Folk flest er imot postdirektivet
Borgerlig valgseier vil bety at EUs 3. postdirektiv, med fri konkurranse på posttjenester i Norge, kommer til å bli innført i løpet av 2014. Det har Høyre og Frp slått fast for lengst.
may.berg@lomedia.no
Frps Bård Hoksrud sier han er overbevist om at både ledelsen i Posten og de ansatte vil leve godt med at direktivet blir vedtatt. Høyres Trond Helleland kaller det «udramatisk» å liberalisere postmarkedet. Begge tar i tillegg til orde for nedsalg av statlig eierskap i Posten Norge. Høyre vil starte med å selge ut en tredjedel av Posten, Frp vil gjerne på børs med hele sulamitten.
Det er selvsagt ingen grunn til å bli forbauset over at høyresida tror på konkurransens velsignelse og markedets fortreffelighet. Og vi liker da markedet ganske godt selv? Det tar seg av så mangt; hvorfor ikke posttjenester?
Vi lar den hjemlige steinrøysa ligge, og flytter oss ut i Europa: I september samles UNI Europa Post og Logistikk, arbeidstakersammenslutningen for postansatte, til kongress i Portugal. Der burde kanskje Hoksrud og Helleland funnet seg enn plass på gjestebenken? Vi tror de kunne ha lært et og annet ved å lytte til dem som har levd med liberaliseringen i noen år.
Posten har begynt å synge sin svanesang, ikke bare i Norge, men over hele Europa. Ny teknologi erstatter brevpost, og postvolumene er nærmest i fritt fall. I EU-landene har finanskrisa forsterket nedgangen.
Postselskapene møter volumfallet og tapet av inntekter med oppsigelser, restrukturering, sentralisering og nye ansettelsesformer. Det blir stadig flere deltidsjobber og «selfemployed», det vil si kontraktører uten sikkerhetsnett. Og ettersom postsektoren er arbeidsintensiv, er det penger å hente i å kutte lønninger og forringe pensjonsrettigheter.
Regjeringene i Hellas, Portugal og Romania snakker om å selge sine postselskaper. I Portugal tjener et postbud mindre nå enn for 15 år siden, ifølge UNI. I Italia får ikke postansatte overtidsbetalt lenger, lønningene synker og stadig flere jobber deltid, forteller UNI.
I gamle dager brukte selskapene overskuddet fra den lønnsomme delen av postmarkedet til å finansiere de ulønnsomme tjenestene. Der er Norge fortsatt. I det liberaliserte postmarkedet slåss private selskaper om «indrefiletene», og tar ut overskuddet som finnes i den lønnsomme delen av markedet. De som har ansvaret for den ulønnsomme delen av markedet, driver med underskudd. Og, som UNI påpeker, da går regninga til skattebetalerne.
I et kriserammet Europa, kommer ikke gode posttjenester veldig høyt på prioriteringslista. Følgen er, påpeker UNI, dårligere posttjenester. Det vil si færre omdelingsdager og stengte postkontor. Og oppsigelser av ansatte. EU har snakket om å lage kompensasjonsfond for å finansiere de ulønnsomme tjenestene. De har man ennå ikke klart å stable på beina.
Nederland har i flere år vært et skrekkens eksempel på hva liberaliseringen av postmarkedet fører til, med sultelønninger, mini-jobber og stadig synkende kvalitet på posttjenestene. Etter noen år med konkurranse, finnes det ikke lenger et selskap i Nederland som er i stand til å drive landsomfattende postdistribusjon. Og det i et land som er på størrelse med Nordland fylke, med verdens fjerde største befolkningstetthet.
Det er lett å overføre erfaringene UNI oppsummerer fra Europa til Norge. Og scenariet rimer dårlig med Hoksrud og Hellelands lettvinte og ubekymrede betraktninger om godene ved et liberalisert postmarked.
Postkom har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at det er bred motstand mot postdirektivet i befolkningen og blant lokalpolitikere landet rundt. Hvorfor ikke lytte til folk flest, Hoksrud og Helleland?
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB