Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no 

Solberg-regjeringen la i 2021 fram en rusreform som innebar avkriminalisering av brukerdoser, men forslaget ble stemt ned av Stortinget. I en uttalelse sa også landsstyret i Fagforbundet nei til avkriminalisering.

Av høringssvaret går det fram at organisasjonen var særlig bekymret for at barn og unge som er i en eksperimenteringsfase ikke ville fanges opp før de utviklet mer alvorlig avhengighet.

«Der straffeforfølgelse ikke virker behandlende, mener vi at et tydelig forbud i loven virker avskrekkende og dermed forebyggende», uttalte Fagforbundet.

De trodde også det ville bli vanskelig å skille mellom avkriminalisering og legalisering for ungdom.

Men blant medlemmene var imidlertid meningene delte. Flere fagfolk i rusfeltet rykket ut med skarp kritikk av sin egen organisasjons nei til avkriminalisering. Uenigheten er ikke blitt borte.

SPLID:– Etter at reformen ble stemt ned ble det iltert, og debatten i fagfeltet veldig polarisert, sier Ellinor Lønnå.

privat

Gode argumenter

Behandling og avkriminalisering av brukerdoser er et todelt spørsmål, som henger sammen, understreker tillitsvalgt ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ellinor Lønnå.

– Etter at reformen ble stemt ned ble det iltert, og debatten i fagfeltet veldig polarisert.

Avkriminalisering er en stor og viktig diskusjon med gode argumenter begge veier. Men min konklusjon som fagperson er at det er på tide med avkriminalisering.

Hun viser til at de som holder på med tverrfaglig rusbehandling ser på rusavhengighet som en sykdom.

– Måten å få bukt med sykdom på er å behandle. Det innebærer også mye skader og sosial nød at justissektoren har ansvaret for rusavhengige.

Hører på alle

Miljøterapeut Ann Karin Raudi, i Seksjon rusakuttmottak og avgiftning ved OUS, synes det er litt vanskeligere å konkludere. Hun hører på argumentene fra begge sider.

– Jeg er helt enig i at det er feil at noen skal bli tatt med en liten brukerdose og putta inn på celle. Det hjelper ikke. Det må skje andre ting. Samtidig handler det ikke bare om de mest slitne. Jeg tenker også på om avkriminalisering av brukerdoser vil føre til økning i rusmiddelbruken.

USIKKER: Ann Karin Raudi synes det er vanskelig å konkludere, men er mot å straffe brukerdoser

Kathrine Geard

– Norges svar på Taliban

Sykepleier Øyvind Grande, som jobber med heroinassistert behandling ved OUS, slår fast at avkriminalisering var den viktigste delen av rusreformen. Det gjør stor skade at det er kriminelt. 

– Folk tør ikke si ifra når de har problemer, eller når vennen ligger og dør av overdose, forklarer han.

– Alt det andre de snakker om, behandling og forebygging, kan vedtas når som helst.

Grande ser enkelte topp-politikeres argumentasjon som et symptom på antivitenskapelige holdninger.

– Særlig Senterpartiet er fundamentalistisk og framstår som framstår Norges svar på Taliban.

Nylig la Trygve Slagsvold Vedum medskyld for økningen i bruken av kokain på Erna Solberg fordi hun gikk inn for avkriminalisering. 

– Hvis det er noen som har stor stjerne blant markedsansvarlige for kriminelle som driver kokainlinja så er det jo Vedum. De er jo de siste som vil ha avkriminalisering.

FUNDAMENTALISTISK: Senterpartiet framstår som framstår Norges svar på Taliban, mener Øyvind Grande

Kathrine Geard

– Feil vei å gå

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum svarer slik på Grandes synspunkter:

– Vi må akseptere og ha respekt for at det er ulike syn på tiltak og løsninger i narkotikapolitikken. Men denne type språkbruk faller på sin egen urimelighet, og bringer ikke debatten videre.

Han sier videre at Senterpartiet ønsker at bruk og omsetning av narkotika fremdeles skal være forbundet med straffansvar.

– Vi tror avkriminalisering, som Høyre tar til orde for, er feil vei å gå. Det vil dessuten være løsninger som mangler legitimitet i brede lag i befolkningen.

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum

Emilie Holtet / NTB

Vedum viser til at lederen i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug, i et intervju med Dag og Tid 12. september, sa at «ungdom, især i Oslo, lettere får tak i kokain enn øl og vin».

– Dette er urovekkende signaler, som nå kommer fra hele landet vårt. Det må vi som politikere ta på alvor. Vi forebygger ikke denne utviklingen med å gjøre bruk av kokain lovlig. Samtidig er vi opptatt av at de tyngste misbrukerne skal behandles med verdighet, gjennom behandling, ikke straff.

