Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Mens 169 stortingsrepresentanter kjemper for å beholde plassen i storfamilien hvert 4. år, får Bodil Alvestad fortsette uavhengig av valgresultatet.

– Det er umulig å ikke være samfunns- og politisk interessert. Stedet vekker politisk engasjement, sier Alvestad.

– President! Den internasjonale finansuroen opptar oss alle. Mange er bekymret. Jeg forstår de som føler usikkerhet for hus og hjem, arbeid og inntekt.

«Nasjonens øyne» er rettet mot statsminister Jens Stoltenberg og åpningen av trontaledebatten, men utenfor stortingssalen går livet sin vante gang for ansatte på arbeidsplassen Stortinget.

– Jeg som er politisk interessert føler at jeg jobber midt i smørøyet, sier omviser Bjørn Erik Wenneberg i betjentseksjonen, en av de største gruppene på Stortinget. Han trives veldig godt. Stortinget har vært arbeidsplassen hans i 3,5 år. Wenneberg jobber mye som omviser for skoleklasser og veileder i MiniTinget, et interaktivt rollespill for videregående skoleklasser. Men denne dagen assisterer han møteledelsen. Han har forberedt salen og lagt ut papirer. Nå sitter han vakt utenfor og passer på at kun de som har adgang slipper inn i salen.

– Vi har utrolig mange funksjoner. Vi er poteter delux. Du kan spørre oss om alt – vi fikser. Det kan bli litt hektisk her av og til, sier Bodil Alvestad, leder for post- og servicesenteret.

Alvestad har jobbet på Stortinget siden 1999. Hun kom fra Posten.

– Servicesenteret drives nesten som et postkontor. Men vi selger til og med strømpebukser, og hjelper representanter med å sende julegavene deres hvis det er helt krise. Vi fikser som sagt det meste. Vi har så mange oppgaver og funksjoner, men det gjør også at arbeidsdagene sjelden er like, sier Alvestad og fortsetter:

– Alle på huset er nesten som en stor familie, om de er ansatte, politiske representanter, rådgivere eller sekretærer – det spiller stort sett ingen rolle.

– Det er som å være del av en stor familie, på godt og vondt. Vi blir veldig glad i hverandre. Kollegaene blir venner.

Stortinget er i så tilfelle en storfamilie: I administrasjonen jobber det cirka 430, og i tillegg til 169 representanter, er det 150 sekretærer og rådgivere i partigruppene. Alle disse trenger plass. Stor- tingets bygningsmasse har fem forskjellige adresser. Bygg er flettet sammen med ganger både over og under jorda. Det er lett å rote seg bort i labyrinten.

Mens Stoltenberg fortsetter sin tale i stortingssalen, entrer elever talerstolen på MiniTinget i kjelleren.

– Dere er nå i stortingssalen, der den muntlige spørretimen pågår. Vet dere hva det er? Veileder Jens Koller får et unisont nei fra elevene, som er midt inne i et tre timer langt rollespill.

– Det er som regel en veldig hyggelig arbeidsoppgave, og dette er en fin gruppe. Inntrykket er at elever stort sett er interessert i det som skjer på Stortinget, sier Kristine Eknes som leder rollespillet for elevene denne dagen.

Lav musikk står på i et annet rom i kjelleren. Renholder Chanahan Chuenchom tørker svette av treningsapparatene og gjør dem klare til bruk. Både politiske representanter og ansatte kan trene her. Ansatte har anledning til å trene i arbeidstiden, en halv time to ganger i uka. Det setter sekretær for Presidentskapet, Jorunn Olsen stor pris på. Hun trener gjerne på morgenene. Utover dagen har hun ikke tid. Olsen har jobbet på Stortinget siden 1981.

– Det er en veldig trivelig arbeidsplass. De er flinke til å ta vare på oss. Vi jobber med frihet under ansvar. Det er rent og pent her. Vi får god oppfølging av bedriftshelsetjenesten, og hvis det er noe å sette fingeren på så har vi alltids noen å snakke med, sier Olsen.

Alvestad er en av dem de ansatte snakker med. Hun er i dag nestleder i NTL Stortinget. Tidligere har hun hatt de fl este vervene i foreningen, også ledervervet. Lederen av NTL Stortinget er frikjøpt en dag i uken. For øvrig skal fagforeningsarbeid utføres på fritiden. Som tillitsvalgt savner Alvestad en personalsjef med leder- og personalkompetanse. I dag forholder de seg til forvaltningssjefen som er direktørens høyre hånd.

– Som tillitsvalgt er den største utfordringen arbeidskonflikter. Jeg har ingen spesiell kompetanse på hvordan håndtere dem. Uten en personalsjef med erfaring og kompetanse på dette området, blir det ofte mye på oss tillitsvalgte. Og vi må ofte ta slike saker på sparket. Det er utfordrende, for vi mennesker er jo så forskjellige, sier Alvestad.

Stortingsrepresentantene fortsetter å entre talerstolen i Stortinget denne dagen. Men det kunne de trolig ikke gjort uten snekkerne Lars Olaf Nygård og Ivar Johansen. De har vært ansatt på Stortinget i henholdsvis 6 og 8,5 år, og holder til i «snekkerbua» i kjelleren. – Vi reparerer, reproduserer og lager spesialtilpasninger, forteller de to. Før jobbet de for private bedrifter.

– Det er veldig stor forskjell på å jobbe her og i det private næringsliv. Vi tar andre hensyn her. Og så er vi en del av en sammensatt arbeidsstokk, sier Nygård.

– Som vanlig snekker opplever man at kundene er kun opptatt av en ting – pris. Men på Stortinget handler det også om kvaliteten på produktet. Det settes i høysetet, sier Johansen.

Et par etasjer opp gjøres kantina klar til neste måltid. Salatbaren er visstnok veldig populær, også pizzaen på fredager.

– Den tør vi ikke ta vekk. Da tror jeg det blir streik på Stortinget, sier kafeterialeder Nina Wien med et smil. Hun har jobbet her i to år, og stortrives med miljøet og arbeidsbetingelsene.

– Jeg har jobbet steder der ikke alle hilste på alle, der enkelte følte seg for fine til å hilse på for eksempel renholdere. Men slik er det ikke her. Her hilser alle på alle, stort sett, sier Wien. De møter representantene på både gode og mindre gode dager.

– Vi føler oss jo litt fram. Noen ganger er representanter veldig stressa, da er det ikke alltid humøret og spøken sitter løst, sier Wien. Ifølge skiftleder og «veteran» Karin Hval er det mest moro etter klokka 02. Hun har opplevd stortingsdebatter som har vart til langt ut på morgenkvisten. Da er trøtte stortingsrepresentanter som alle andre – det meste blir morsomt. Mens stortingsrepresentanter kommer og går hvert 4. år, har Hval vært ansatt på Stortinget i 31 år. Arbeidshverdagen har endret seg, både på godt og vondt.

– Og stortingsrepresentantene hadde bedre tid før. I dag stresser de stort sett bare videre, sier hun.