Falsk skolefri
Det er vanskelig å bli flink på skolen hvis du heller reiser til syden eller på et lengre utenlandsopphold. Skolen bør være mer enn et sted man stikker innom når det passer.
odd.arne.olafsen@lomedia.no
I både gårsdagens og dagens utgave av Dagsavisen uttrykkes det politisk bekymring for at 14 000 minoritetsbarn i Oslo-skolen har språkproblemer og vedtak om særskilt norskopplæring fordi de ikke behersker norsk som læringsspråk. Det advares blant annet om at foreldre tar barna ut av skolen i lengre perioder for å reise utenlands. Det tas også til orde for at det bør innføres skoleplikt for elevene og stilles krav til minoritetsforeldre om å ta større ansvar for å lære barna norsk.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttrykker sterk bekymring for konsekvensene dette har for elevene og sender en oppfordring videre til foreldrene om først og fremst å tenke hva som er best for barna. Undersøkelser viser at minoritetsbarna ligger et helt år etter i sin språkutvikling ved skolestart. Halvorsen vil foreløpig ikke ta stilling til om det er nødvendig å skjerpe inn reglene. Det må hun likevel gjerne vurdere.
Å ta barna ut av skolen for kortere eller lengre tid er ikke et særlig minoritetsfenomen. Dessverre har jeg selv erfaring med den helnorske varianten av det. Over flere år hadde jeg anledning til å følge på tett hold barn på grunnskole- og ungdomsskoletrinnet i en kommune på det sentrale Østlandet. En rekke klassevenner av husets håpefulle og dermed hyppige gjester i hjemmet, der mange slet med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter både i å lese og skrive norsk, hadde en «uvane» innført av egne foreldre: Når høsten var i ferd med å gå over i vinter, ble de tatt to uker ut av skolen – rett og slett for en syden-tur. Det kunne også inntreffe i andre perioder av skoleåret. Ingen leksebøker med i bagasjen, og tap av kunnskaper de øvrige i klassen fikk med seg i mellomtiden. Det var heller ikke vanlig å prøve å ta det igjen i etterkant.
Disse ekstraferiene var så vidt utbredt i mange klasser at det virket nærmest som en nedfelt tradisjon. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at mostanden fra skoler og lærere var særlig utbredt. Den negative effekten dette må ha hatt for den jevne læringskurven også hos mange helnorske lever, er udiskutabel. Så kanskje likevel, Kristin Halvorsen, bør noen i hvert fall vurdere å stramme inn noen regelverk og fastsette visse pliktøvelser. Sånn bare for kunnskapsnivåets og ferdighetenes skyld?
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Pernille Vestengen
Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