Medisin uten virkning

Grande synes det er trist at politikere kjører på med at politiet skal få flere verktøy som de kan bruke overfor ungdom. 

– Det er den samme gamle medisinen som det er godt dokumentert fra all forskning at ikke fungerer.

– Men mange er engstelig for at avkriminalisering skal føre til økt bruk blant ungdom?

– Det er lov å være engstelig, men det er ikke lov å ikke forholde seg til forskning, og det som er akkumulert av kunnskap blant dem som jobber faglig med dette hver dag. Når forskningen sier at medisinen du foreslår fungerer mot sin hensikt så bør du kanskje legge om på linja litt.

Det samme gjelder Fagforbundets linje i dette spørsmålet, mener han.

– De aller fleste av oss som jobber faglig med dette er på riktig side. Ledelsen i Fagforbundet burde snakket mer med oss.

Fagforbundets sår på sitt

Men Fagforbundet har ikke endret oppfatning siden sist.

– Vi mener det er feil å forfølge og taue inn tunge rusavhengige på grunn av deres rusmisbruk. De må få tilbud om helsehjelp. Men ulike situasjoner krever ulike handlinger. Tenåringer som utforsker rus trenger kanskje å bli stoppet av politiet, sier leder i yrkesseksjon helse og sosial, Iren Luther.

Hun tror det kan trigge ungdom om brukerdoser er «halvulovlig», og mener noe av det aller viktigste på rusfeltet er å jobbe forebyggende med barn og unge før de havner i rusproblemer.

FORTSATT NEI: – Vi ønsker at politiet får tilført midler for å jobbe forebyggende, sier Iren Luther

Birgit Dannenberg / Fagforbundet

Derfor tar Luther til orde for en felles innsats fra alle yrkesgrupper som er kontakt med barn innen skole, helse, fritid, og politi og så videre.

– Vi ønsker at politiet får tilført midler for å jobbe forebyggende, snakke om farene i klasserommene og kunne avdekke om unge er på vei inn i rus.

Sosialt arbeid

Det handler først og fremst om at politiet må delta i sosialt arbeid og drive informasjonsvirksomhet, ikke kroppsundersøkelser og andre mer inngripende virkemidler, presiserer hun.

– Jeg har inntrykk av at noen mener politiet skal forsvinne helt, men vi ønsker ikke det. Dersom politiet kobles helt av, er jeg redd for følgene. Men vi må definitivt ha mer debatt om hvordan vi best kan jobbe på rusfeltet.

Påstander om mangel på demokratisk debatt om organisasjonens ruspolitikk i forrige runde avviser hun blankt.

– Fagfolk som er berørt må følge med og komme med sine innspill før høringsfristen går ut.

Kommunale stemmer

På den kommunale siden av rusfeltet jobber mange i ulike typer botilbud for rusavhengige. De uttrykker mer tvil, men er samtidig mot straff for brukerdoser.

TVIL: Lars Kaknes frykter mer dop, men er mot straff for brukerdoser

Kathrine Geard

Lars Kaknes er miljøterapeut ved Ljabruveien bo- og behandlingsenhet.

– Jeg synes det er veldig vanskelig og er usikker på hva som kommer ut av avkriminalisering, sier Kaknes.

Han har inntrykk av at avkriminalisering noen steder i USA har ført til mer rus i gatene. Og frykter det samme kan skje i Oslo og andre norske byer.

– Samtidig er jeg mot straff for brukerdoser, og for mer tilgjengelig behandling. Det ideelle hadde vært om vi kunne sette inn mer ressurser på en utetjeneste der sosialarbeidere, sykepleiere og politi sammen kunne møte folk ute.

Gir ikke mening

Anne Helene Bruun er miljøterapeut ved Haugenstua Ressurssenter. Bruun er litt ambivalent til avkriminalisering. Rusmiddelbruk er ikke sunt for noen, understreker hun.

MOTSTAND: Anne Helene Bruun tror ikke avkriminalisering fører til mer rusbruk blant unge

Kathrine Geard

Samtidig gir det lite mening at alle rusmidler er forbudet unntatt det som skader flest, alkohol. Det samme gjelder straff for mindre brukerdoser av andre rusmidler.

– Vi kan strengt tatt ikke straffe avhengighet. Skal folk klare å slutte med å ødelegge livet sitt må vi gi dem hjelp og behandling.

– Mange frykter at avkriminalisering fører til mer rusbruk blant unge?

– Det tror jeg ingenting på. De nysgjerrige vil prøve uansett. Rusmidler er en del av samfunnet som unge ikke kan skjermes mot. Men fornuftige foreldre og andre må snakke om farene med ungdommen. Forebygging og holdningsskapende arbeid er avgjørende. Straff har null effekt.

