Sendes på anbud
Usikker framtid når sykehjem privatiseres: – Ikke glem oss, ber ansatte
Når Rose Anne Catura går hjem fra nattevakt på Uranienborghjemmet i morgen tidlig, går omsorgsinvestorene på jobb. De regner på fortjenesten av å drive arbeidsplassen hennes.
Private konkurrerer om arbeidsplassen til tillitsvalgt Emir Avdic og Dragana Studen ved Uranienborghjemmet.
Werner Juvik
ola.tommeras@fagbladet.no
Det går et tungt sukk gjennom den lille gruppen av ansatte en sein kveld på Uranienborghjemmet i Oslo.
Fagbladet har akkurat spurt om framtiden. For nå er arbeidsplassen deres på anbud.
Rosé Anne Catura går gjennom journalene fra dag- og kveldsvakt.
Werner Juvik
Uranienborghjemmet er ett av fire sykehjem som det nye byrådet privatiserer etter at forrige byråd reverserte kommersialiseringen i eldreomsorgen.
Anbudsdokumentene er nå ute. Konkurransen er i gang.
Sikret første år
Uranienborghjemmet har vært på anbud før. Aleris, senere Stendi, var arbeidsgiver fra 2011 til 2019. Da sakket lønna alvorlig akterut.
Etter åtte år hadde mange et sprik på mer enn hundre tusen kroner i årslønn sammenlignet med kolleger som ble værende i kommunen. Pensjonsavtalen var vesentlig dårligere. Vakttilleggene under det halve.
Dagens lønnsbetingelser følger med på grunn av krav om virksomhetsoverdragelse, men det er bare fram til tariffavtalen går ut. Det skjer i april 2026, om lag ett år etter at overdragelsen vil skje.
Tjenesteytingsavtalen i anbudsdokumentene – avtalen mellom framtidig vinner av konkurransen og kommunen – inneholder ingen krav til lønn og pensjon etter at nåværende avtale går ut.
Dette selv om nåværende helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkunc lovte å sørge for at lønn og pensjon var sikret i hele anbudsperioden. Nå sier han til Fagbladet:
– Jeg verken kan eller vil blande meg inn i avtaler mellom partene i arbeidslivet.
– Vi gjør og må gjøre jobben uansett hvem som blir arbeidsgiver, uansett hva som skjer med lønn og pensjon, sier Dragana Studen.
Werner Juvik
Umulig løfte å holde
– Et svik, sa fagforeningene allerede i valgkampen.
– Et slikt løfte vil det være umulig å holde, gjentok leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, gang på gang.
Hun fikk rett i det, men de ansatte Fagbladet møter på Uranienborg er ikke like sinte som sentrale tillitsvalgte. De er oppgitt, men mest opptatt av å holde god kvalitet på jobben og omsorg for de eldre, selv når de må løpe gjennom vakta.
Kveldsvaktene Dragana Studen og Alisa Mustacevic har blitt igjen etter vakt for å snakke med Fagbladet. Nattvakt og plasstillitsvalgt Emir Avdic kommer tidligere. For når klokka slår og vakta er i gang, da er det ingen ledige minutter for intervju.
– Viktig å jobbe for at ikke flere sykehjem settes ut på konkurranse til private, mener plasstillitsvalgt Emir Avdic.
Werner Juvik
• Gikk opp 220.000 i lønn da kommunen overtok.
Tenker på beboerne
– Du vet, vi må på jobb og vi må gjøre den akkurat like godt uansett hva framtiden bringer, uansett hvem som vinner konkurransen, uansett hvem som blir vår arbeidsgiver, uansett hva som skjer med lønna vår, uansett hva vi taper pensjon. Det er beboerne våre og omsorgen for dem vi tenker på, sier Dragana Studen. Hun er akkurat ferdig med en hektisk kveldsvakt. Det er en knapp time til midnatt.
– Vi løper hele dagen. Det er ikke tid og overskudd til å bekymre oss om lønnsutvikling og framtid, sier kollega Alisa Mustacevic, som også er verneombud på arbeidsplassen og har mye å si om arbeidsvilkår.
