populært. Det har fungert etter hensikten, og vi ser at flere eldre har vært med på frivillige aktiviteter, sier ordføreren.
Hun ser store fordeler med å videreføre prosjektet i dagens form.
– Det kan ikke komme økte kostnader for kommunen, ut over det vi allerede bidrar med ved å lage informasjonsskriv. Her ser vi at staten kan hjelpe oss på en god måte, kanskje uten at det koster så mye for dem, sier Høyre-ordføreren.
Kathrine Haatvedt (Ap) i Tinn kommune har mange eldre innbyggerne.
– Vi har funnet ut at 80–90 prosent av de eldre leser informasjonsarket hver gang. Ca. 30 prosent oppgir at de deltar på lokale aktiviteter som de har blitt kjent med gjennom skrivet. Dette er kjempegode tall, sier Haatvedt.
– Utvalgets flertall er redd for at en statlig løsning her kan fortrenge markedet for kommersielle tilbydere?
– Jeg klarer ikke å se for meg at en kommersiell aktør er aktuell i vår kommune. Vi håper ordningen fortsetter i regi av Posten, sier Tinn-ordføreren.
Morten Haraldstad (KrF) i Evje og Hornnes kaller prosjektet svært vellykket.
– Tilbudet har vært svært godt mottatt av de som har fått det, og vi i kommunen opplever også stor nytte med å nå ut. Vi vil svært gjerne at denne ordningen fortsetter på permanent basis, sier Haraldstad.
Ordfører Laila Monica Johannesen (Sp) i Balsfjord er positiv.
– Vi vil gjerne ha denne ordningen videre. Den digitale utviklingen har kommet én generasjon for tidlig, og vi som er en arealstor kommune, trenger en slik måte å nå ut til de eldre i distriktet, sier Sp-ordføreren.
I Ørsta har Per Are Sørheim (H) innbyggere spredt på et stort område.
– Jeg har ikke sterke meninger om ordningen, men tiltaket gir en nærhet til en del innbyggere som vi ikke har hatt før. Vi er en kommune med store avstander, og dette hadde vi ikke fått til uten Posten. Vi trenger å bli bedre på kommunikasjon med de ikke-digitale, så dette er pluss-pluss for oss, sier Høyre-mannen.
I Bømlo sier Morten Helland (KrF) klart ja til videreføring av dagens ordning.
– Nylig var saken behørig drøftet i eldrerådet, og jeg var med på det. De – og vi – er veldig fornøyde med ordningen, sier Helland.
Kai Ove Berg, første Høyre-ordfører på 102 år i Ringsaker, har gode erfaringer.
– Vi har fått mye bedre kontakt med en gruppe som ikke er så digital, og den ressursen Posten har her, er noe vi trenger framover. Det viktigste er det fysiske møtepunktet, sier Berg.
– Er dette en tjeneste du kunne betalt for?
– Vi har allerede nok utgifter, men jeg skal ikke utelukke det hvis innretningen blir slik, sier Berg.
Dette mener ekspertutvalget om dørterskeltjenesten:
Postutvalget anerkjenner de positive effektene, som det at flere eldre deltar i frivillighet, men de er usikre på om pilotkommunene er representative for andre kommuner.
• Utvalget mener det er uklart hvor mye ressurser kommunene har brukt, og at det er ukjent om den positive effekten skyldes infoarket eller menneskemøtet på dørterskelen.
• De kaller tjenesten «umoden» og mener gevinstene er vanskelige å tallfeste. De spør om det er et reelt behov for tjenesten, eller om den skapes grunnet ekstra ressurser.
Ole Martin Wold
• Andre aktører, som frivillighetssentraler og besøkstjenester, ligger nærmere en slik tjeneste enn postbudet. «For noen kan en dørterskeltjeneste også oppleves invaderende,» skriver utvalget.
• De mener det er problematisk hvis staten gir Posten monopol på dette, og ser en fare for at man fortrenger andre kommersielle eller ideelle aktører.
Utvalgets flertall mener derfor at staten ikke skal finansiere dette som en leveringspliktig tjeneste, men de er positive til tjenesten på kommersielt grunnlag. Fagforbundets representant i utvalget tok dissens.
DISSENS: Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans var ikke enig med resten av utvalget.
Alf Ragnar Olsen
Rambøll har høsten 2024 evaluert tjenesten for KS. De fant følgende:
• Rambøll anbefaler dette som en tjeneste for alle landets kommuner.
• De mener «På dørterskelen» treffer et reelt behov i kommunene.
• De mener også at tjenesten har krevd lite ressurser hos kommunene og at de kan avhjelpe kommunesektorens større utfordringer.
• Tjenesten har et stort potensial for videreutvikling og flere gevinster, mener Rambøll.