Holde øye med de unge

Trond Svendsen, som er miljøterapeut ved Karlsborg mestringsenhet, mener politikere som blander sammen legalisering og avkriminalisering i debatten gjør det vanskeligere for folk å orientere seg i diskusjonen.

Han er mot å bruke masse tid og ressurser på å straffe folk for små brukerdoser.

– Men det må gjelde registrerte brukere og så må vi ha øya på de unge. Politiet og bydelene må få ressurser til prosjekter som holder ungdom vekk fra rusmidler. Vi må ikke glemme at rus er farlig.

– Men mener du politiet skal kunne kroppsvisitere ungdom?

– Nei, hva mener jeg om det. Vi ramler fort i den ene grøfta. Vi møtes sjelden på den gule stripa. For å få bukt med økt ungdomskriminalitet, eller økt rus blant ungdom, må man se på hvilken medisin man skal bruke. Jeg har ikke svar stående fot, men tror på tilstedeværelse og gode tilbud for ungdom.

TILSTEDEVÆRELSE: Trond Svendsen foran Karlsborg mestringssenter

Kathrine Geard

Må prøve

Stig Arne Vold er miljøterapeut ved boligtilbudet Marcus Thranes hus. Han har stor respekt for at det er ulike meninger om avkriminalisering ettersom det er et komplekst spørsmål, med både gråsoner og fallgruver.

– Jeg liker ikke begrepet «hjelp eller straff», det er for svart/hvitt. For meg er det viktigste at man tilnærmer seg og behandler rusavhengige på en human og respektfull måte, uavhengig av om rusbruken er kriminell eller ikke, sier Vold, som synes det er vanskelig å konkludere.

– Men mitt hjerte ligger hos de mest utsatte, og hvis avkriminalisering gjør hverdagen til de tyngste rusavhengige bedre, så får vi heller prøve det.

MÅ PRØVE: Stig Arne Volds hjerte ligger hos de tyngste rusavhengige.

Kathrine Geard

Tillit blant de tyngste

I Øyvind Grandes daglige arbeid blant pasienter med tunge ruslidelser er tillit den største utfordringa.

– Når vi kommer til det punktet at folk faktisk tør å si hvor mye de har tatt ute, og synes det er greit at vi setter ned dosen i forhold til det, da har vi oppnådd en tillit. 

Men å komme dit tar veldig lang tid. Dette er folk som har stor mistillit til hele systemet, og som er så vant til at de er nødt til å juge fordi det de driver på med er illegalt, forklarer sykepleieren. 

– Mistilliten og stigmaet de har levd med lenge gjør at de blir mindre mottakelige for behandling. Det gjør det vanskeligere for oss å behandle dem. Politikerne må ta inn over seg at kriminalisering er kontraproduktivt i forhold til å hjelpe folk med en ruslidelse.

– Alle sier at de mest slitne rusbrukerne skal få helsehjelp. Samtidig tror mange at det at rusmidler er ulovlig beskytter ungdom?

– Det er å sette ting på hodet. En del ungdom eksperimenterer med rus, og har gjort det i alle tider. Kriminalisering påfører bare ungdom flere problemer og mer stigma. De blir sittende mer fast.

GATERUS: I Oslo er Storgata et samlingssted for rusavhengige

Kathrine Geard

Tror ikke på avskrekking

Grande tror heller ikke at mange avstår fra å prøve rusmidler fordi det er illegalt.

– Ingenting jeg har sett i mitt 54 år lange liv tyder på at det er noe hold i det argumentet. Det vil alltid være ungdom som eksperimenterer med hasj og diverse. Og det vil alltid være noen av dem som får større problemer enn andre. 

Årsaken kan være at de har psykiske problemer eller andre ting i livet som gjør at dette til sammen blir for mye. 

– Da blir det kriminelle ofte det som får det til å tippe enda mer over i noe som er uhåndterbart.

Må bli tydeligere

Lønnå tror heller ikke avkriminalisering vil føre til økt bruk blant ungdom.

– Jeg har mye klinisk erfaring med unge rusavhengige. Gjennom 15 år som sykepleier har jeg ikke sett at straff har ført til positive endringer i deres rusmønster. Å vente på en rettssak for eksempel, bidrar heller til en nedadgående spiral av selvskadende atferd. Lønnå mener den rødgrønne regjeringen nå må ta ansvar å komme med konkrete tiltak på rusfeltet.

– Jeg mener det er riktig av Fagforbundet å støtte rødgrønn side, men det blir vanskelig å drive valgkamp blant fagfolk når det er så ullent og vagt hva de står for på rusfeltet. Jeg frykter vi kan miste velgere til høyresida som var tydelige i dette spørsmålet.