Lederlønninger
Oslo kommunes snittlønn for toppledere i år: 1.508.306 kroner
Ferske tall Fagbladet har fått fra Byrådsavdelingen for finans, viser en fortsatt solid lønnsutvikling for toppbyråkratene i kommunen. Den best betalte har nå en kvart million mer enn byrådslederen.
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com
ola.tommeras@fagbladet.no
Ansatte forhandler sin lønn på våren. Når resultatet ligger på bordet, justeres lønna for etatssjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører – med oppgjøret som bakgrunn. Dette forhandles med fagforeningene.
Men det er ikke der pengene ligger, for litt senere – i november – er det lokale forhandlinger om personlige tillegg for direktørene.
Dette kan være tillegg på opptil 20 eller 30 prosent, avhengig av type ansettelse.
– De siste årene har vi fått gjennomslag for et moderat oppgjør i ledersjiktet. Faktisk lavere enn hovedoppgjøret, forklarer leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.
Halvannen million i snitt
• Fagbladet har bedt Byrådsavdelingen for finans om innsyn i alle de 57 direktørenes lønninger.
• Oversikten viser at etatssjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører har hatt god uttelling fra sine personlige forhandlinger. Enkelte ligger i kroner og prosentvis langt over oppgjøret for vanlige ansatte. Årets lønn for de 57 lederne ble forhandlet fram i fjor, under det forrige byrådet.
• Forskjellene mellom toppbyråkratene er imidlertid store. Lederlønningene varierer fra etatssjef Elise Eek Jensen i Innkrevingsetaten som har 1.174.800 kroner i lønn til den best betalte byråkraten, kommunaldirektør Tale Teisberg, som i år hever en lønn på 1.823.700 kroner.
• Gjennomsnittet for Oslo kommunes etatssjefer og direktører er nå på 1.508.356 kroner.
Mer enn byrådslederen
I 2021 passerte den best betalte byråkraten, kommunaldirektør Tale Teisberg, byrådslederen i årslønn.
Det ble kraftig kritisert av opposisjonspolitikere, som mente det var en lønnsbonanza blant lederne i byen.
Nå tjener 20 av de 57 direktørene mer enn godtgjørelsen til byrådslederen.
Siden kritikken i 2021, har Teisbergs lønn steget med 17 prosent, til 1.823.700 kroner.
Den nåværende lønna er en kvart million kroner høyere enn hva dagens byrådsleder Eirik Lae Solberg har i godtgjørelse. Den er 304.000 kroner høyere enn hva forrige byrådsleder Raymond Johansen hadde da han gikk av.
Siden Teisberg begynte som kommunaldirektør i 2016, har den gjennomsnittlige lønnsveksten til kommunaldirektøren vært på 7,6 prosent per år.
– Skal ikke være lønnsadel
– Det er absurd at toppbyråkrater skal tjene mer enn den øverste tillitsvalgte i kommunen, mener gruppeleder i Rødt, Siavash Mobasheri.
ABSURD: Siavash Mobasheri er svært misfornøyd med lønnsutviklingen i Oslo kommunes ledersjikt.
Tormod Ytrehus
Han har flere ganger frontet en mer nøktern lønnspolitikk i hovedstaden og er for å avvikle bonusordninger i kommunalt eide selskaper.
Her er lønningene enda høyere enn blant toppbyråkratene.
– Verken politikere eller byråkrater skal være lønnsadel. Den som ønsker seg gode millionlønninger bør se etter noe annet enn å drive en kommune. Lønn er viktig, men det skal ikke være hovedmotivet for å jobbe i kommunen, mener Mobasheri.
«Tar av» i lokale forhandlinger
Leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, er ikke like enig i at lederlønningene er ekstremt høye, men misliker sterkt at de avgjøres på bakrommet.
ÅPNE FORHANDLINGER: Roger Dehlin vil få vekk lederlønninger avgjort på bakrommet.
Privat
– Lederlønna er jo ikke ekstremt høy sammenlignet med kommersielle virksomheter, sier han, men peker på det han mener er problemet:
– Vi krever og får gjennomslag for moderasjon for direktørene, og de senere år har de hatt prosentvis lavere vekst, forklarer han, men så kommer det som gjør at de mister kontrollen:
– I budsjettet gir politikerne mulighet til personlige tillegg i lokale forhandlinger med topplederne. Der kan det gis opptil 20 eller 30 prosent, avhengig av type åremålsstilling, sier Dehlin.
– Bort med lukkede rom
Han ønsker at all lønn skal bli fastsatt i forhandlinger, framfor at lederlønningene blir bestemt i lukkede rom.
– Da kunne vi fått begrunnelsen for lederlønningene og ment noe om hvor høye tillegg de burde ha, sier Dehlin.
På spørsmål om hvorfor det er så store forskjeller på de ulike lederlønningene i kommunen, sier han:
– Det er stor forskjell mellom avdelingene og lederens ansvarsbyrde, og det er forskjell på hvor mye den enkelte byråd delegerer av ansvar til byråkratene. Det kan selvsagt påvirke lønnsutviklingen, men det bør skje i synlige forhandlinger.
– Bidrar til forskjeller
Mobasheri mener lederlønningene er et resultat av en liberal lønnspolitikk gjennom de siste 15 til 20 årene, der det har befestet seg en kultur med høye direktørlønninger i hovedstaden.
– I dag tjener direktørene mange ganger lønna til en sykepleier. Da bidrar kommunen til forskjeller. Det skal den ikke gjøre, mener han.