Kala Navaratnadajah går runden på sin post. – Her skal jeg bli uansett, sier hun.
Werner Juvik
– Ikke glem oss
– Vi ber om at Fagforbundet ikke glemmer oss, men presser på den som blir vår nye arbeidsgiver, selv om Fagforbundet ikke har innflytelse på deres tariffer, sier Studen.
Kollegene nikker samtykkende.
Høyre varslet allerede i valgkampen at de ville slippe kommersielle aktører tilbake i eldreomsorgen.
Da hadde det rødgrønne byrådet akkurat rukket å ta 14 sykehjem tilbake i egenregi eller i drift med ideelle organisasjoner.
Velgerne ble lovet at ansattes lønn skulle sikres i hele anbudsperioden. Fagforbundet påpekte at et slikt løfte er umulig. Det viste det seg også å være. I så fall måtte byråden ha diktert oppgjør mellom partene.
Fagbladet tar opp løftene fra valgkampen på pauserommet, men det møtes med skuldertrekk.
Dragana Studen og verneombud Alisa Mustacevic er ferdige med kveldsvakta. – Vi har ikke tid til å bekymre oss. Vi løper hele dagen.
Werner Juvik
Gikk opp 220.000 kroner
Emir Avdics årslønn føyk opp med hele 220.000 kroner da kommunen overtok, dels på grunn av høyere grunnlønn og nær dobbelt så høye tillegg, men også fordi kommunen godkjente hans ansiennitet fra hjemlandet Bosnia.
De andre lå mer enn 100.000 kroner under kolleger i kommunalt drevne sykehjem, og fikk solide lønnshopp da kommunen tok sykehjemmet tilbake i egenregi.
Nå kan det gå andre veien igjen.
For høyt press
Verneombud Alisa Mustacevic gikk selv opp 120.000 kroner i lønn da kommunen overtok, men er ikke bare glad i dagens arbeidsgiver.
– Det er for høyt press. Vi tjener mer enn før, men så løper vi også mer. Vår ledelse får stadig krav om innsparinger fra kommunen. Vi har bedre pensjonsavtale, men holder vi så lenge som til pensjonsalder? spør hun.
– Derfor er jeg ikke kun negativ, men heller litt ambivalent og avventende til privatiseringen. Lønna har blitt mye bedre under kommunen, men arbeidsmengden har også økt. Sosiale sammenkomster for ansatte er fjernet. Søkelys på arbeidsmiljø mangler, mener hun.
– Blir det bedre med privat arbeidsgiver?
– Ikke nødvendigvis, men jeg har opplevd det bedre, og under kommunen nå mangler det mye når det kommer til arbeidsmiljø.
Nattvakt Rosé Anne Catura passer på.
Werner Juvik
Blir uansett
I pauserommet i etasjen under sitter påtroppende nattvakter Kala Navaratnadajah, Rosé Anne Catura og Delmia Khosravi.
– Jeg har vært her i snart tolv år og blir her til pensjonsalder uansett hvilken arbeidsgiver som kommer inn, sier Navaratnadajah, mens hennes yngre kollega Rosé Anne Catura er sikker i sin sak på det motsatte.
Hun er ikke interessert i å henge etter i lønnsutvikling og å få en dårligere pensjonsavtale.
– Jeg kommer til å se etter jobb på andre sykehjem, sier hun.
– Det er jo en fare for at flere sykehjem blir privatisert, og da kan det hende det blir nytteløst at man har byttet arbeidsplass, påpeker Delmia Khosravi.
– Jeg tror de fleste vil vente å se hva som kommer av avtaler i 2026, sier plasstillitsvalgt Emir Avdic.
Sørg for de andre
Brått reiser alle tre seg opp. Vakta er straks i gang. På vei gjennom korridorene til sine respektive poster prater vi videre om det å yte omsorg uansett hva som skjer.
– Vi kan ikke streike eller nekte å jobbe fordi sykehjemmet er på anbud. Vi må gjøre faget vårt og gi omsorg til beboerne. Det er for seint for oss. Nå er det viktig å sørge for at dette ikke skjer med flere sykehjem i Oslo, sier Avdic.