Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Ytterst på Fosen-halvøya har de et problem som mange kommuner nok kjenner seg igjen i:

Andelen ufaglærte i den vindblåste trønderkommunen er høy.

Rundt hver fjerde ansatt i helsesektoren er ufaglært. På enkelte vakter er det flere assistenter enn faglærte.

Men så kom en tidligere hovedtillitsvalgt på en idé – og hun solgte den inn til HR-sjefen og ledergruppa i kommunen.

– Alt lagt i hendene

Vibeke Berge hadde jobbet som ufaglært assistent siden 2016 da kommunen foreslo en ny ordning for å få ansatte til å ta fagbrev.

– Jeg fikk jo alt lagt i hendene, forteller Berge.

I litt under ett år ble hun og 25 andre assistenter undervist tre timer i uka av en ansatt i Ørland kommune, nemlig personalrådgiver Gunn Karin Olsen.

Undervisning foregikk i arbeidstiden, og alt av bøker og annet ble betalt for av arbeidsgiver.

– Opplæringen var så bra at jeg knapt leste i bøkene, for å være helt ærlig. Det føles som om jeg nesten ikke har løftet en finger, for Gunn Karin var så flink til å formidle det faglige, forteller Berge.

– Jeg hadde ikke klart det uten henne.

13 har fullført

Gunn Karin Olsen er nemlig ikke «bare» en personalrådgiver.

Berit Baumberger

Hun er utdannet hjelpepleier, men har jobbet med voksenopplæring i flere år. Hun har også vært hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og tatt en bachelor i yrkesfaglærerutdanning.

Olsen forteller:

– Vi satt med et stort assistentkorps som gjorde en glimrende jobb, men som vi ville gi et ekstra løft. Det handler både om å holde på de ansatte, men også om å heve det faglige, forteller Olsen.

Blant de 26 «elevene» som startet opp, var det et par med flyktningbakgrunn og fem menn. Så langt har 13 fullført fagbrev. 

– Kjempeopplegg

– Det er lenge siden jeg har gått på skole, så for meg var dette et kjempeopplegg, sier Berit Brandvik.

Jens Sundet hadde arbeidet i fire år som assistent da han tok fagbrevet.

PÅ SKOLEBENKEN: Jens Sundet og Berit Brandvik var en del av kullet.

Berit Baumberger

– Undervisningensformen var glimrende. Blant vi som deltok, var det kanskje noen som ikke var så skoleflinke i sin tid. Da er samtaler, drøftinger og praktiske eksempler en veldig god måte å lære på. Men det er klart vi var stressa foran fagprøven, sier Sundet.

Praktisk læring

Da Olsen får høre hvordan hennes innsats skrytes opp i skyene, svarer hun:

– Elevene visste hva de holdt på med, mange av dem etter flere år i helsesektoren! Men det var en litt blandet gruppe, og noen av dem måtte jobbe hardt, forteller Olsen.

Den yngste i gruppa var 21 år, den eldste var over 60.

– Vi gjorde utdanningen til «vår» og knyttet teorien opp til det de faktisk gjør på jobb. For eksempel går man ikke rundt og tenker på at man skal forebygge, men man gjør det hele tiden. Det kan være å unngå sykdom, sår, infeksjoner, fall og ensomhet. Man skjønner ikke helt hva man gjør, før man setter ord på det, sier Olsen.

PÅ JOBB: Jens Sundet har arbeidet i fire år ved omsorgsboligene på Soltunet. Han har også erfaring fra barnevern og psykiatri.

Berit Baumberger

Målet er å prøve ut systemet med fagbrev også for de som jobber i barnehager og i skole og SFO, forteller Olsen.

Prosjektet er også en del av arbeidet med å jobbe for heltid i kommunen. 

– Å gi egne ansatte mer kompetanse bidrar både til det – og å øke kvalitet på tjenestene, sier Olsen.

Karriereskifte

Berge er ikke den fødte helsefagarbeider. På videregående tok hun maskin og mek., som det het da.

– Jeg skulle bli «handy woman». Så endte jeg opp med å jobbe i 15 år med mat, blant annet i ferskvaredisken på Bunnpris, forteller Berge.

Det var ikke før i 2016, da hun skulle flytte tilbake til Fosen etter å ha bodd i Trondheim, at helsesektoren kom opp som alternativ yrkesvei.

– Jeg visste ikke engang at det var lov å arbeide med det uten utdannelse. Jobbmulighetene står jo ikke akkurat i kø når du ikke har utdanning, så jeg slo til på en assistentjobb, først i en 20,7-prosentstilling, sier Berge.

Siden da har hun stort sett jobbet 100 prosent på Soltunet, omsorgsboliger i tidligere Bjugn kommune, som nå er en del av Ørland.

HEIAGJENG: Fagforbundet i Ørland ved Ann-Berit Nervik.

Berit Baumberger

Etter at fagbrevet nå er i boks, er det ikke bare den økte lønna – cirka 37.000 i året – som er tilfredsstillende:

– Vi føler oss jo litt mer tatt vare på – og litt «viktigere» i jobben, når arbeidsgiver gjør dette. Vi drar jo ikke fra jobben nå, for å si det sånn, sier hun.

Sponset av Fagforbundet

Hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Ørland Ann-Berit Nervik er veldig glad for initiativet fra arbeidsgiver her.

– Det er et godt tiltak som vi er glade for at skal fortsette til neste år, sier Nervik.

Forbundet har sponset opplegget med 24.000 kroner.